Tranene ved Hornborgasjøen
Tranedans foregår ofte parvis, for tranene lever som regel trofast i livslangt ekteskap, men smågrupper kan også stimulere hverandre til felles selskapsdans.
Øredøvende våropplevelse
Som store bombefly kommer de første tranene inn for landing i soloppgangen. Trompeterende og triumferende – med bud om vår.
Ved informasjonssenteret i nærheten er det tykt med folk som vil oppleve en vårmorgen med traner. Det er ikke bare svensker, men også tyskere, nederlendere og franskmenn. Tranene ved Hornborgasjøen har blitt en turistmagnet av dimensjoner og trekker i løpet av fire våruker 150 000 besøkende!
Seksten timer i skjul
Selv sitter jeg midt i det, i ei leid kamuflasjehytte på et par kvadratmeter, med glugger i alle retninger og ei bøtte i hjørnet. Ja, det siste er viktig, for det blir mange timer i hytta. Fra fem om morgenen til ni på kvelden. Om du skulle finne på å gå ut, er du ikke velkommen tilbake på lang, lang tid. Da vil nemlig tusenvis av traner lette i et kaos og spolere tranedansen for både tranene og de fremmøtte.
Poteter og korn
Tidligere fantes det store potetavlinger ved Hornborgasjøen, og spillpoteter var snadder for tranene om våren. Potetdyrkingen opphørte på 1970-tallet, så nå får tranene i stedet korn av Naturvårdsverket. Masse korn. Hver dag i den mest intensive perioden i begynnelsen av april blir mellom sju og ti tonn korn spredt ut på markene. Fra midten av mars til slutten av april går det med mellom 70 og 100 tonn, så det er ikke uten grunn at tusenvis av traner stortrives i dette området. De nærmeste er bare noen meter unna. Jeg kan se rett inn i trane-øynene og nesten kjenne ånden når de åpner nebbet for å slippe ut sine trompetlåter.
Lang reise mot nord
De har tilbrakt vinteren i Spania, har fløyet til en rasteplass helt nord i Tyskland, og så har de krysset Østersjøen for å komme til tranenes siste samlingsplass før de flyr hver til sitt rundt omkring i de skandinaviske villmarkene. Opp mot 12 000 traner samles ved Hornborgasjøen. Men hvordan teller man tranene? Teller man beina og deler på to?
Tellingen skjer på kvelden når tranene flyr ut i sjøen for å sove. Dette tar som regel en time, og da er det lett å telle de små flokkene som flyr langsomt forbi. De som teller, står på en høyde og har god utsikt over fluktrutene. Tranene har blitt telt helt siden 60-tallet, så man har god erfaring. Ved bra vær stemmer antallet veldig bra, men i dårlig vær kan det være vanskelig å få et sikkert antall.
Seksten timer i skjul
Selv sitter jeg midt i det, i ei leid kamuflasjehytte på et par kvadratmeter, med glugger i alle retninger og ei bøtte i hjørnet. Ja, det siste er viktig, for det blir mange timer i hytta. Fra fem om morgenen til ni på kvelden. Om du skulle finne på å gå ut, er du ikke velkommen tilbake på lang, lang tid. Da vil nemlig tusenvis av traner lette i et kaos og spolere tranedansen for både tranene og de fremmøtte.
Poteter og korn
Tidligere fantes det store potetavlinger ved Hornborgasjøen, og spillpoteter var snadder for tranene om våren. Potetdyrkingen opphørte på 1970-tallet, så nå får tranene i stedet korn av Naturvårdsverket. Masse korn. Hver dag i den mest intensive perioden i begynnelsen av april blir mellom sju og ti tonn korn spredt ut på markene. Fra midten av mars til slutten av april går det med mellom 70 og 100 tonn, så det er ikke uten grunn at tusenvis av traner stortrives i dette området. De nærmeste er bare noen meter unna. Jeg kan se rett inn i trane-øynene og nesten kjenne ånden når de åpner nebbet for å slippe ut sine trompetlåter.
Lang reise mot nord
De har tilbrakt vinteren i Spania, har fløyet til en rasteplass helt nord i Tyskland, og så har de krysset Østersjøen for å komme til tranenes siste samlingsplass før de flyr hver til sitt rundt omkring i de skandinaviske villmarkene. Opp mot 12 000 traner samles ved Hornborgasjøen. Men hvordan teller man tranene? Teller man beina og deler på to?
Tellingen skjer på kvelden når tranene flyr ut i sjøen for å sove. Dette tar som regel en time, og da er det lett å telle de små flokkene som flyr langsomt forbi. De som teller, står på en høyde og har god utsikt over fluktrutene. Tranene har blitt telt helt siden 60-tallet, så man har god erfaring. Ved bra vær stemmer antallet veldig bra, men i dårlig vær kan det være vanskelig å få et sikkert antall.
Når sola forsvinner helt, starter det gigantiske kveldstrekket. Det trompeteres, og det flakses i tusenvis av vinger.
