Det må bli lov å redde klimaet, WWF forventer en klimamelding som staker ut fornybar kurs

Verdens klima er i ferd med å løpe løpsk. Om vi skal klare å hindre at temperaturen stiger mer enn to grader, må globale klimagassutslipp ned minst 80 prosent innen 2050, ifølge FNs klimapanel. Allikevel øker nesten alle lands utslipp, også Norges. Nå forventer WWF at regjeringens klimamelding viser hvordan Norge skal bli en klimasmart nasjon.

Regjeringens klimamelding har latt vente på seg, men arbeidet ser ut til å ha skutt fart under SVs nye miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. Klimameldingen er derfor ventet om kort tid. For WWF er det avgjørende at klimameldingen blir Norges første skritt mot et samfunn uten skadelige klimagassutslipp. Det krever at regjeringen planlegger et godt stykke lenger enn til 2020. For å sikre at vi unngår mer enn to graders økt global temperatur, må Norge fortsette det gode arbeidet internasjonalt gjennom klimaforhandlinger, skoginitiativet og fornybar energi. Samtidig må vi kutte klimagassutslippene her hjemme for å ta vår del av ansvaret for en mer rettferdig verden.

Klimalov
I Klimaforliket som kom i 2008 vedtok partiene på Stortinget ambisiøse utslippskutt for Norge. På tross av dette har norske utslipp bare økt siden. Årsaken er at Norge mangler en forpliktende plan for hvor mye utslipp som skal kuttes i hver sektor og når. Mange andre land har lover for forpliktende utslippskutt. I Storbrtannia, Skottland og Mexico er slike lover på plass. Klimalovene har sørget for at debatten i disse landene ikke lenger dreier seg om «hvilke kutt?», men derimot «hvordan kutte?». Det gir for eksempel næringslivet langsiktige rammer, som gjør det mulig å planlegge nye og klimavennlige investeringer.
Norske politikere bør ha lyst til å lage en norsk klimalov for å bringe klimapolitikken hjem til folk flest. Norge var tidlig ute med å innføre en røykelov, som er et godt eksempel på at politisk handlekraft påvirker nordmenns holdninger. WWFs krav til klimameldingen er at det settes ned et utvalg som kan vurdere en slik klimalov for Norge.

Skog
Å verne skog er et godt klimatiltak, fordi skogen lagrer CO2. Ved planting av ny skog, og ved hogst, slippes lagret karbon i jord og vegetasjon ut og bidrar til økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren. Derfor er det viktig å ta vare på den skogen vi allerede har. Økt hogst, slik Senterpartiet har tatt til orde for, vil øke utslippene av CO2 og massiv ny skogplanting vil true naturmangfold, kulturlandskap og friluftsliv.
WWF krever at klimameldingen legger til rette for å verne norsk skog og at regjeringen setter av en egen skogvernmilliard. Det er også viktig at de positive klimaeffektene fra skogen kommer i tillegg til kutt i fossile utslipp, slik at skogen ikke blir en unnskyldning for å unngå en sårt tiltrengt overgang til det fornybare samfunnet.

Internasjonale klimaprogram
Norge har tatt initiativ til flere viktige klimatiltak internasjonalt. Gjennom det internasjonale rammeverket REDD+ bidrar Norge til å bevare tropisk skog og redde «verdens lunger». REDD+ er et godt eksempel på at bevaring av skog kan redde klimaet samtidig som vi tar vare på dyrene som bor i skogen og skaper et bærekraftig inntektsgrunnlag for menneskene som lever der. Vi trenger at regjeringen tenker på samme måte om den norske skogen.
Norge har også lansert initiativet Energi+ som skal gi energi til de 1,4 milliarder menneskene på kloden som ikke har tilgang til elektrisitet i dag. Gjennom en storstilt satsning på fornybar energiutvikling i utviklingsland kan disse menneskene løftes ut av fattigdom, samtidig som verdens klimagassutslipp reduseres. Like viktig er det at enhergitilgang fra fornybare kilder reduserer presset på sårbar natur og reduserer helserisikoen til kvinner og barn som er avhengige av kull og diesel i dag.
I tillegg til disse internasjonale programmene, må Norge fortsette å jobbe for en forpliktende internasjonal klimaavtale hvor alle land er med. Norge kan spille en viktig rolle for å bringe sammen land på tvers av etablerte forhandlingsposisjoner og bidra til å finne nye, kreative løsninger til hvordan vi sammen kan holde jordens temperaturstigning under to grader.
WWF forventer at stortingsmeldingen om klima vil opprettholde Norges viktige arbeid på disse områdene og at regjeringen øker støtten til REDD+, Energi+ og de internasjonale klimaforhandlingene.

Hva skjer nå?
De globale klimautslippene økte med nesten 6 prosent i 2010. Norske politikere har gjennom Stortingets klimaforlik forpliktet seg til at utslippene i Norge skal gå ned, men her hjemme går utslippene også opp. I 2010 økte norske utslipp med nesten fem prosent. Alle partiene har et ansvar for å snu denne trenden, og sørge for at klimameldingen som nå skal vedtas blir et effektivt virkemiddel for norske utslippskutt.
Når regjeringen har lagt frem sin klimamelding, blir den sendt til Stortinget hvor de borgerlige partiene får gi sine innspill før den vedtas. Der bør klimalov, skogvern og fortsatt støtte til internasjonale klimaprogram løftes som en tverrpolitisk forpliktelse slik nasjonale utslippskutt ble det i forrige klimaforlik. Det er først når alle våre politikere er enige om de viktigste, langtvirkende virkemidlene for å redde klimaet at Norge kan se mulighetene for nye jobber og mer natur som skjuler seg bak den største utfordringen verden står overfor.