Brunbjørn | WWF Norway


 
	© Wild Wonders of Europe /Widstrand / WWF

Bjørn

  • Vitenskapelig navn

    Ursus arctos

  • Habitat og utbredelse

    Brunbjørnen finnes i Nord-Amerika, Nord-Europa og i Asia. Den lever på gresstepper, i ørken, i temperert skog og i fjell.

  • Vekt

    Hann 100-300 kg, hunn 60-200 kg

  • Populasjon i Norge 2016

    Minimum 125 (51 hunner, 74 hanner)

    Bestandsstatus fra Rovdata

  • Populasjon i Norge 2015

    Minimum 128 (53 hunner, 75 hanner)

    Bestandstall fra Rovdata

  • Tilstand i Norge

    Norsk rødliste: Sterkt truet (EN)

  • Tilstand internasjonalt

    IUCN Rødliste: Livskraftig (LC)

rovdyrfadder bjørn 
	© WWF-Norge
Bjørn, gaupe, jerv og ulv har en viktig plass i norsk natur. Bli rovdyrfadder!
© WWF-Norge

Bjørnens liv

En bjørn kan bli opptil 30 år gammel. Bjørner lever det meste av livet alene, bortsett fra i parringstiden og når binna har unger.

Bjørnene vandrer mye og langt. En voksen hann kan gå 25 kilometer på ett døgn. Eldre hanner driver på denne måten "oppsyn" med reviret sitt. Unge hanner kan vandre langt for å finne eget revir; en hannbjørn som ble påvist i Selbu i Sør-Trøndelag sommeren 2009, ble høsten etter registrert i Tokke i Telemark.

Hver høst graver bjørnen seg et nytt hi der den tilbringer vinteren i vintersøvn. Hiet er som regel i en utgravd maurtue, under en trerot eller i en jordbakke. Det å ligge i hi er en strategi bjørnen har for å overleve vinteren, da det er lite mat og tøffe forhold ute i naturen. Under vintersøvnen senkes hjertefrekvensen, kroppstemperaturen reduseres til ca. 33 grader, produksjonen av urin opphører og fordøyelsessystemet stopper. I snitt mister bjørnene mellom 22 og 40 prosent av kroppsvekten sin mens de ligger i hi. Slik sparer dyret energi. Dette er nødvendig, da bjørnen verken tar til seg mat eller drikke i denne perioden. Den lever kun på fettreservenene som den opparbeidet seg om høsten.

Når bjørn våkner om våren, er den tynn og omtåket. Da begynner den raskt å lete etter mat, og etter noen dager er den som regel tilbake i form.

En binne går drektig i 9 uker, og får 1-4 unger (vanligvis 2-3 unger). En hannbjørn som møter en hunnbjørn med unger, kan drepe ungene for å få hunnen i brunst igjen og pare seg med henne.

Bjørneungene kan gå sammen med binna 1-2 år, og binna kan derfor ikke føde nye unger oftere enn hvert andre eller tredje år. Når bjørneungene er store nok til å klare seg selv vil de unge binnene oftest etablere seg i nærheten av området som moren har brukt, mens de unge hannbjørnene vil vandre betydelig lenger av gårde for å finne seg egne territorier.

Fagansvarlig

  • Sverre Lundemo

    Rådgiver, naturmangfold/ Advisor, Biodiversity/ Norwegian Forest and Wildlife

    WWF-Norway

 
	© Villmarksfotografen Tommy Solberg
© Villmarksfotografen Tommy Solberg

Habitat og utbredelse

Brunbjørnen finnes i Nord-Amerika, Nord-Europa og i Asia. Den lever i steppelandskap, i ørken, i temperert skog og i fjell. Brunbjørnen trenger store og relativt inngrepsfrie naturområder.

I Norge levde det tidligere brunbjørn over så og si over hele landet, med de største bestandene på Nordvestlandet, i Telemark og Agder. På midten av 1800-tallet fantes det omlag 3000 bjørner i Norge.Innføring av skuddpremier fra og med 1845 førte til at det ble jaktet hardt på bjørn, og i 1850-60 ble det skutt 200 - 300 bjørn per år. Skuddpremieordningen varte fram til 1932, da ble bjørnen fredet mot hi-jakt. I 1973 ble bjørnen totalfredet i Norge. Da hadde bjørnen vært så godt som utryddet siden før krigen.

