På sydentur til Arktis

Dette innlegget stod på trykk i Nordlys fredag 10. august 2012.

Oljeminister Ola Borten Moe ønsker et høyere utvinningstempo enn noen gang av olje- og gassreservene og mener det vil være lite målrettet å droppe tildelinger i nord. Regjeringen ignorerer at utvikling av arktiske olje – og gassreserver strider fullstendig både med nasjonale mål og internasjonal enighet.

Verdens oljeselskaper og oljenasjoner har bokført i overkant av fem ganger så mye fremtidige karbonutslipp som solid forskning mener er forsvarlig, mens vi egentlig på kort tid må bestemme oss for at 80 prosent av de fossile ressursene må ligge der de er – dersom vi skal ha noe håp om å berge et noenlunde gjenkjennelig globalt klima.

Også i Norge ser blind iver ut til å prege regjeringen generelt og oljeministeren spesielt når det kommer til fossile energiressurser som fortsatt ikke er hentet opp. Borten Moe understreker senest i en kronikk i Aftenposten 3. 8. at hans «fremste oppgave som statsråd er å bidra til en så høy ressursutnyttelse som mulig». Da Norge var vertskap for petroleumskonferansen Arctic Energy i juni, røpet Borten Moe hvilke ressurser han ivrer mest etter: «Vi vil se økende etterspørsel etter energi i årene framover. Arktis vil være viktig for å dekke dette energibehovet», sa han der og føyde til: «Arktiske land må samarbeide for å sikre forsvarlig utnytting av disse ressursene»

Det er bemerkelsesverdig at det utelukkende er kortsiktige, økonomiske argumenter som brukes når regjeringen maner til enda større klimaforringende ressursbruk. Hva skjedde med klimamålene? Hva legger Borten Moe i begrepet «forsvarlig utnyttelse»? Han bør lese miljøjournalisten Bill McKibbens nylige gjennomgang av tre viktige tall i Rolling Stone Magazine før han svarer:

• Tallet 2

Under klimatoppmøtet i København i 2009, ble «togradersmålet» for første gang satt som verdens overordnede klimamål. Den globale temperaturøkningen må holdes under 2 grader Celsius sammenliknet med før-industrielt nivå, som lå på omtrent 13,2 grader. Erklæringen ble undertegnet av land som til sammen står for 87 prosent av verdens karbonutslipp, blant dem Norge. Hensikten er å forebygge alvorlig, menneskeskapt påvirkning på klodens klimasystem. Hittil har klodens snittemperatur steget til 14 grader. Vi har da omtrent 1,2 grader igjen og dagens utslippsutvikling er ikke forenlig med å nå målet som er satt.

• Tallet 565

Vår art kan ifølge forskning fortsatt slippe ut omtrent 565 gigatonn CO2 i og likevel ha en rimelig sjanse til å nå togradersmålet. En gigatonn er et tusen milliard kilo. Med dagens utslippstempo, når vi denne grensen allerede når dagens barnehagebarn er ferdig i videregående. Om vi ikke kutter i utslippene, styrer vi mot 6 grader høyere temperatur, ifølge International Energy Agency. Dette vil på lengre sikt resultere i 19,2 grader i global gjennomsnittemperatur, noe kloden ikke har opplevd på 23 millioner år. Da blir arktisk det nye tropisk.
Sydenferie til Svalbard?

• Tallet 2.795

I fjor rapporterte organisasjonen «Carbon Tracker Initiative» at 2.795 gigatonn er mengden CO2 som allerede finnes i påviste kull-, olje- og gassreserver. Dette er med andre ord mengden karbon som vi kollektivt planlegger å slippe ut. Fremdeles i bakken, dog økonomisk hentet opp. Selskaper låner penger mot det og nasjoner baserer sine budsjetter på avkastningen. 2.795 er fem ganger mer enn 565.
Om kort tid avholdes enda en arktisk offshorekonferanse, denne gang i Arendal, med temaer som «Arktis – fremtidens olje og gass-Klondyke». På tross av at vi altså er enige om at vi må kutte drastisk i utvinningen av fossile ressurser, blir den norske regjeringen fylt med håp om enorme reserver mellom Finnmark og Nordpolen. «Forsvarlig utnyttelse» er tilsynelatende at vi skal utnytte hittil uoppdagede arktiske olje- og gassreserver 40 år frem i tid, og legge dens CO2 -belastning på toppen av det bokførte som allerede ligger langt forbi verdens togradersmål. Dette stemmer ikke med klimameldingens løfte om at Norges overordnete mål er å bidra til at de FN-ledete klimaforhandlingene fører til en bred klimaavtale i tråd med togradersmålet.

Satsing på uoppdaget olje og gass i Arktis er ikke forenlig med vårt ansvar for verdens framtidige energi- og klimabehov. Det eneste riktige er en fullstendig overgang til fornybar energi, som fullstendig kan dekke verdens energibehov samtidig som vi avkjøler klimaet uten å avkjøle norsk økonomi. Som bonus holder vi også Svalbard fritt for palmetrær.

Nils Harley Boisen, rådgiver Arktis og nordområdene i WWF