De store stormenes tid står for døren

De dannes ute i havet. Umerkelig og stille bygger de seg opp til store spiralformede, enøyde monstre på sin ferd mot land. De sprer død og forferdelse når de kaster seg inn over landjorda der menneskene febrilsk kjemper for liv og eiendeler. I Norge ser vi dem ofte kun som spiralformede skyer på værkartene der de glir sakte men sikkert mot den Mexicanske Gulfen. Bildene vi blir servert viser hvilke naturkrefter som er i virksomhet der orkanene herjer. Få av oss har opplevd slike stormer - og kan prise oss lykkelige for det.

Orkansesong!
Den atlantiske orkansesongen, eller ”Atlantic Hurricane Season”, står nå for døren. Dette er perioden mellom 1. juni og 30. november da 97 prosent av den tropiske aktiviteten opptrer. Orkaner kan også inntreffe utenfor denne perioden, men de er mer sjeldne. 1. juni har lenge vært den definerte startdatoen for denne perioden, men sluttdatoen har sakte flyttet seg, fra 31. oktober til 15.november og er for tiden 30. november.

Høysesongen er i perioden fra august og ut oktober, da 78 prosent av de tropiske stormdagene inntreffer. Det er i denne perioden hvor også 87 prosent av de mindre orkanene og 96 prosent av de virkelig store orkanene feier inn over de karibiske områdene. Maksimum aktivitet finner sted i begynnelsen av september.

Den spiralformede stormen
Orkaner er ofte brukt som betegnelse på sterke tropiske sykloner. Disse er lavtrykksystemer over tropiske eller sub-tropiske havområder ofte med betydelig tordenaktivitet. Når disse tropiske lavtrykkene når vindhastigheter på opp mot 17 sekundmeter, blir de definert som tropiske stormer, som ofte blir navngitt. Når vindhastigheten blir over 33 sekundmeter, får vi en tropisk orkan.

Orkanene blir ofte puttet i kategorier ut i fra vindhastigheten og blir benyttet for å anslå den potensielle skaden som kan oppstå når orkanene treffer områder der mennesker oppholder seg. Man benytter Saffir-Simpson kategorier fra 1-5, der 1 er vindstyrker på 33-42 sekundmeter, og 5 er vindstyrker over 70.

En syklon blir født
Det er flere faktorer som må til for at en tropisk syklon skal bli født. Havtemperaturen må nå en temperatur på minst 26.5 °C i en dybde på minst 50 meter. Varmt vann er nemlig nødvendig for å gi næring til syklonens ”motor”. Det er også nødvendig at atmosfæren kjøles raskt nok med høyden slik at den fuktige luften som stiger opp, omdannes til regndråper i konveksjonsskyer eller tordenværskyer. Det er nemlig tordenaktivitet som frigjør varmeenergien i havet slik at syklonen blir født. Avstanden til ekvator må minst være 500 km fordi Coroliseffekten, den kraften som er følge av jordrotasjonen og som gir spiralformene, må være tilstede for å opprettholde lavtrykket. Det er også en forutsetning at det er liten grad av vertikale vinder som kan stoppe utviklingen strømvirvelen som er typisk for syklonene. Når alle disse forholdene ligger til rette, er det sannsynelig at de fryktede tropiske syklonene blir født.

Monsterets død
Selv om ødeleggelsene kan være enorme når en tropisk syklon når land, svekkes den raskt. I løpet av noen få timer avtar stormen. Dette skyldes at ”næringskilden” til syklonen, det fuktige og varme havet, er borte. Små landmasser, som mindre øyer i Karibien, er ofte ikke store nok til å avlive en syklon. Men når syklonen når fastlandet, varer det ikke lenge før energien og livet ebber ut av den.

Livet under orkansesongen.
Det er sikkert ikke overraskende at man i løpet av orkansesongen kan finne virkelig billige reisetilbud i de karibiske områdene. De aller fleste av cruise-båtene retter baugen mot Europa når de største stormene gjør sin anmarsj. Når kundegrunnlaget blir lavt eller borte, velger de fleste næringer å ta et lengre avbrekk. Dykkesentre, vannsportsentre og turistsentre på de mange karibiske øyene stenger for sesongen og alle forbereder seg på en røff tid. Hus og eiendeler må sikres slik at de ikke forsvinner under stormene. Noen velger å flytte fra øyene og inn til fastlandet og tryggere grunn. Mange har også jobber andre steder under orkansesongen.

Tilpasninger i naturen
Men det er ikke alle som kan flykte fra stormene som lurer ute i havet. For planter og mange dyr finnes det ingen fluktmuligheter. De må derfor finne andre løsninger i kampen for tilværelsen i syklonenes rike. Hvis du ikke er i stand til å ”holde ” deg fast når stormen kommer er du fortapt. Betrakter man den karibiske vegetasjonen, ser man raskt at den består av arter som vokser lavt mot bakken og som følger landformasjonene. Eneste unntakene er palmene som har en egen evne til å motstå de kraftige vindene. Høyreiste trær ville aldri overlevd her. Vegetasjonen vokser tett slik at ikke vinden skal få tak. Dyrene som lever her under orkansesongen, søker ly i den lavtvoksende og tette vegetasjonen.

Klimaendringene og orkaner
Det har vært mange påstander om at menneskeskapte klimaendringer vil øke antallet, vindstyrken og energien i de tropiske syklonene. Det er fortsatt usikkerhet om dette. I november 2006 ble de tropiske syklonforskerne enige om en felles uttalelse om klimaendringer og sykloner. I uttalelsen sier de at det foreløpig ikke er mulig å gi noen klar konklusjon på dette. Det er ingen tropiske sykloner som kan tilskrives klimaendringene ennå. For det første er det foreløpig vanskelig å skille variasjonen i frekvens og styrke på tiårsskala fra langtidstrender. En annen grunn er at man har fått bedre metoder for å måle syklonenes aktivitet og det er derfor vanskelig å sammenligne med tidligere målinger. Det er også mangel på kapasitet til gode overvåkningsprogrammer flere steder i verden som også i fremtiden vil gjøre vanskelig å trekke noen klare konklusjoner. Selv om det har blitt en økning i skadeomfang på infrastruktur, kan det like gjerne skyldes økt befolkningstetthet i kystområder som klimaendringer. Men hvis havnivået stiger grunnet klimaendringer, slik klimaforskerne spår, vil sårbarheten for tropiske sykloner øke.