Nytt hav krever nytt globalt lovverk

En ny rapport viser at dagens lovverk ikke duger for et Arktis hvor skipstrafikken vil øke når isen trekker seg tilbake. - Nytt hav krever nytt globalt lovverk, mener WWF.

Fridtjof Nansens institutt (FNI) publiserer i dag en ny rapport om skipstrafikken i Arktis og hvilke juridiske problemer som kan oppstå når et nytt havområde i nær framtid åpnes opp som følge av klimaendringer. WWF har bidratt faglig og økonomisk til utgivelsen.

FNI-rapporten viser at dagens lovverk ikke er tilstrekkelig for å møte en fremtid med et nytt havområde og økt trafikk når isen trekker seg tilbake grunnet menneskeskapte klimaendringer. Allerede om fire tiår kan Nordpolen være åpent hav sommerstid.

Allerede i dag oppleves en stor interesse for de nye havområdene i nord. Danmark krever Nordpolen og også andre land har vist interesse. USA signaliserer ønske om å ratifisere FNs havrettstraktat, hvilket blant annet gir landet muligheter for å hevde suverenitet over nye havområder i nord.

- Rapporten viser at frivillige retningslinjer har liten verdi, sier Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF. Nå trengs en bindende avtale under FNs sjøfartsorganisasjon for å beskytte de fantastiske naturverdiene i nord mot økende skipsfart, sier Hansson.

Polarfronten og planktonproduksjonen i Arktis er særlig sårbar både for utslipp av olje og miljøgifter, men også for introduserte arter fraktet i skips ballastvann. Her lever nær halvparten av verdens største fiskebestander, mange titalls millioner av sjøfugl og store kolonier sjøpattedyr. Truede dyrearter som grønlandshval og isbjørn har sitt oppholdssted i arktiske farvann. WWF minner om at naturen i Arktis allerede er under hardt press fra fiskerier, miljøgifter og de menneskeskapte klimaendringene.

Arktis er farlig farvann med is, drivis, lite lys i vinterhalvåret og mye dårlig vær.

- Vi får en lang mellomperiode med mye is og vanskelige forhold, men hvor Nordøstpassasjen likevel er åpen og skipstrafikken øker. Det haster nå med å få på plass internasjonalt bindende regler for skipsfart i nord, sier Anne-Beth Skrede, skipsfartsansvarlig i WWF.

I dag er det ikke engang internasjonale krav om at fartøy som ønsker å seile i nord må være godkjent for seiling i isfylte farvann. Det finnes heller ingen bindende internasjonale krav om avstand til naturreservater eller andre miljøfølsomme områder i Arktis, og bruk av tung bunkersolje er fortsatt tillatt.

Nordøstpassasjen er skipsruten fra Europa, via kysten av Nord-Russland til Kina. I dag er det lite skipstrafikk i dette området, men det vil øke proporsjonalt med mindre is. Avstanden fra Nord-Europa til Sørøst-Asia, i hovedsak viktige handelsland som Japan og Kina, vil bli redusert med 40 prosent sammenlignet med dagens rute gjennom Suezkanalen. Kapasiteten i Suez er allerede hardt belastet. Dersom isen trekker seg tilbake og farvannene i nord blir åpne hele året, vil den økonomiske besparelsen ved skipstrafikk være enorm.

FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, gir lover og regelverk for all skipstrafikk på verdenshavene – også i kyststatenes egne farvann. WWF har i mange tiår sittet som observatør i IMO, og WWF-Norge leder naturvernorganisasjonens delegasjon.

WWF jobber nå for at IMO skal starte arbeidet med et internasjonalt bindende regelverk for all skipstrafikk i Arktis. Blant WWFs krav er:

• Faste seilingsleder i trygg avstand fra kysten og miljøfølsomme områder. Det inkluderer blant annet å sikre farvannene rundt Svalbard, Bjørnøya, Franz Josef land og Vaigach-øya, samt viktige gyteområder for fisk, leveområder for sjøfugl og sjøpattedyr.
• Krav om at alle skip som seiler i artiske farvann, har isklasse - det vil si å være teknisk sertifisert for å seile i isfylte farvann med blant annet isforsterkede skrog.
• Internasjonalt regulert overvåkning i hele Arktis, hvilket i prakis betyr at alle fartøy kontinuerlig overvåkes. Det mangler i dag et internasjonalt regelverk for slik overvåkning.
• Forbud mot bruk av tung bunkersolje i skip. Tung bunkersolje er svært vanskelig å ta opp etter en ulykke og det tar lang tid før den brytes ned. Det finnes allerede regler som forbyr bruk av slik olje i Antarktis.
• Ballastvannbehandling på alle skip. 
• Forbud mot bruk av miljøgiftig skrogmaling.
• Krav om at alle fartøy må ha lenser og utstyr for selv å samle opp mindre oljesøl. Det kan ta mange dager, inntil uker, å få hjelp dersom et skip får problemer i disse havområdene. Selvhjelp er derfor helt nødvendig for å hindre oljesøl. 
• Det 'nye' havet må få PSSA-status. (Particularly Sensitive Sea Area) Det vil si etableres som særlig sårbart havområde under IMOs regime, og dermed gis muligheter for strenge retningslinjer.

Åpent hav og økende skipstrafikk i havområdene i nord er en direkte følge av menneskeskapte klimautslipp. For å redusere og forhåpentligvis stanse nedsmeltingen av Arktis må de globale utslippene reduseres kraftig. WWF mener Norge må gå foran med et godt eksempel og kutte egne klimautslipp med 30 prosent innen 2020, som et første steg mot 80 prosent kutt innen 2050.

Nærmere informasjon:
Generalsekretær i WWF, Rasmus Hansson, tlf: 90 68 63 13, epost: rhansson@wwf.no
WWFs Skipsfartsansvarlig: Anne-Beth Skrede tlf: 90 74 76 98 og epost: abskrede@wwf.no

Rapporten: O. Jensen (in press). The IMO Guidelines for ships operating in Arctic ice-covered waters. The Fridtjof Nansen Institute for WWF. Er tilgjengelig ved å henvende seg til FNI.

Rasmus Hanssons foredrag under Arctic Press Tour kan lastes ned her.