Truede fiskeslag: Buycott - ikke boikott!

Undersøkelser viser at folk som forbereder seg på at ulykker kan skje, er de som gjerne overlever når ulykken først er ute. Forbereder man seg på en krise, er den med andre ord lettere å takle. WWFs sjømatkampanje og inndeling av fiskeslag i kategoriene; grønt (spis), gult (still spørsmål) og rødt (styr unna), er basert på dette føre-var-prinsippet.

Ikke et uuttømmelig spisskammer
WWF mener at alle har et ansvar for å sikre at det finnes fisk i havet også for kommende generasjoner. Vi har verken råd eller tid til å tro at havet er et uuttømmelig spisskammer. De siste femti årene har det vært en kraftig økning i fisket, og i følge FNs Landbruks- og matvareorganisasjon (FAO) ble det i 2005 tatt oppimot 95 millioner tonn fisk fra verdenshavene. Den kraftige økningen av kommersielt fiske har ført til at 75 prosent av fiskebestandene i verden er fullt utnyttet, overutnyttet eller har kollapset.

For å bidra til en økt bevissthet om hvilke arter som man kan spise med god samvittighet og hvilke som er spesielt sårbare, og for å redusere etterspørselen etter truede skalldyr- og fiskeslag, har WWF laget en forbrukerguide om fisk og skalldyr. Vi ønsker at norske forbrukere skal kjøpe og spise ”miljøriktig” fisk (=buycott). Vi oppfordrer med andre ord ikke til en boikott, slik enkelte meningsmotstandere hevder, men til at folk skal ta bevisste valg. Her er guiden et hjelpemiddel.

WWFs kampanje er basert på fakta og vitenskap
I forbindelse med denne kampanjen har flere beskyldt oss for ikke å vite hva vi snakker om, og at vi ikke er tilstrekkelig vitenskapelige. Å følge føre-var-prinsippet kommer ikke i konflikt med det å være etterrettelig. WWF har gjennom mange år vist at vi er en seriøs aktør med stor troverdighet - både i Norge og ellers i verden. Det forplikter å være verdens største naturvernorganisasjon. Til og med Fiskeriministeren bruker WWF som sannhetsvitne…

Det er en del av vår policy å ha en tett og god dialog med de miljøene vi arbeider i forhold til, inkludert norsk fiskerinæring. Vår kategorisering av artene i grønt, gult og rødt er basert på en felles metode som er utviklet i samarbeid med NorthSea Foundation og Marine Conservation Society, for å sikre at de samme rådene gis på tvers av landegrenser. WWF har utgitt sjømatguider i en rekke land over flere år. Den norske guiden er basert på vitenskaplig informasjon fra Artsdatabanken og Havforskningsinstituttet.

Kveite og kysttorsk
Kveite står på internasjonal rødliste som sterkt truet. På norsk rødliste har kveite status nært truet. Vurderingen er basert på norsk fangststatistikk i løpet av de siste 45 år, som viser en reduksjon i fangstene på hele 70-80 prosent, noe som blir tolket som en tilsvarende nedgang i bestanden. Nord for Stad har bestanden riktignok tatt seg opp de siste ti år, mens sør for Stad har bestanden flatet ut på et svært lavt nivå etter 1995. Kveite er svært følsom for overfiske ved at den er stedbunden, vokser langsomt og blir sent kjønnsmoden. Når det gjelder torsken, så er, med et gledelig unntak for Barentstorsken, dessverre de fleste bestander av torsk overfisket. Dette gjelder spesielt torsk fra Østersjøen, Nordsjøen og kysttorsken i Norge. Kysttorsken står oppført som truet på den norske rødlista, og gytebestanden er nær det lavest observerte. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) sier at den ikke høstes bærekraftig og har anbefalt full stopp i fangst av denne bestanden. Derfor er disse artene havnet i rødkategorien.

Overfiske fører til milliontap - årlig
WWF har med kampanjen ingen ønsker om å sverte norsk fiskerinæring. WWF har i en tidligere rapport rangert norsk fiskeriforvaltning som en av verdens beste. Det er likevel ikke til å legge skjul på at det også i norske fiskerier er store miljøutfordringer. Norsk fiskere taper mange millioner, kroner årlig som følge av at noen fiskebestander er overfisket og holdes på et historisk lavt nivå. Ett eksempel er norsk hummer, som hvis den ble gjenoppbygget, trolig ville gitt norske hummerfiskere et stort inntektshopp: I 2006 var det lovlige fisket på 61,5 tonn hummer, med en verdi på 11,9 millioner kroner. Yrkesfiskere taper rundt 100 millioner kroner i året ved at hummerbestanden er så lav. Dersom vi freder hummeren, kan vi på sikt trolig få en tidobling i fangstene. Dette vil både hummerbestanden og fiskerne være bedre tjent med.

Blir det føre var - eller etter snar?
Slik WWF ser det, er gevinsten ved føre-var-prinsippet mange ganger større enn de få negative konsekvenser en strammere forvaltning vil føre til på kort sikt: Derfor må fiskerimyndighetene begrense fisket på rødlista arter, og umiddelbart igangsette gjenoppbyggingsplaner for de truede artene. Bare slik kan vi sikre havets skattekammer for kommende generasjoner og fiskerne er sikret en fremtid. En vinn-vinn-situasjon. Hva venter vi på?