Felles kamp for kongeørn | WWF Norway

Felles kamp for kongeørn



Posted on 04 September 2017
Ingen grunn til å gjøre det lettere å skyte kongeørn i Norge, mener fire naturvernorganisasjoner i felles høringsinnspill.
© © Wild Wonders of Europe/Staffan Widstrand/ WWF
Naturvernorganisasjonene i Norge er kritiske til Klima- og miljødepartements forslag om å endre rovviltforskriften, slik at det blir lettere å skyte kongeørn i Norge.

Forslagene til endringer vil ikke få ned tapstallene for lam og reinkalver, men vil kunne forsterke en negativ trend for kongeørnbestanden, mener organisasjonene.
 
Sårbar bestand av kongeørn
I en felles pressemelding uttaler Norsk Ornitologisk Forening, Sabima, Foreningen Våre Rovdyr og WWF Verdens naturfond at det verken er nødvendig eller hensiktsmessig med en endret rovviltforskrift og en forandret forvaltning av kongeørn. Tvert imot mener de det nå er viktigere å verne om kongeørn enn noen gang.
Kongeørn har sammen med havørn vært totalfredet siden 1968. Vi har flere tiår med god forvaltning av de to ørneartene bak oss i Norge. Før fredningen var bestandene på et lavmål, mest fordi ørn ble jaktet på. Nå er kongeørnbestanden i Norge anslått til 963 par. Men bestanden er sårbar.

Få ørneunger
Kongeørn kan bli flere tiår gammel. Slike lengelevende fugler har gjerne en lav ungeproduksjon. Hvert hekkende par norsk kongeørn har de siste sju årene i gjennomsnitt fått 0,25-0,5 unger. Man mener at det er nødvendig med en årlig produksjon på minst 0,4 unger per hekkende par for å opprettholde bestanden. Trenden indikerer altså en kongeørnbestand i tilbakegang, uten at årsakene til dette fullt ut er forstått.
Organisasjonene mener også at det ikke er behov for å inkludere havørn i et overvåkningsprosjekt. Det er godt kartlagt at havørn ikke er skadegjører på sau eller tamrein, men at den kun opererer som åtseleter på allerede døde eller skadde dyr, mener naturvernorganisasjonene.
 
Setter Bern-konvensjonen til side
Naturvernorganisasjonene mener Klima- og miljødepartementet ikke har lagt til grunn en kunnskapsbasert argumentasjon for de foreslåtte endringene i vilkårene for skadefelling av kongeørn, og at dette strider med kravene i naturmangfoldloven. Forslaget om at kravet til at individrettet skadefelling skal kunne fravikes vil kunne medføre at stasjonære kongeørnpar som ikke forårsaker skade blir skutt. Dette er i strid med vilkåret i naturmangfoldloven om at felling skal rettes mot bestemte individer for å avverge skade, mener organisasjonene.
Å drepe kongeørner uten at man har gjort systematiske og målrettede forsøk på andre tilfredsstillende løsninger er ikke akseptabelt, heller ikke etter Bernkonvensjonen. Fokuset må være på forebyggende løsninger, påpeker naturvernorganisasjonene. Departementet har ikke synliggjort hvorfor det er et behov for å fravike kravet om at andre tilfredsstillende løsninger skal ha vært utprøvd først.
 
Trengs mer kunnskap om enkeltområder
Organisasjonene etterlyser en helhetlig og gjennomgripende oppsummering og analyse av innsamlet kunnskap om tapsforhold og tapsårsaker for beitedyr i Norge, inklusive kongeørnens rolle i tapsbildet. Det vil kunne utgjøre et grunnlag for oppfølgende prosjektarbeider for å innhente mer kunnskap. Vi ser at noen områder skiller seg ut med flere tap til kongeørn enn resten av landet. Her må det gjøres undersøkelser for å finne årsakene til at tapet av beitedyr er høyere her enn i andre områder. 
Vi vet at de fleste kongeørntap av beitedyr forvoldes av ikke-hekkende, ikke-territorielle fugler, og at tapene ikke har sammenheng med bestandstetthet. Det er spesielt viktig å merke seg Miljødirektoratets poengtering av at kondisjon og helsetilstand hos sau og rein er en viktig regulator for angrep fra kongeørn.

Følger ikke faglige råd
Kongeørna skiller seg mye fra de store rovpattedyrene. Den er mer tallrik, har stor utbredelse og en helt annen arealbruk. Enkeltindivider kan i noen tilfeller gjøre konsentrert skade på sau og rein, men det aller meste av kongeørnskader må klassifiseres som situasjonsbetinget og ikke resultat av individspesialisering, påpeker naturvernorganisasjonene.
Organisasjonenes konklusjon er at endringsforslaget ikke er kunnskapsbasert, og strider mot faglige anbefalinger. Det er nødvendig med bedre studier av skadebildet i de aktuelle områdene før eventuelle endringer i skadefellingsregimet kan vurderes. Endringen vil bidra til å svekke forvaltningen av rovvilt i Norge, og vil bidra til å undergrave de forebyggende og konfliktdempende tiltakene som fungerer.
 
WWF har levert høringsuttale i forbindelse med høringen.
Ingen grunn til å gjøre det lettere å skyte kongeørn i Norge, mener fire naturvernorganisasjoner i felles høringsinnspill.
© © Wild Wonders of Europe/Staffan Widstrand/ WWF Enlarge