Gaupe | WWF Norway


 
	© Baard Næss

Gaupe

  • Vitenskapelig navn

    Lynx lynx

  • Leveområder

    Nord- og Mellom-Europa til Øst-Asia

  • Størrelse

    Opptil 1,2 m

  • Vekt

    Hann: Opptil 25 kg, Hunn: Omtrent 17 kg

  • Populasjon i Norge 2016

    Ca. 310 individer (52 registrerte familiegrupper)

    Les mer om bestandstallene for 2016 her

  • Populasjon i Norge 2015

    Ca. 350 individer (60,5 registrerte familiegrupper)

  • Tilstand i Norge

    Norsk rødliste: Sterkt truet (EN)

  • Tilstand internasjonalt

    IUCN Rødliste: Livskraftig (LC)

 
	© WWF-Norge
© WWF-Norge

Vårt eneste ville kattedyr

Gaupa er myteomspunnet fra gammelt av og sterkt truet av utryddelse i våre dager.

Overvåkingen av gaupe i regi av Rovdata viser at det var 52 familiegrupper av gaupe i Norge i 2016, noe som tilsvarer om lag 310 individer av gaupe. Det er en dramatisk nedgang fra 2015, og er det laveste antallet som er registrert siden 2004.

Gaupa er registrert som sterkt truet på Norsk rødliste for arter 2015 – i likhet med bjørn og jerv. I tillegg har jakten på det sjeldne kattedyret vært så omfattende at gaupa de siste fire årene har ligget under det lave bestandsmålet fastsatt av Stortinget.

Til tross for dette, har Miljødirektoratet bestemt at gaupe fortsatt skal være en jaktbar art i den nye jaktforskriften.

– Vi kan ikke se at Miljødirektoratet har noen faglige argumenter for at gaupe skal være en jaktbar art i Norge, sier Karoline Andaur, nestleder i WWF-Norge.

Les mer her: – Uforståelig av Miljødirektoratet å tillate gaupejakt
 

1. februar starter gaupejakta

– Det er alvorlig at norske myndigheter godkjenner omfattende gaupejakt når gaupebestanden er hele 20 prosent mindre enn det Stortinget har bestemt. Denne jakten burde vært stoppet slik at bestanden fikk bygget seg opp igjen, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.

Les mer her: Regjeringen trosser miljøråd – tillater stor gaupejakt

Gaupe har lenge vært oppført som sårbar på Norsk rødliste for arter, men på grunn av den forverrede bestandssituasjonen i både Norge og Sverige ble den oppgradert til sterkt truet (EN) i 2015. Skal vi sikre at vi har gaupe i norsk natur også i framtiden, må bestandsmålet økes og jakten stanses!

Fagansvarlig

  • Sverre Lundemo

    Rådgiver, naturmangfold/ Advisor, Biodiversity/ Norwegian Forest and Wildlife

    WWF-Norway

 
	© Anita Price
© Anita Price
 
	© Erik Frøystein
© Erik Frøystein

Gaupas liv

Gaupa er en utrettelig vandrer og kan godt gå to-tre mil i løpet av et døgn. Voksne dyr ferdes stort sett alene, bortsett fra i parringstida i februar-april. Gaupa er nattaktiv og om dagen holder den seg mest i ro, gjerne på et sted med god oversikt. Den er veldig sky, og godt kamuflert, så den er vanskelig å få øye på.

Gaupa hevder territorium og patruljerer dette etter faste vandringsruter, men området er gjerne så stort at det ikke lar seg gjøre å ha full oversikt. Territoriehevdingen er derfor mest aktuell i det området dyret befinner seg til enhver tid, og området markeres med urin, luktflekker, kloremerker o.l.

Gaupa blir kjønnsmoden i 2-3 årsalderen. Hunnen går drektig i 60-70 dager, og får vanligvis to til tre unger i tidsrommet midten av mai til midten av juni. Hunnen lager ikke noe eget hi når hun skal føde, men benytter seg av eksisterende hulrom under en veltet rot, i ei steinur eller i et gammelt revehi.

De nyfødte ungene veier omkring 350 gram. De er blinde de første 10-12 dagene og kan ikke trekke inn klørne. Pelsen deres er mørk på ryggen, lysere på siden og gråaktig på buken. Dette gjør dem vanskelig å få øye på inne i det mørke hiet, noe som er en stor fordel når moren må forlate hiet for å jakte. Moren forlater ungene bare i kort perioder den første tida, men senere varer jaktturene i mange timer.

Ungene tar sine første skritt utenfor hiet når de er rundt fire uker gamle. Moren lokker dem ut i starten, men senere er de utenfor hiet også når de er alene. Ungene lever utelukkende på morsmelk til de er to måneder gamle, men de fortsetter å die helt til de er fem måneder.

Moren er alene om foreldreansvaret. Det er derfor en fordel at hun er i et område hvor det er godt med mat, slik at hun kan skaffe nok føde både til seg selv og ungene. Når ungene er fem måneder gamle er de like store som voksne gauper, og de blir med mor på jaktturer - i første omgang for å lære. Men mot slutten av sitt første leveår skal de kunne klare å nedlegge sitt eget rådyr. Likevel følger de moren helt til hun får sitt neste kull.
 
	© Erik Frøystein
© Erik Frøystein

Hisjekk utført av NINA (Norsk institutt for naturforskning) i forbindelse med gaupetelling for noen år siden. 

Habitat og utbredelse

Gaupa lever i hovedsak i nordlige deler av Eurasia, fra Skandinavia til Sibir. Det finnes også spredte forekomster i Sentral- og Øst-Europa.

