Naturen nå! | WWF Norway

Naturen nå!



 rel=
En amerikansk alligator (Alligator mississippiensis) lurer i vannskorpen i Everglades nasjonalpark i Florida i USA. I tørketida samles dyrene ved vannhullene, hvor alligatorene venter.
© WWF / Christian PEDERSEN

Tørketid for elven av gress

En alligator slipper seg rolig ut i vannet fra bredden bare tredve meter foran meg, og glir ut på dypere vann. Den har retning mot en liten skilpadde som umiddelbart søker tilflukt nede mot bunnen. Borte i sivet står en blå hegre dørgende stille mens den venter på at en passende intetanende fisk skal komme nær nok for et lynraskt hugg med nebbet. Det er tørketid i Everglades National Park og dyrene blir tvunget til å samles i de gjenværende vannhullene og kildene.

Les mer om Everglades her.
 rel=
Keiserpingviner(Aptenodytes forsteri) på Dawson-Lambton Glacier, Antarktis.
© Fritz Pölking / WWF

En keiser vender tilbake til havet

Etter åtte måneder midt i isørkenen, i ekstrem kulde, og uten mat, vender keiserpingvinen nå tilbake til havet.
 rel=
Spekkhoggeren er en av våre mest kystbundne hvalarter og på enkelte steder kan folk se dem både titt og ofte til ganske faste tider på året.
© WWF / Morten LINDHARD

Havets ulver jakter i november

Tysfjorden ligger der mørk og kald i novemberkulden. Vinden pisker hvitt skum på bølgetoppene. Du hutrer i jakken der du tøffer utover sundet med et lite håp om å få torsken på kroken i løpet av dagen. Plutselig begynner det mørke havet å blinke i sølv og blir med ett levende. Sekunder senere er båten din omgitt av svarte finner på alle kanter. De karakteristiske svarte og hvite kroppene er ikke til å ta feil av. Du har havnet midt i en flokk med spekkhoggere på jakt etter en stim av sølvblank sild.

Les mer om spekkhoggernes sildejakt her.
villrein, rein, reinsdyr,  rel=
Norge er det siste landet i Europa med store bestander av villrein.
© WWF / Frédy MERCAY

Krig og kjærlighet i oktoberfjellet

Hormonene løper løpsk i høstfjellet. Før vinteren senker seg skal spiren til nytt liv sås. Renisdyrbukkene er klare til kamp. De skal kjempe for sin forplantning.
Arktis, Svalbard, is, havis rel=
For hvert år blir det mindre havis i Arktiske strøk.
© WWF Sylvia RUBLI

Arktisk smeltepunkt

Vann har mange fascinerende egenskaper. Det kan opptre i gassform, som i vanndamp, flytende eller i fast form som is. Isen har fått stor oppmerksomhet i forbindelsen med den globale oppvarmingen som vi nå er vitne til.
 rel=
Hvis manetene liker kaldt vann, hvorfor finnes de da i slike mengder om sommeren og skaper uhygge for badende, sommerstemte nordmenn? Finn svaret her...
© WWF / Maren ESMARK

Havets sviende og fryktede geléklump

Ingenting er som et friskt morgenbad om sommeren. Etter en altfor varm natt er det deilig å la det svale sjøvannet kjøle ned en het kropp. Men det forfriskende badet kan fort bli til timer med kraftig svie som kan ødelegge store deler av en ellers strålende sommerdag.
 rel=
Europeisk ål.
© FAO

Ålesommer

Du sitter på bryggekanten og dingler med bena mens du titter ned i vannet etter strandreker og eremittkreps. Plutselig farer en mystisk skygge ut mellom to steiner rett foran deg, og et øyeblikk glemmer du helt å puste av ren forfjamselse. Hva var det?
 rel=
En gnu i fullt firsprang over Masai Maras sletter. En skal springe fort skal en skaffe seg et forsprang på 2 millioner andre dyr...
© WWF / Martin HARVEY

Babyboom i Serengeti

Et øredøvende bråk med karakteristisk gnusnøfting, hylende sebra, millioner av hover som tramper i bakken og støvskyer som pakker de tilsynelatende evigvarende dyreflokkene inn i et mystisk og vakkert slør. Et syn og et leven som tar pusten fra de aller fleste. 2 millioner dyr krysser grensen mellom Tanzania og Kenya på jakt etter ferskt beite.
 rel=
Hoggormer i parring
© Wikimedia Commons

