Regnskog fra istida vernet i Georgia

Et nettverk av nasjonalparker skal beskytte skog fra siste istid med arter som er mer enn en million år gamle. WWF har støttet naturvernarbeidet i Georgia siden 1992, og WWF-Norge har bidratt til driften av nasjonalparken Mtirala over en femårsperiode.

På forsommeren etablerte det georgiske parlamentet Machakhela nasjonalpark, et område som også strekker seg inn på tyrkisk jord. Sammen med nasjonalparkene Borjomi-Kharagauli og Mtirala, har landet fått vernede områder på mer enn 1000 kvadratkilometer, tilsvarende om lag halvparten av Vestfold fylke.

WWF har stått sentralt i dette arbeidet. Blant annet bidro WWF-Norge til opplæring av personell, oppmåling, dokumentasjon og administrasjon av Mtirala nasjonalpark fra 2006 til 2011, med økonomisk støtte fra Utenriksdepartementet.

De tre parkene kan fremvise en enorm artsrikdom, deriblant Europas siste tempererte regnskog. Denne skogen har eksistert uavbrutt siden siste istid, fordi den havnet i en «varmelomme» og unngikk å bli knust av isbreer.

–Kaukasus er rangert som en av verdens 25 viktigste ”hotspots” for biologisk mangfold. Mtirala er et av de mest artsrike områdene, hvor det er funnet over 2000 arter. Blant de mest utbredte er treslagene bøk, barlind, pil og valnøtt, som utgjør leveområder for blant andre brunbjørn og gaupe, kongeørn, munkegribb, kurdistanhøne og vandrefalk, sier Zanete Andersone-Lilley, rådgiver ved WWF-Norges internasjonale avdeling.

Et sjeldent møtepunkt
Kaukasus er det fjellrike området mellom Svartehavet og Det kaspiske hav. Her møtes det meste av natur og kultur. Nordfra kommer Europa med barskoger og alt som er russisk. Østfra kommer arter og skikker fra de umåtelige, asiatiske steppene. I sør ligger Iran og Tyrkia, ørken og jungler, og vestfra kommer våte vinder inn over Svartehavet.

Møtepunktet er en utrolig miks: To kaukasiske fjellkjeder, med Europas høyeste topper og en rekke utilgjengelige sidedaler, seks nasjoner med hvert sitt språk, med egne alfabeter og egne varianter av hver sin religion.

–Naturens mangfold er ikke noe mindre imponerende: Høye fjell, dype daler og skiftende klimasoner har skapt en stor variasjon av naturtyper. En fjerdedel av Kaukasus’ 6500 plantearter er endemiske, det vil si at de ikke finnes noe annet sted i verden. Det samme gjelder en femtedel av de 153 pattedyrartene, og 22 av 77 registrerte krypdyr. Og 18 av dyreartene i Mtirala nasjonalpark står oppført på den georgiske rødlista over truede arter, forteller Andersone-Lilley.

Miljøvern som fredsarbeid
Opprettelsen av de tre nasjonalparkene er bare noen tiltakene som er blitt gjennomført etter at de sentrale landene i Kaukasus – Georgia, Armenia og Aserbajdsjan – underskrev en felles plan for naturmangfoldet i 2006.

I de første årene etter uavhengigheten tidlig på 1990-tallet var de kaukasiske landene preget av harde konflikter om territorier og innflytelse. Selv om konfliktene gjerne stod mellom nasjonalstaten og regioner som krevde selvstyre, lå som regel interessemotsetninger mellom landene like under overflaten.

Derfor var det et aldri så lite gjennombrudd da miljøvernministrene fra Georgia, Armenia og Aserbajdsjan møttes i den tyske hovedstaden for å lansere samarbeidet for seks år siden. Representanter for WWF og den tyske utviklingsbanken hadde bidratt til å jobbe fram det nye fellesdokumentet, og var svært fornøyde med at dette var en av de sjeldne gangene etter krigene på 1990-tallet at regjeringsrepresentanter fra alle de tre kaukasiske nasjonalstatene satt rundt samme bord.