Tranevarieté
De første tranene kommer til Hornborgasjøen allerede like etter midten av mars, og de siste drar sin vei i slutten av april. Men det er i første og kanskje andre uka av april at traneshowet er på topp. Den store attraksjonen er tranedansen. Da hopper og spretter tranene og gjør de underligste krumspring. Dansen foregår ofte parvis, for tranene lever som regel trofast i livslangt ekteskap, men smågrupper kan også stimulere hverandre til felles selskapsdans. Oppe ved informasjonssenteret står folk med kikkerter og teleskop og studerer de fascinerende dansetrinnene. Er man heldig, kulminerer tranedansen i en paring i soloppgangen! Det er et øredøvende spetakkel rundt meg, for tranenes trompetstøt er kraftige saker. Etter noen timer vil nok mange savne ørepropper, men for meg er det stemning, dog noe høylydt stemning. Ellers går tiden til å få i seg korn, mens noen bader i sjøen så vannspruten står.
Endene møtes
I innsjøen kryr det også av ender og svaner. Det er et mangfold uten like. I løpet av noen timer ser jeg stokkand, krikkand, brunnakke, stjertand, laksand, kanadagås, sangsvane, knoppsvane og til og med noen sjeldne dvergsvaner og et par enda sjeldnere blesender fra Nord-Amerika. Sangsvanene opptrer i antall på opptil 1000 individer, og de setter også stor pris på det utlagte kornet. Etter en lang vinter er det en skikkelig vitamininnsprøyting å komme til Hornborgasjøen og oppleve det yrende fuglelivet.
Siesta i flokken
Midt på dagen er det relativt stille i traneflokkene, hvis det da ikke kommer inn noen nye flokker fra Rügen i Nord-Tyskland 50 mil unna. Da livner flokkene til og mottar sine venner med høylydte trompetstøt.
Dansen går mot natt
Når sola senker seg over horisonten, blir det ekstra livlig i traneflokkene. Like før sola dukker under, letter de første flokkene og setter kursen mot overnattingsstedene i sumpene. Når sola forsvinner helt, starter det gigantiske kveldstrekket. Det trompeteres, og det flakses i tusenvis av vinger. I en halvtimes tid foregår oppflukten, og snart ser jeg bare silhuettene av de siste tranene mot kveldshimmelen. Klokka er halv ni på kvelden, og det er på tide å strekke beina. Det føles godt å komme ut av kamuflasjehytta, men lyden av trompetstøt sitter fortsatt i noen timer…
Av Tom Schandy
De første tranene kommer til Hornborgasjøen allerede like etter midten av mars, og de siste drar sin vei i slutten av april. Men det er i første og kanskje andre uka av april at traneshowet er på topp. Den store attraksjonen er tranedansen. Da hopper og spretter tranene og gjør de underligste krumspring. Dansen foregår ofte parvis, for tranene lever som regel trofast i livslangt ekteskap, men smågrupper kan også stimulere hverandre til felles selskapsdans. Oppe ved informasjonssenteret står folk med kikkerter og teleskop og studerer de fascinerende dansetrinnene. Er man heldig, kulminerer tranedansen i en paring i soloppgangen! Det er et øredøvende spetakkel rundt meg, for tranenes trompetstøt er kraftige saker. Etter noen timer vil nok mange savne ørepropper, men for meg er det stemning, dog noe høylydt stemning. Ellers går tiden til å få i seg korn, mens noen bader i sjøen så vannspruten står.
Endene møtes
I innsjøen kryr det også av ender og svaner. Det er et mangfold uten like. I løpet av noen timer ser jeg stokkand, krikkand, brunnakke, stjertand, laksand, kanadagås, sangsvane, knoppsvane og til og med noen sjeldne dvergsvaner og et par enda sjeldnere blesender fra Nord-Amerika. Sangsvanene opptrer i antall på opptil 1000 individer, og de setter også stor pris på det utlagte kornet. Etter en lang vinter er det en skikkelig vitamininnsprøyting å komme til Hornborgasjøen og oppleve det yrende fuglelivet.
Siesta i flokken
Midt på dagen er det relativt stille i traneflokkene, hvis det da ikke kommer inn noen nye flokker fra Rügen i Nord-Tyskland 50 mil unna. Da livner flokkene til og mottar sine venner med høylydte trompetstøt.
Dansen går mot natt
Når sola senker seg over horisonten, blir det ekstra livlig i traneflokkene. Like før sola dukker under, letter de første flokkene og setter kursen mot overnattingsstedene i sumpene. Når sola forsvinner helt, starter det gigantiske kveldstrekket. Det trompeteres, og det flakses i tusenvis av vinger. I en halvtimes tid foregår oppflukten, og snart ser jeg bare silhuettene av de siste tranene mot kveldshimmelen. Klokka er halv ni på kvelden, og det er på tide å strekke beina. Det føles godt å komme ut av kamuflasjehytta, men lyden av trompetstøt sitter fortsatt i noen timer…
Av Tom Schandy