Giftig kjærlighet i vårsola

På den første skogsturen uten ski på beina blir du brått stående dørgende stille mens hjertet hopper over et par slag. Rett foran deg i lyngen ligger en grå slange med et karakteristisk svart sikksakkbånd nedover ryggen. Uten tvil en hoggorm!
 rel=
Silda legger nå ut på vandring sørover mot gyteområdene utenfor Mørekysten.
© Wikimedia Commons

Sildas vandring mot sør

Når vinteren glir over i vår begynner silda sin vandring sørover fra overvintringsstedene utenfor kysten av Nord-Norge. Målet er de sentrale gyteområdene utenfor Mørekysten. Men bare de største og sterkeste når helt frem. De andre må gyte lenger nord.
 rel=
Snøen dekker maten til mange dyr på seinvinteren.
© Christian Pedersen

Senvinterens utfordringer: Den enes død den andres brød

Snøen ligger tung og dyp. Senvinterens store snømengder sprer glede blant påsketurister og ivrige skiløpere. Men naturens store planteetere går nå en kritisk periode i møte før vekstsesongen starter for fullt. Under den dype snøen, ofte dekket av et hardt skarelag, skal de finne de siste rester av mat som skal sikre innspurten mot en ny vår. Men mange bukker under på oppløpsiden.
fugledokk rel=
Ved utgangen av fygledokken ses ofte spor av vingefjærene der fuglen har tatt sats og lettet.
© WWF - Christian Pedersen

Hvem skjuler seg under snøen i vinterskogen?

Du glir lett og fint innover eventyrlandskapet mellom snøtunge trær. Det gnistrer i millioner av krystaller der morgensola brer sine første stråler over landskapet. Her og der drysser snøen som englestøv fra trærne som brått retter seg opp mot en knallblå himmel. Plutselig skjer det! I en sky av snøsprøyt farer noe svart opp fra snøflata rett ved skituppen din.
Les mer om fugledokk her
 rel=
Spissmus er en svært aktiv krabat også om vinteren.
© Wikimedia Commons

Men spissmusa sover ikke bort vinternatta

Vinterkulda ligger over landet og mange dyr sover i sin dypeste søvn og venter på en varmere årstid. Men ikke alle dyr har muligheten til å sove bort vinternatta. Dypt under et beskyttende snøteppe er det noen dyr som aktivt kjemper for tilværelsen gjennom mørketiden. Spissmusa er en av dem.

Les mer om spissmusa her

 rel=
Gruppe med bukker. Kangerlussuaq-Sisimiut stammen, Vest-Grønland.
© Christian Pedersen

Er Rudolf i virkeligheten ei simle?

Brått blir du var en svosjende lyd som nærmer seg et sted ovenifra. Du myser mot lyden gjennom lette snøkrystaller som sakte lander på nesen din før de smeltes om til små dråper av vann. Med ett oppdager du noe rødt og lysende oppe i mørket; det kommer stadig nærmere. Fram fra mørket stormer plutselig et kobbel med stolte reinsdyr med en godlynt, skjeggete og rødkledd kar i en overfylt slede hengende etter. Fremst i rekken ser du Rudolf med sin lysende nese og prangende gevir. Men noe stemmer ikke helt...

Les mer om Rudolf reinsdyr her

 rel=
Røya (Salvelinus alpinus) er kanskje Norges vakreste fisk.
© Wikimedia Commons

Seinhøstens elskov

Seinhøsten senker seg over landet og naturen går nå i dvale. Men i de stadig kjøligere vann og vassdrag møtes vinteren med hete elskovsscener mellom stryk og dype kulper. I sin fantastisk vakre gytedrakt er røya i ferd med å avslutte gytesesongen og legge grunnlaget for neste generasjon…

Les mer om røya her
 rel=
Fargesprakende høstløv.
© Christian PEDERSEN

En fargesprakende sorti

En svak frostrøyk skaper en mytisk stemning ved det lille tjernet, der båter av falne blader seiler sakte i den forsiktige morgenbrisen. Plutselig titter morgensolen over tretoppene og avslører intense farger i rødt, gult og grønt der solstrålene reflekteres i blader tynget av morgenduggen. Høsten er her for alvor og naturen takker for seg i en fargesprakende sorti.

