Ny rapport: Norsk natur hardt rammet under H-Frp-regjeringen | WWF Norway

Ny rapport: Norsk natur hardt rammet under H-Frp-regjeringen



Posted on 29 August 2017
Det blir ingen veitunnel under Hardangervidda slik at villreinen kan få tilbake viktige beiteområder og trekkruter. Dette er ett av flere funn i rapporten om regjeringens naturpolitikk.
© Tom Schandy
De fire siste årene har regjeringens politikk gått hardt utover norsk natur. En ny rapport fra WWF Verdens naturfond, Naturvernforbundet og Sabima avdekker at naturhensyn systematisk har måtte vike for andre hensyn under Solberg-regjeringen.
 
– Det haster med å snu norsk naturpolitikk, mener de tre miljøorganisasjonene WWF Verdens naturfond, Naturvernforbundet og Sabima.
De tre offentliggjør i dag rapporten Naturpolitisk resultatliste (se rapporten på denne siden). Rapporten er en gjennomgang av alle beslutninger regjeringen har fattet de siste fire årene, på tvers av departementene, som har konsekvenser for norsk natur i positiv eller negativ retning. Hovedtrusselen mot naturmangfoldet i Norge er en eller annen form for arealendringer, samtidig som et varmere klima gjør at mange arter trenger større arealer blant annet for å flytte nordover eller oppover i høyden.
 
Systematisk svekket
– Denne listen, med om lag 50 konkrete eksempler, er den mest komplette oversikten som finnes over hvordan regjeringens politikk har berørt naturen her i landet i denne regjeringsperioden.  Det kan selvsagt være noe vi ikke har fått med oss, men bildet vi ser er tydelig: Selv om det finnes positive eksempler, så har den sittende regjeringen systematisk svekket forvaltningen av norsk natur, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.
Naturpolitisk resultatliste peker på at naturen har fått stadig mindre beskyttelse de siste fire årene, hovedsakelig fordi regjeringen har:
  • svekket lovverk som var laget for å beskytte natur mot skadelige inngrep
  • svekket forvaltningen som skulle følge opp lovverket
  • sett bort fra faglige råd, både fra miljøforvaltning, faglige institusjoner og miljøorganisasjoner, når disse rådene anbefaler å unngå nedbygging og overbelastning av naturgrunnlaget.
Hver for seg og sammen har disse politiske grepene svekket beskyttelsen av naturen og åpnet for å ta mindre hensyn til naturverdiene ved utforming av enkeltvedtak. Dette viser seg i både store og små beslutninger, som påvirker alt fra ørsmå hoppekreps i Arktis til de aller mest truede pattedyrene våre, heter det i rapporten.
– Mange av beslutningene er dessuten tatt gjennom interne prosesser i regjeringen. Det betyr at mye har gått under radaren til både Stortinget, organisasjoner og mediene, sier Jensen.

De systematiske endringene i forvaltningen inkluderer blant annet at miljøhensyn har blitt systematisk overkjørt i arealplansaker. Dette som følge av at planavdelingen ble flyttet fra det tidligere Miljøverndepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og at plan- og bygningsloven er endret for å gjøre det enklere å bygge ut for eksempel i strandsonen og friluftsområder. I tillegg har Kommunal- og moderniseringsministeren bedt fylkesmennene om å være mer tilbakeholdne med å fremme innsigelse av natur og miljøhensyn.

Videre viser vår rapport at miljøkriterier har blitt svekket ved å endre bærekraftforskriften for skog, og vernet av verdifulle vassdrag har blitt svekket gjennom energimeldingen som ble lagt frem i fjor. Regjeringen har også systematisk overhørt miljøfaglige råd i oljesaker, åpnet rekordmange nye blokker i Barentshavet og forsøkt å flytte iskanten lengre nord i strid med forskernes råd. Disse, og en rekke andre eksempler, viser at det først og fremst er strukturelle politiske grep, som lovendringer, forskrifter og forvaltningspraksiser, som fører til et svekket vern for norsk natur i denne perioden. Og dette er dessverre langt viktigere for det totale naturmangfoldet enn hva positive avgjørelser i enkeltsaker er.   

Konklusjonen i vår rapport strider derfor også med regjeringens løfte i Sundvolden-plattformen hvor det står skrevet at Regjeringen vil bygge sin politikk på forvalteransvaret og føre-var-prinsippet. Den kloden vi skal overlate til våre barn skal være i minst like god stand som vi overtok den fra våre forfedre.

Verre uten V og KrF
Rapporten peker videre på at systematikken og tendensen i resultatene viser at endringene ikke er tilfeldige utslag av uklare prioriteringer. Omleggingen av naturpolitikken er en villet endring, og initiativet har kommet fra den sittende regjeringen. Konsekvensene av denne politiske omleggingen ble først dokumentert da WWF, Sabima og Naturvernforbundet lagde den første listen over naturpolitiske resultater i 2015. Årets liste inneholder flere eksempler, etter ytterligere to år med videreføring av regjeringens naturpolitiske prioriteringer.
– Hadde det ikke vært for regjeringens støttepartier, ville situasjonen vært enda verre. Venstre og KrF har i flere tilfeller dempet og reversert noen av de verste forsøkene fra regjeringen og fått til viktige forbedringer i statsbudsjettene, sier Jensen.
 
 
Hvorfor er dette viktig?
Over hele verden skjer det nå et historisk tap av natur. Verdens dyreliv er redusert med 60 prosent bare de siste 40 årene, viser WWFs Living Planet Report. Naturpolitisk resultatliste bekrefter at naturtapet skjer i like stort omfang her i Norge. 20 prosent av alle vurderte arter i Norge er nå oppført på Norsk rødliste for truede arter. Tilstanden er dårlig i mange av økosystemene våre.
– For å stanse tapet av norsk natur og sikre at ingen flere arter dør ut som følge av menneskers handlinger, er det avgjørende at neste regjering gjør om på mye av naturpolitikken som den sittende regjeringen har gjennomført, og tar nye grep for å beskytte norsk natur mot nye ødeleggelser, sier Jensen.
 
WWF, Sabima og Naturvernforbundet vil fortsette å overvåke også de neste regjeringenes naturpolitikk. Denne rapporten blir dermed den første av flere i årene som kommer.
– Det trengs økt innsats for å bevare naturen, ikke en systematisk svekkelse. Naturen vår er selve livsgrunnlaget, og avgjørende for fremtidige arbeidsplasser og verdiskapning i Norge. Den er verdt å bevare. Jeg håper og forventer at vår neste statsminister, enten det blir Erna eller Jonas, setter naturen mye høyere på den politiske agendaen, og setter seg inn i hva som skal til for å bevare naturen vår for framtidige generasjoner, sier Jensen.
 
 
 
Det blir ingen veitunnel under Hardangervidda slik at villreinen kan få tilbake viktige beiteområder og trekkruter. Dette er ett av flere funn i rapporten om regjeringens naturpolitikk.
© Tom Schandy Enlarge