Har du en god idé om sau og rovdyr?

- Det trengs nytenkning for å løse opp i den fastlåste konflikten om sau og rovdyr, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen. Nå vil hun ha ditt forslag til hvordan man kan hindre at husdyr blir rovdyrmat.

Konflikten mellom husdyr på utmarksbeite og store rovdyr er en av de mest fastlåste i norsk miljødebatt. Nå etterlyser WWFs nye generalsekretær Nina Jensen nytenkning for å løse opp i konflikten.
- Vi har stor forståelse for utfordringene bøndene møter med store beiteområder der det også lever rovdyr, og vil gjerne bidra i letingen etter nye og bedre løsninger for å hindre rovdyrtap. Men både ulv, jerv, gaupe og bjørn har en selvsagt plass i norsk natur, og det er ikke aktuelt å skyte bestandene ned. Både myndigheter og næring må legge til rette for et sauehold som i større grad enn i dag er tilpasset til at vi skal ha rovdyr i naturen. Men for å lykkes med det trenger vi nye, gode ideer, sier Jensen.

Har ikke alle svarene
Hvert år deler ca. 1100 rovdyr utmarken med to millioner sau. Rundt 130 000 sau dør på beite, 70 prosent av ukjente årsaker, 30 prosent av rovdyr. For å forhindre skader på beitedyr, felles rundt 250 rovdyr som skadeforebyggende tiltak.
Hverken WWF eller andre aktører har alle svarene på hva som trengs for å dempe rovdyrkonfliktene, mener Nina Jensen. Sist høst besøkte hun et rovdyrutsatt beiteområde for å sanke både erfaringer og sau.
- Vi besøkte et beiteområde med myrer, fjellbjørkeskog og mange små knauser. Det er klart det er krevende for en enkelt sauebonde å ha eneansvar for hundrevis av dyr i slike fjell, sier Nina Jensen.

Hva kan hindre rovdyr fra å spise sau?
Nå vil hun ha nye svar på spørsmålet om hva som kan hindre rovdyr fra å spise sau.
- Det finnes nok ingen sim-sala-bim-løsning på denne utfordringen. Men vi er helt sikre på at det finnes gode ideer som er verdt å teste ut. Blant de forebyggende tiltakene man har erfaring med finnes tilsyn, gjerder og tidlig nedsanking fra fjellet. Vi vet for eksempel at tidlig sauesanking kan forebygge tap til jerv på sensommeren. Kanskje finnes det også helt andre og mer oppfinnsomme løsninger, sier Jensen.

Refleksvest mot rovdyrtap?
Nå ønsker hun seg forslag fra folk som tenker ut av de vanlige boksene.
- Nylig så vi et forslag om å utstyre beitedyr med refleksvest hele sommeren, for å hindre påkjørsler. Kanskje kunne noe sånt også påvirke rovdyrtapene? Ville rovdyr fortsatt ta sau om de gikk med vest? Om ikke akkurat denne ideen skulle ha noe for seg, tror vi helt sikkert at både naturvernere, sauebønder og friluftsfolk kan ha konkrete, oppfinnsomme forslag som verken forskere eller byråkrater har tenkt på, sier Nina Jensen.

...eller nye saueraser?
Et tiltak Jensen mener bør vurderes nærmere, er å satse på saueraser med tydelig flokkatferd.
- Blant sauebønder finnes det erfaringer som tilsier at vandringsmønsteret til sauen har endret seg, noe som har gjort det vanskeligere å føre tilsyn til dem. I tidligere tider holdt sauen seg innenfor et mindre område og oftere samlet enn det de gjør nå. Denne endringen i atferd kan være en effekt av målrettet avl hvor sauens flokkatferd og frykt for rovdyr har måttet vike for høyere slaktevekter. Lettere saueraser som gammelnorsk sau og spælsau har beholdt mer av sin naturlige flokkatferd, sammenlignet med norsk hvit sau.
Myndighetene har varslet en ny ordning for erstatning til husdyreiere med rovdyrtap. WWF mener at myndighetene bør benytte anledningen til å styrke incentivmidlene til forebygging av rovdyrskader. Både målrettet avl og helt nye, innovative løsninger kan være tiltak som fortjener offentlig støtte, sier Nina Jensen.

Har du forslag til hvordan konflikten mellom sau og rovdyr kan løses?
Bruk kommentarfeltet under, eller legg inn ditt tips på www.facebook.com/wwfnorge!