Gaupa lever i løv- og barskog over hele landet, unntatt på Vestlandet. Den går ofte i bratt og ulendt terreng. Størrelsen på gaupas leveområder varierer mye; en hunngaupe med unger har vanligvis et område på ca. 500 kvadratkilometer, mens enslige hanner kan ha et opptil tre ganger så stort leveområde.

På første halvdel av 1800-tallet var gaupa utbredt over store deler av landet, men bestanden ble kraftig redusert etter at det ble innført skuddpremie på arten i 1845. På 1930-tallet var gaupa nesten utryddet i Norge, men senere har arten økt i mengde og utbredelse. Etter 1994 har det vært gjennomført kvotejakt på gaupe i hele landet.

Det nasjonale bestandsmålet for gaupe er på 65 årlige ynglinger, med delmål for de ulike forvaltningsregionene. I 2016 ble bestanden estimert til å være på omtrent 350 dyr, noe som tilsvarer ca. 52 familiegrupper.
Gaupe
Lynx lynx
Rovdyr 
	© Kjetil Kolbjornsrud
© Kjetil Kolbjornsrud

Kjennetegn

Gaupa har rødbrun pels med svarte flekker i varierende antall. Pelsen skifter farge om våren og høsten. Om sommeren er den rødgrå og om vinteren er den gråhvit. Flekkene er synlig hele året, men flekkmønster og farge varierer i ulike geografiske områder.

Tidligere skilte en mellom følgende gauper, avhengig av flekkmønster:
  • "Kattegaupe": Tre rader med flekker på ryggen og mye flekker ellers på kroppen.
  • "Revegaupe": Flekker bare på føttene.
  • "Ulvegaupe": To rader med flekker på ryggen og lite flekker ellers på kroppen.

På de spisse ørene har den svarte hårdusker. Den har en kort hale og kraftig kinnskjegg. Gaupa er kraftig, og kan bli opptil 120 centimeter lang, 60-75 cm høy og veie opptil 25 kilo. Den er langbeint og har store poter utstyrt med lange klør som kan trekkes inn, akkurat som hos katten. På framføttene har den fem tær, mens den bare har fire på bakføttene.

Gaupa har en enorm spenst. Den kan hoppe fem meter langt og to meter rett opp i luften!

Det latinske navnet for gaupe, «lynx», har mest sannsynlig sitt opphav i et ord som betydde «lys», og som viste til gaupas lysende øyne. Som for andre katter vil øynene kunne oppleves som å gløde i mørket. Dette skyldes et reflekterende lag med vev bak netthinna. Som et speil vil det reflektere innkommende lys og slik øke lystilgangen til øyet. Dette gjør at kattedyr, men også hunder og flere andre virveldyr, blir bedre i stand til å se under dårlige lysforhold.
 
	© Nina Jensen / WWF-Norge
© Nina Jensen / WWF-Norge

Pantergaupe

I Spania og Portugal finner vi fetteren til gaupa vi har i Norge – nemlig pantergaupa! Bestanden av pantergaupe teller nå over 400 individer. Det er en markant framgang siden forrige telling i 2014, da antallet pantergaupe – også kalt spansk gaupe eller iberisk gaupe – var på 327. WWF har kjempet for bevaring av arten og dens leveområder i over ti år. Pantergaupa er fremdeles sterkt truet, men framgangen gir nytt håp om en livskraftig bestand!

Les mer om pantergaupene her.
 
	© WWF-Spain / Alfonso Moreno
© WWF-Spain / Alfonso Moreno

Kosthold

Gaupa er en opportunist i matveien. Det betyr at den har en rekke forskjellige byttedyr på menyen. Rådyr, hare, rein og sau, men også smågnagere og skogsfugl er dyr gaupa gjerne tar. Den er en smygjeger og sniker seg inn på byttet.

Den forfølger ikke byttet over lange avstander og gir heller opp hvis den ikke lykkes med en gang. Gaupa er imidlertid lynrask og lykkes oftere i sine jaktforsøk enn de andre rovdyrene i Norge. Den er den mest effektive jegeren i skogen - når vi ser bort fra mennesket.

Gaupa har et spesialisert tannsett som gjør at den effektivt kan avlive byttedyr. Er byttet mindre enn den selv, vil den avlive dyret med et bitt over nakken. Er derimot byttedyret større enn gaupa, vil den nesten alltid avlive det med et strupebitt - en effektiv avlivingsmetode. Byttedyret dør da raskt av sjokk og lammelser som følge av ødeleggelser av viktige nervesentre i strupen.
Gaupe 
Lynx lynx
Rovdyr 
	© Shutterstock / Kjetil Kolbjornsrud
© Shutterstock / Kjetil Kolbjornsrud

Trusler

Den norske gaupestammen er så liten at dyret anses for å være sterkt truet. Skal vi sikre at vi har gaupe i norsk natur også i framtiden, må bestandsmålet økes og jakten stanses!

Det er myndighetene som bestemmer hvor mange gauper det skal være i landet. Dette tallet, kalt bestandsmål, beskriver hvor mange kull med gaupeunger som skal fødes hvert år. I Norge er dette tallet 65 kull per år.

Til tross for at gaupe er sterkt truet og at antall gaupe ligger under bestandsmålet som er satt, tillater norske myndigheter jakt på det sterkt truede dyret. Les hva vi skrev om gaupejakten i november 2016 her: – Nei til jakt på 48 gauper!

WWF mener det bør være plass til flere gauper i norsk natur, så vi får en sunn og levedyktig bestand. Bli rovdyrfadder så støtter du arbeidet for å få dette til!
 
	© Hartmut Jungius / WWF
© Hartmut Jungius / WWF