I dag har vi omtrent 150 brunbjørner i Norge. Disse lever i grensetraktene mot Sverige og utgjør ytterkanten av bestanden som finnes i Skandinavia, Finland og de vestlige deler av Russland.
 
	© Villmarksfotografen Tommy Solberg
© Villmarksfotografen Tommy Solberg

Kjennetegn

Brunbjørn er den nest vanligste bjørnearten i verden og har det største utbredelsesområdet, mens totalbestanden av svartbjørn er høyere. Arten kan deles inn i en rekke underarter, deriblant grizzlybjørn. I tillegg er brunbjørn nært beslektet med isbjørn, og DNA-analyser har vist at disse artene ble separert så nylig som 300 000 - 500 000 år siden.

Pelsen kan variere fra lysebrun til svart, men er vanligvis mørkebrun. Pelsen har lange dekkhår med hvite spisser. Hunner og hanner er omtrent like lange, men hannene kan veie dobbelt så mye som hunnene.

De ulike underartene av brunbjørn kan variere i størrelse, der de største individene fra nordvestre Nord-Amerika kan veie opp mot 750 kilo. I den skandinaviske bestanden veier hunnene vanligvis 60-200 kilo og hannene 100-300 kilo.

Visste du at å løpe fra en brunbjørn er en svært dårlig idé, da den er uhyre rask på korte avstander? Verdens raskeste mann ville fortsatt ha igjen 30 meter i et 100-metersløp, i det bjørnen krysset målstreken. Den har en topphastighet på 50–60 km/t.
 
	© Villmarksfotografen Tommy Solberg
© Villmarksfotografen Tommy Solberg

Kosthold

Brunbjørnen er en alteter, men lever hovedsaklig av plantebasert kost. Hele 95 prosent av kostholdet består av røtter, gress, løk, rotknoller, bær og nøtter. Men brunbjørnen spiser også hjortedyr, sau, fisk og insekter.

Bjørnens kost varierer gjennom året. Om våren når bjørnen kommer ut av hiet, er maur en viktig del av dietten, i tillegg til fjorårsbær og åtsel. Hvis muligheten byr seg vil den også jakte elg, men den er da avhengig av skaresnø. I mai-juni har det vist seg at elgkalver er særlig utsatt - bjørnen brukes sin gode luktesans til å spore opp kalver som trykker i lyng og gress. Om sommeren er urter og maur en dominerende del av føden. Når høsten kommer, lever bjørnen hovedsaklig av larver av veps og humler i tillegg til bær. Dette er næringsrik mat, som kommer godt med når fettreservene skal bygges opp foran den lange vintersøvnen.
 
	© Villmarksfotografen Tommy Solberg
© Villmarksfotografen Tommy Solberg

Trusler

Bjørnen er velkjent fra historier, fabler og folkeeventyr, men den er allikevel sterk truet av utryddelse i Norge. I 2015 ble det bare blitt påvist 128 bjørn. Norske myndigheter har bestemt at det skal være mer enn dobbelt så mange kull med bjørneunger som det vi har i dag.

Skal den norske bjørnebestanden øke, er vi helt avhengige av at flere binner (hunnbjørner) finner veien fra Sverige og over til Norge. Den største trusselen mot at bestanden skal vokse, er for stor jakt på svensk side av grensen. Samtidig gjør dette at for mange skadefellinger på norsk side også er en trussel.

– Det skytes for mange bjørn i Norge. Det er uforsvarlig å gi så mange fellingstillatelser på en art som er sterkt truet av utryddelse og har en negativ bestandsutvikling. Samtidig må norske myndigheter igangsette et samarbeid med Sverige for å spare flere bjørner på svensk side, sier WWF-Norges rovdyrekspert Sverre Lundemo.

Rovdata melder at det i 2016 ble påvist minst 125 brunbjørner i Norge. Les mer hos Rovdata.

Vi i WWF jobber for at vi skal få en livskraftig bjørnebestand. Vil du hjelpe oss? Som rovdyrfadder bidrar du til å bevare norske rovdyr. Du gir dem en stemme de trenger for at de skal å få lov til å leve i norsk natur, og du sørger med det for at naturen blir litt villere. Bli rovdyrfadder!
Bjørn 
	© Tommy Solberg
© Tommy Solberg
Stadig færre bjørner i norsk natur
Ikke siden målingene startet i 2009 har det vært registrert så få bjørner i Norge.
Les hele saken fra 2016 her.