Les mer om høstløvets dramatiske forvandling her
 rel=
Sopphattene titter fram
© Christian PEDERSEN / WWF

Hattene spretter i skogen

Plutselig er de bare der. Fra et liv i det skjulte spretter de fram etter regnværsperioder. Noen er dødelig giftige, mens andre er ettertraktede delikatesser for mennesker og dyr. Felles for dem alle er at de er viktige bidragsytere i økosystemene der de lever. Det er tid for sopp!

Les mer om de fantastiske soppene her
 rel=
Edelkreps.
© Tom SCHANDY

Tid for edelt fiske

Sensommerkvelden senker seg stille over skogstjernet. Skogen tegner et perfekt bilde i den speilblanke vannflata kun brutt av sporadiske fiskesprett. Jeg lener meg mot en bjørkestamme og ser på klokka. Det nærmer seg nå. På den andre bredden skimtes flere personer med samme hensikt. Der! Klokka er 1800 den 6. august. Krepsesesongen er i gang.

Les mer om kreps her
 rel=
Bølger slår mot sand og stein i fjæra.
© Stéfane MAURIS / WWF

Det ekstreme livet i fjæra

Det er tidlig sommermorgen, så tidlig at solvinden ennå ikke har fått tak, og havet ligger blikk stille. Men måkene er våkne. De skriker høyt og sultent og får feriegjestene opp av senga. På tide med frokost og kaffe. Fjæra venter.
 rel=
Folk rydder opp etter orkanen Mitch.
© Nigel DICKINSON / WWF

De store stormenes tid står for døren

De dannes ute i havet. Umerkelig og stille bygger de seg opp til store spiralformede, enøyde monstre på sin ferd mot land. De sprer død og forferdelse når de kaster seg inn over landjorda der menneskene febrilsk kjemper for liv og eiendeler.Den atlantiske orkansesongen, eller ”Atlantic Hurricane Season”, står nå for døren.
 rel=
Egg av Lappspurv i lunt reir.
© Christian Pedersen

Mirakuløs forvandling

Våren er kjærlighetens og vidundrenes tid. Naturen syder igjen av liv. Fra en tilværelse skjult under snø eller i dyp søvn våkner planter og dyr for å møte solstrålenes livgivende kraft. Det foregår nå dramatiske ting inne i fugleeggene.
 rel=
Når sola forsvinner helt, starter det gigantiske kveldstrekket. Det trompeteres, og det flakses i tusenvis av vinger.
© Tom Schandy

Øredøvende våropplevelse

Tranene hopper og spretter og gjør de underligste krumspring. Dansen foregår ofte parvis, for tranene lever som regel trofast i livslangt ekteskap, men smågrupper kan også stimulere hverandre til felles selskapsdans. Oppe ved informasjonssenteret står folk med kikkerter og teleskop og studerer de fascinerende dansetrinnene. Er man heldig, kulminerer tranedansen i en paring i soloppgangen.

Les mer om tranedans ved Hornborgasjøen her.
 rel=
Den lange, smale kroppen til snømusa er perfekt til å jakte smågnagere rundt om i musegangene.
© Jeroen van der KOOIJ

Snømus - smågnagernes skrekk!

Et lite hvitt dyr kommer til syne. I munnen henger en skogmus slapt og livløst. Dyret minner om en røyskatt. Men i det dyret forsvinner rundt hjørnet borterst i gjerdet legger jeg merke til at halen mangler den svarte flekken som er karakteristisk for røyskatten. Dette er en snømus – Norges aller minste rovdyr!
 rel=
Baobabtrær (Adansonia grandidieri) i solnedgangen ved Morondava på Madagaskar.
© WWF / Martin HARVEY

Yggdrasil vokser i Afrika

Mange steder på det afrikanske kontinentet står nå et av verdens mest fascinerende trær i blomst: baobaben. For noen symboliserer baobab-treet magi, poesi og livet selv. For andre virker den enslige kjempen med sin knortete stamme og forvridde grener makaber, plaget og grotesk.