Fornybarsamfunnet på vent

Klima og miljø i Statsbudsjett 2010: Fornybarsamfunnet fortsatt på vent

Regjeringen fortsetter å låse norsk fremtid til oljesektoren og investeringer i olje og gass øker langt mer enn fornybarsektoren. WWF etterlyser årlige nasjonale utslippskutt og det klimagassbudsjettet som regjeringen har lovet. Hovedinntrykket av statsbudsjettet er at regjeringen fortsetter satsingen på nasjonale og internasjonale miljøtiltak, men overgangen til fornybarsamfunnet mangler.

Regjeringen satser, i følge statsbudsjettet, fortsatt på utbygging av petroleumssektoren med nye, høye investeringer på 117,5 milliarder kroner på norsk sokkel og varsler nye letekonsesjoner. WWF mener den utviklingen ikke er forenlig med å ta vare på sårbare havområder og få god nok satsing på fornybar teknologi og bærekraftig industri. – Hvis Norge skal nå klimamålene og med det dreie energibruken i samfunnet i en ny og bærekraftig retning, må pengebruken endres dramatisk, sier Rasmus Hansson.

Ser frem til klimagassbudsjett
WWF støtter regjeringens løfte om å lage et eget klimagassbudsjett for å holde oversikt og styring med årlige utslipp frem mot 2020. Regjeringen må få dette på plass før tidligst i 2011, slik det varsles i statsbudsjettet. – Regjeringen må arbeide raskere med omleggingen av klimasamfunnet. Norge har ikke mer tid å miste hvis vi skal komme godt på offensiven, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF-Norge. – Det er avgjørende å få på plass gode styringsverktøy i taklingen av klimautfordringen.

Ny slepebåt – viktig sak for WWF
Bevilgningene til slepebåtberedskap i Nord-Norge og på Sørlandet økes med 127 millioner kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett. Tre helårs slepefartøyer i Nord-Norge og ett døgnbemannet fartøy på Sørlandet er et minimum.

- Ny slepebåt på Sørlandet og økt kapasitet på slepebåtene i nord reduserer risikoen for miljø-ødeleggelser ved oljesøl, sier Maren Esmark, naturvernleder i WWF. Økt beredskap kan spare samfunnet for store oppryddingskostnader.

WWF er videre fornøyd med at regjeringen vil arbeide for etablering av slepebåtberedskap på Vestlandet, og peker på at det haster.

- To av tre ulykker de siste årene har skjedd på Vestlandet, og det haster med å styrke beredskap i disse områdene, der vi blant annet har sjøfuglbestander i sterk nedgang, sier Esmark.

Skuffende om frivillig skogvern
I Soria Moria II påpeker regjeringen at hovedvekten av skogvernet i Norge skal skje gjennom frivillige verneprosesser. Halvparten av artene på den norske rødlista (truede arter) lever i skogsområder, likevel er bare 1,55 prosent av disse vernet, likevel økes ikke bevilgningene til skogvern.

- Områder med høyt biologisk mangfold må vernes først, sier Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF. Med lite penger til skogvern er det fare for at Miljøverndepartementet velger ”billige” områder der antall kvadratmeter er stort, men ikke nødvendigvis mest verneverdig.

Mangelfull satsing på miljøkompetanse i kommunene
Miljøvernkompetanse i kommunene mangler mange steder og det er her mye av arbeidet må gjøres for å stanse tapet av naturmangfoldet. Regjeringen lovte i 2005 å gjenreise fagkompetansen i kommunene innen natur- og miljøvern”. Lite har skjedd og i den nye regjeringsplattformen lover regjeringen”å sikre kommunenes kapasitet og kompetanse for å håndtere de nye plan- og miljøoppgavene”.

Arbeiderpartiet gjennomførte på 90-tallet en solid miljøsatsing gjennom den såkalte MIK-reformen (Miljøvern i kommunene). Reformen innebar en øremerking av midler til kommunene for å ansette miljøvernledere. Da ordningen opphørte i 1997, gikk antall kommuner med slike stillinger dramatisk tilbake. I dag har under 10 prosent av norske kommuner en egen miljøvernleder. Nedgangen i miljøkompetanse har skjedd samtidig med at kommunene har fått stadig større miljøansvar.

På nasjonalt nivå er det likevel positivt at regjeringen styrker satsningen på naturmangfold gjennom oppfølging av den nye naturmangfoldloven, tiltak for truede og sårbare arter og forvaltning av verneområder. Totalt styrkes bevilgningene til naturmangfold med nærmere 150 millioner.

Bra vekst i bistand
Regjeringen vil bidra til en bedre arbeidsdeling mellom givere, og i økende grad rette innsatsen mot områder der Norge har særlige fortrinn og kompetanse. Områder som særlig peker seg ut er fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand, kvinner og likestilling, miljø og klima, ren energi, samt godt styresett, institusjonsbygging og kamp mot korrupsjon.

-Regjeringen når målet om 1 % bruttonasjonalinntekt til bistand og styrker klima- og energibistanden. Det er positivt, men WWF er bekymret for om dette går ut over arbeidet med naturmangfold i utviklingssamarbeid. WWF etterlyser også en bedre inkludering av sivilsamfunnet i regjeringens ”ren-energi-satsing” for utviklingsland, sier Rasmus Hansson i WWF.

Talspersoner:
Maren Esmark, leder av naturvernavdelingen, tlf: 97 18 33 79
Dag Tore Seierstad, assisterende generalsekretær tlf: 90 75 77 37