Gaupe

Gaupa har rødbrun pels med svarte flekker i varierende antall. Pelsen skifter farge om våren og høsten. Om sommeren er den rødgrå og om vinteren er den gråhvit. Flekkene er synlig hele året, men flekkmønster og farge varierer i ulike geografiske områder. Tidligere skilte en mellom følgende gauper, avhengig av flekkmønster:

• "Kattegaupe": Tre rader med flekker på ryggen og mye flekker ellers på kroppen.
• "Revegaupe": Flekker bare på føttene.
• "Ulvegaupe": To rader med flekker på ryggen og lite flekker ellers på kroppen.

På de spisse ørene har den svarte hårdusker. Den har en kort hale og kraftig kinnskjegg. Gaupa er kraftig, og kan bli opptil 120 centimeter lang, 60-75 cm høy og veie opptil 25 kilo. Den er langbeint og har store poter utstyrt med lange klør som kan trekkes inn, akkurat som hos katten. På framføttene har den fem tær, mens den bare har fire på bakføttene.

Gaupa finnes i den nordlige delen av verden, fra skandinavia til Sibir, Kanada og nord i USA. Det finne sogså enkelte spredte forekomster av gaupe i sentral-Europa.

Gaupa lever i løv- og barskog over hele landet, unntatt på Vestlandet. Den foretrekker bratt og ulendt terreng. Størrelsen på gaupas leveområder varierer mye, men en hunngaupe med unger har vanligvis et område på 500 kvadratkilometer, mens enslige hanner har nesten tre ganger så stort leveområde.

I første halvdel av 1800-tallet var gaupa utbredt over store deler av landet. Bestanden avtok imidlertid kraftig etter at det ble innført skuddpremie på gaupa i 1845. På 1930-tallet var gaupa nesten utryddet i Norge. Senere har gaupa økt i mengde og utbredelse. Etter 1984 har det vært gjennomført kvotejakt på gaupe.

I dag finnes gaupa stort sett over hele landet. I 1996 var det 400-500 hundre gauper i Norge, men bestanden avtok deretter kraftig på grunn av jakt. I 2005 ble det registrert minimum 51-56 ynglinger, noe som tilsvarer 300-329 individer. Det nasjonale målet er på 65 årlige ynglinger.

Gaupa er en opportunist i matveien. Det betyr at den har en rekke forskjellige byttedyr på menyen. Rådyr, hare, rein og sau, men også smågnagere og skogsfugl er dyr gaupa gjerne tar. Den er en smygjeger og sniker seg inn på byttet. Den forfølger ikke byttet over lange avstander og gir heller opp hvis den ikke lykkes med en gang. Gaupa er imidlertid lynrask og lykkes oftere i sine jaktforsøk enn de andre rovdyrene i Norge. Den er den mest effektive jegeren i skogen - når vi ser bort fra mennesket.

Gaupa har et spesialisert tannsett som gjør at den effektivt kan avlive byttedyr. Er byttet mindre enn den selv, vil den avlive dyret med et bitt over nakken. Er derimot byttedyret større enn gaupa, vil den nesten alltid avlive det med et strupebitt - en effektiv avlivingsmetode. Byttedyret dør da raskt av sjokk og lammelser som følge av ødeleggelser av viktige nervesentre i strupen.

Gaupene er utrettelige vandrere og kan godt gå 2-3 mil i løpet av et døgn. De er veldig sky og det er derfor vanskelig å få øye på dem. Voksne dyr ferdes stort sett alene, bortsett fra i parringstida i februar-april. Gauper blir kjønnsmodne i 2-3 årsalderen. Gaupehunnen går drektig i 60-70 dager, og får vanligvis 2-3 unger i tidsrommet midten av mai til midten av juni. Hunnen lager ikke noe eget hi hvor hun føder, men bruker et gammelt revehi eller finner seg en hole under en rotvelt eller i ei steinur.

De nyfødte ungene veier omkring 350 gram. De er blinde de første 10-12 dagene og kan ikke trekke inn klørne. Pelsen deres er mørk på ryggen, lysere på siden og gråaktig på buken. Dette gjør dem vanskelig å få øye på inne i det mørke hiet - en stor fordel når moren må forlate hiet for å jakte. Moren forlater ungene bare noen få minutter til å begynne med, men etter hvert varer turene mange timer. Ungene tar sine første skritt utenfor hiet når de er rundt fire uker gamle. Moren lokker dem ut i starten, men senere er de utenfor hiet også når de er alene. Ungene lever utelukkende på morsmelk til de er to månender gamle, men de fortsetter å die helt til de er fem måneder. Moren er alene om foreldreansvaret. Det er derfor en fordel at hun er i et område hvor det er godt med mat, slik at hun kan skaffe nok føde både til seg selv og ungene. Når ungene er fem måneder, er det like store som voksne gauper, og de blir med mor på jaktturer - i første omgang for å lære. Men mot slutten av sitt første leveår, klarer de å nedlegge sitt eget rådyr. Likevel følger de moren helt til hun får sitt neste kull.

Gaupa hevder territorium, men området er gjerne så stort at det ikke lar seg gjøre å holde full oversikt. Territoriehevdingen er derfor mest aktuell i det området dyret befinner seg til enhver tid. Området markeres med urin, luktflekker, klorisp o.l. Markeringene fungerer også som kommunikasjonsmiddel. Territorieområdet patruljeres etter faste vandringsruter. Gaupa er nattaktiv. Om dagen holder den seg mest i ro, gjerne på et sted med god oversikt.

En gaupe kan bli opp til 17 år gammel.