© WWF Norge
Laks
Regjeringen tildelte i dag 65 nye konsesjoner for lakseoppdrett på norskekysten. WWF etterlyser tiltak for å gjøre veksten i oppdrettsnæringen bærekraftig.
For å produsere en kilo oppdrettslaks brukes minst 2,5 kilo villfisk fra havet til oppdrettsfôr. Det er for lengst fastslått at verdens fiskeressurser blir stadig mer overbeskattet. WWFs Living Planet Report 2008 viser at Norge klatrer på listen over verdens grådigste nasjoner. En viktig årsak er vårt store forbruk av vill fisk fra havet, bl.a til oppdrettsfôr. Mer vekst i norsk oppdrettsnæring betyr ytterligere vekst i det Norge tar fra et overbeskattet hav.
- Regjeringens konsesjonsutdeling i dag gjør dermed norsk oppdrett mindre bærekraftig. Næringen kan bli bærekraftig - hvis myndigheter og næring planlegger hvordan, og forplikter seg til bærekraft. Vi må få en stortingsmelding om hvordan norsk oppdrett skal bli bærekraftig, nasjonalt og globalt. I dag er bærekraft bare en påstand, og den holdere ikke vann, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF.
- Det mest effektive miljøtiltaket er å gjøre miljøvennlighet til et konkurransefortrinn, sier Hansson. Regjeringen må gi konsesjonene til de selskapene som er best på miljø. Men fiskeriminister Helga Pederesen har nektet å gjøre dette. Dermed gjør hun både næringen og miljøet en bjørnetjeneste: Hun lar være å premiere de mange i næringen som satser på miljø, og hun gir miljøet større belastning enn nødvendig. Regjeringen velger aktivt vekk de beste virkemidlene for bærekraft, sier Hansson
Ytterligere bakgrunn
Norsk lakseoppdrett er størst i verden. Laks er Norges nest største eksportartikkel etter olje og gass.
De negative miljøkonsekvensene av eksisterende fiskeoppdrett er så store at det må være et minimumskrav at man rydder opp i disse før man øker virksomheten.
En rekke fiskearter brukes i fôrproduksjonen, arter som er av stor betydning for andre fisker og sjøfugl. Sjøfuglbestander langs hele norskekysten er i sterk tilbakegang, og overfiske av tobis er en sannsynlig årsak. Oppdrettsnæringen er hovedkonsument av tobis til fiskefôr.
Bestandene av atlantisk villaks har vist en dramatisk nedgang de siste tiårene, og så vel forskere som forvaltning roper nå et alvorlig varsku. Villaksen, som var hele grunnlaget for det norske oppdrettseventyret, lider i mange regioner sterkt under de negative sidene av oppdrettsvirksomheten. Årlig rømmer flere hundre tusen laks fra norske oppdrettsanlegg. Rømlingene påvirker villaksen negativt gjennom utvanning av det genetiske særpreget hver laksestamme har bygd opp gjennom 10 000 år. I tillegg er de potensielle spredere av fiskesykdommer og parasitter som lakselus. Flere steder har lakselusa utviklet resistens mot eksisterende medikamenter for bekjempelse. Dette er en svært alvorlig situasjon for både villfisk og oppdrettsfisk.
Nærmere informasjon/kommentarer:
Rasmus Hansson, tlf: 90 68 63 13, email: rhansson@wwf.no
Legg til kommentar