Prestisjefylt pris til naturvernarbeid i Namibia

Økte bestander av svarte neshorn, fjellsebra, løver og gaseller. Bærekraftig økonomisk og sosial utvikling i lokalsamfunn.
For dette arbeidet gikk nylig en internasjonal miljøpris til namibiske myndigheter og en gruppe sivilsamfunnsorganisasjoner.
WWF-Norge har støttet programmet siden 2008.

Den såkalte Markhor-prisen, som deles ut av The International Council for Game and Wildlife Conservation, gis til personer, institusjoner, programmer eller prosjekter som kombinerer bevaring av naturmangfold med bærekraftig utvikling for mennesker som lever i verneområder.

–Programmet ble startet av namibiske myndigheter med hjelp fra sivilsamfunnsorganisasjoner. WWF i Namibia har støttet dem siden nittitallet, mens WWF-Norge har vært involvert siden 2008. Vi bidrar først og fremst med teknisk hjelp for å sikre at arbeidet er bærekraftig. Det handler blant annet om støtte til å utarbeide forvaltningsplaner og overvåking av villdyrbestander, sier Melissa De Kock, seniorrådgiver ved WWF-Norges internasjonale avdeling.

Færre truede dyrearter
Bærekraftig forvaltning av bestander og naturressurser har reddet en rekke av Namibias dyrearter. I den nordvestlige delen av landet har løvebestanden økt fra 20 dyr i 1995 til om lag 130 per i dag. Bestanden av Hartmanns fjellsebra teller nå 27.000 dyr, mot om lag tusen i 1982. Og ørkenelefantene har gått fra å være 150 dyr til 750.

–Namibia har dessuten den største bestanden av svart neshorn i hele verden. Mye av dette skyldes at lokalsamfunnene har fått juridisk rett til å forvalte villdyrbestandene innenfor sine verneområder. Når lokalbefolkningen kan nyte godt av fordelene ved en bærekraftig forvaltning, blir det i deres interesse å ta godt vare på ressursene, sier Melissa De Kock og fortsetter:

–Det betyr blant annet at de selv har sluttet helt med krypskyting, og at de aktivt beskytter verneområdene mot krypskyttere utenfra.

Bærekraftige jaktkvoter
Antall verneområder forvaltet av lokalsamfunn har steget fra fire til 76 siden Namibia startet det nasjonale naturvernprogrammet tidlig på nittitallet. Det tilsvarer nesten 19 prosent av landarealet. Lokalsamfunn velger selv om de vil bli med i verneområdeordningen, og forvalter altså sine egne ressurser. Sentralt står bærekraftig beskatning av villdyrbestander.

–Lokalbefolkningen gjennomfører grundige villdyrtellinger hvert år, i samarbeid med myndighetene og støtteorganisasjoner. Disse tellingene kommer i tillegg til den daglige overvåkingen av bestandene som lokale speidere står for, sier De Kock i WWF-Norge.

Dataene blir analysert for å kartlegge bestandsutviklingen. Lokalsamfunnene bruker informasjonen aktivt i forvaltningen – blant annet for å sikre seg at jaktkvotene er bærekraftige.

–I løpet av 2010 genererte dette programmet om lag 35 millioner norske kroner i inntekter. Alt gikk direkte til de 240.000 innbyggerne som er med i ordningen. Inntektene kom hovedsakelig fra turisme og troféjakt, forklarer De Kock.