Bukhara-hjorten på vei tilbake i Kasakhstan

WWFs prosjekter i Kasakhstan avsluttes i juni. Arbeidet har blant annet ført til nye verneområder på størrelse med Akershus fylke, bestanden av Bukhara-hjort er i vekst, og bønder har funnet et miljøvennlig våpen mot overbeiting og mangel på dyrefôr om vinteren: Bønnespirer.

Zhaksalyk Karabaev er en bonde fra landsbyen Abai sør i Kasakhstan. Som mange andre i området, opplevde han stadig at det ikke var nok fôr til husdyrene i tørkeperioder. Dyra sultet, og ofte ble bøndene tvunget til å selge dem med tap.

Tradisjonelt var kasakhstanerne nomader, men denne livsstilen opphørte under sovjetregimet. I stedet ble folk bofaste og lot husdyrene gresse i nærområdene. For å unngå overbeite, flyttet de flokkene til fjells om sommeren. Dermed havnet husdyra i konkurranse om mat med de viltlevende dyra – så som villsauen Karatau argali. Både menneskers levevei og naturmangfoldet var truet.

Dyrker eget dyrefôr
Bonden Karabaev visste at WWF ga tilskudd til småskala prosjekter, og søkte støtte til å plante 32 hektar med alfalfa-bønnespirer. Ideen var å dyrke spirene som fôr til husdyra, noe som er en helt ny tilnærming i Kasakhstan.

Kort tid etter at Karabaev høstet sin første avling med alfalfa, ble området rammet av en alvorlig tørkeperiode. Husdyrene hans klarte seg fint takket være spirene, noe som ble lagt merke til av de andre bøndene, som måtte selge utsultede dyr til altfor lav pris. Spontant fulgte flere av dem Karabaevs eksempel – helt uten finansiering utenifra, men med faglig støtte fra Biogen, en ikke-statlig organisasjon etablert ved hjelp av WWF-midler, som blant annet bistår bønder med å søke GEF-midler.

–Tørken hjalp oss med å overbevise de andre bøndene om at de burde starte med fôrproduksjon. Normalt ville denne omstillingsprosessen ha tatt mye lengre tid, men det var utslagsgivende at de så fordelene med alfalfa med sine egne øyne, sier Serik Makhashev, leder av Biogen.

Store verneprosjekter
Som ellers i verden, er det viktig også i Sentral-Asia å sikre et tilstrekkelig antall verneområder for å bevare naturressurser- og mangfold for fremtiden. Myndighetene i de ulike landene har forpliktet seg til å etablere ECONET – et nettverk av naturlige leveområder (inkl. verneområder og buffersoner) over hele regionen.

WWFs Kasakhstan-prosjekt har ført til verning av 0,5 millioner hektar i løpet av de siste fem årene. Det er like mye som hele Akershus fylke. Verningen er en del av ECONET-nettverket.

Blant de nye verneområdene er en buffersone for Karatausski-reservatet, Turkestanski nasjonalpark, Syrdiara nasjonalpark og Kyzylkumski-reservatet.

Nettverket skal sikre forbindelser mellom ulike leveområder og gi dyrestammene muligheter til spredning. Kasakhstanske myndigheter har forpliktet seg til naturvern og grønn utvikling, og vil ta over arbeidet med verneområdene når WWF trekker seg ut.

Økte hjort- og villsaubestander
Arbeid for å redde truede arter har også stått på WWFs dagsorden i Kasakhstan. Prosjektene har vært konsentrert om Bukhara-hjorten og villsauen Karatau argali.

Bukhara-hjorten var en gang svært vanlig i skogene som vokser langs elveleiene i Sentral-Asia. Men på grunn av tap av leveområder og overbeskatning var det bare rundt 300 av dem igjen ved tusenårsskiftet.

Et reintroduksjonsprogram for Bukhara-hjorten ble startet med ti dyr i en 3 hektar stor innhegning i 2000. Nå måler det tilmålte området 22 hektar og bestanden har økt til omtrent 50 dyr – halvparten av dem utenfor innhegningen, i den nylig etablerte Syrdiara-reservatet. Oppsynet med innhegningen og dyrene er overtatt av Kasakhstanske myndigheter.

Karatau argali er verdens største ville sauerase, med imponerende horn som er svært ettertraktet blant jegere. WWFs prosjekt konsentrerte seg om å styrke de statlige skogvokternes tiltak mot krypskyting. Som følge av dette, har villsaubestanden vokst med 40 prosent siden 2007 og den har utvidet leveområdet sitt. I dag finnes det nærmere 300 dyr.

Lokale prosjekter
Bønnespirerevolusjonen i Abai er ikke det eneste eksempelet på at WWFs tilskuddsprosjekt har skapt store omveltninger på landsbygda. I Nurtas, en annen landsby, er det etablert et stort økoturismeprosjekt som både gir inntekter til lokalsamfunnet og overskudd som brukes til å bekjempe krypskyting og ulovlig hogst.

Det hele startet med bonden Tasbulat Suinbaev, som for fire år siden deltok på et av WWF-kursene om hvordan man etablerer sivilsamfunnsorganisasjoner. Han tok lærdommen med seg tilbake til landsbyen og dannet økoturismeorganisasjonen Zhaylma. I dag har den 100 medlemmer – det vil si stort sett hele lokalsamfunnet.

Sportsfiske og anti-krypskyting
Zhaylma søkte om støtte fra WWF til to prosjekter: Et fiskeoppdrettsanlegg og produksjon av lokalt håndverk. Oppdrettsanlegget tok utgangspunkt i restaureringen av en tørr innsjø. Den fikk en ny forbindelse til elva og en lokal type karpefisker ble satt ut. Nå leier lokalsamfunnet innsjøen ut til sportsfiske. Lignende oppdrettsprosjekter er gjennomført i flere nabolandsbyer.

–Hvert år kommer det om lag 1500 fiskere hit. Hver av dem får tillatelse til å fiske opptil 5 kilo, forteller initiativtaker Tasbulat Suinbaev.

Ti prosent av inntektene fra håndverksproduksjonen, samt alle inntektene fra sportsfisket, går til organisasjonen Zhaylma, som bruker pengene til ulike tiltak mot krypskyting. Patruljer samarbeider med myndighetene og har vist seg å være svært effektive. Ved en anledning tok de fire statlige inspektører på fersken mens de fisket ulovlig. Saken havnet i retten.

–I begynnelsen trodde ikke folk at de kunne gjøre en forskjell, men nå har de selvtillit og tro på egen innflytelse. Prosjektet går mot slutten, men organisasjonens arbeid vil fortsette, sier Suinbaev.