Januar: Men spissmusa sover ikke
Spissmus er en svært aktiv krabat også om vinteren.
Men spissmusa sover ikke bort vinternatta
Vinterkulda ligger over landet og mange dyr sover i sin dypeste søvn og venter på en varmere årstid. Men ikke alle dyr har muligheten til å sove bort vinternatta. Dypt under et beskyttende snøteppe er det noen dyr som aktivt kjemper for tilværelsen gjennom mørketiden. Spissmusa er en av dem.
Spissmus er ingen mus
Spissmusene har eksistert på jorda i omtrent 54 millioner år og er tallrike og har en vid utbredelse over hele jorden. Men de gjør ikke mye av seg og blir ofte oversett i vår hastige hverdag. Verdens minste pattedyrart er en spissmus, pygmèspissmusa Suncus etruscus. Spissmusene blir oftest lagt merke til når man finner døde eksemplarer liggende rundt på bakken. De blir ofte tatt for å være mus, men musene hører til i ordenen gnagere i musefamilien, våndfamilien eller hoppemusfamilien. Spissmusene hører derimot til i ordenen insektetere sammen med piggsvinet.
Ser man derimot nærmere etter oppdager man store forskjeller mellom mus og spissmus. Nesen til spissmusa er betydelig lengre enn hos vanlige mus og ligner kanskje mer på en liten snabel. Pelsen er også mer plysjlignenede enn hos vanlige mus. Tennene er også vesensforskjellige. Musene har typiske gnagertenner, mens spissmusene har to store fortenner i over og underkjeve som stikker langt fram og har avrundede spiser etter hverandre. Kinntennene ligner rovdyrtenner med flere høye, skarpe spisser. Tannspissene er ofte røde som hos Sorex-slekten eller rødbrune hos Neomys-slekten og skyldes innleiring av jern.
Spissmusene har eksistert på jorda i omtrent 54 millioner år og er tallrike og har en vid utbredelse over hele jorden. Men de gjør ikke mye av seg og blir ofte oversett i vår hastige hverdag. Verdens minste pattedyrart er en spissmus, pygmèspissmusa Suncus etruscus. Spissmusene blir oftest lagt merke til når man finner døde eksemplarer liggende rundt på bakken. De blir ofte tatt for å være mus, men musene hører til i ordenen gnagere i musefamilien, våndfamilien eller hoppemusfamilien. Spissmusene hører derimot til i ordenen insektetere sammen med piggsvinet.
Ser man derimot nærmere etter oppdager man store forskjeller mellom mus og spissmus. Nesen til spissmusa er betydelig lengre enn hos vanlige mus og ligner kanskje mer på en liten snabel. Pelsen er også mer plysjlignenede enn hos vanlige mus. Tennene er også vesensforskjellige. Musene har typiske gnagertenner, mens spissmusene har to store fortenner i over og underkjeve som stikker langt fram og har avrundede spiser etter hverandre. Kinntennene ligner rovdyrtenner med flere høye, skarpe spisser. Tannspissene er ofte røde som hos Sorex-slekten eller rødbrune hos Neomys-slekten og skyldes innleiring av jern.
Vanlig spissmus finnes i hele Europa og Nord-Asia til Baikalsjøen. I Norge finnes den over hele landet bortsett fra i høyfjellet.
Vinterens utfordringer
For en liten krabat er vinteren en stor utfordring. De små spissmusene har ikke mulighet til å lagre store energireserver slik som hos bjørnen. I små kropper er kroppsoverflaten stor i forhold til volumet, og varmetapet er stort. Spissmusene må hele tiden produsere mye mer kroppsvarme per gram enn større pattedyr for å holde en jevn kroppstemperatur. Derfor kan ikke spissmusa gå i dvale og må hele tiden lete etter mat. De minste artene kan kun klare seg fire timer uten mat, mens de større artene kan klare seg opptil tolv timer før de må spise igjen. Ikke mulig å late seg under slike forhold!
For en liten krabat er vinteren en stor utfordring. De små spissmusene har ikke mulighet til å lagre store energireserver slik som hos bjørnen. I små kropper er kroppsoverflaten stor i forhold til volumet, og varmetapet er stort. Spissmusene må hele tiden produsere mye mer kroppsvarme per gram enn større pattedyr for å holde en jevn kroppstemperatur. Derfor kan ikke spissmusa gå i dvale og må hele tiden lete etter mat. De minste artene kan kun klare seg fire timer uten mat, mens de større artene kan klare seg opptil tolv timer før de må spise igjen. Ikke mulig å late seg under slike forhold!
Variert meny
Spissmusene er insektetere og har insekter, edderkopper, andre virvelløse dyr samt meitemark på menyen. De kan også spise av døde dyr. Under vinteren er tilgangen på slik mat naturlig nok svært begrenset. Men under den isolerende snøen, i luftrommet mellom snøen og vegetasjonen, er det likevel tilgang på overvintrende insekter og andre virvelløse dyr. Der er klimaet stabilt, fuktig og noen grader over frysepunktet. Der nede lever spissmusene et aktivt liv på jakt etter mat. Det hender at de tar en tur opp av snøen ved åpninger som dannes ved trestammer og busker. Da kan man se spor etter dem der de piler over snøen til en annen trestamme på jakt etter mat.
Spissmusene er insektetere og har insekter, edderkopper, andre virvelløse dyr samt meitemark på menyen. De kan også spise av døde dyr. Under vinteren er tilgangen på slik mat naturlig nok svært begrenset. Men under den isolerende snøen, i luftrommet mellom snøen og vegetasjonen, er det likevel tilgang på overvintrende insekter og andre virvelløse dyr. Der er klimaet stabilt, fuktig og noen grader over frysepunktet. Der nede lever spissmusene et aktivt liv på jakt etter mat. Det hender at de tar en tur opp av snøen ved åpninger som dannes ved trestammer og busker. Da kan man se spor etter dem der de piler over snøen til en annen trestamme på jakt etter mat.
Dvergspissmusa finnes i nesten hele Europa og Nord-Asia. I Norge finnes den over hele landet bortsett fra nord i Finnmark.
Spissmusa krymper om vinteren
Selv om tilgangen på mat er begrenset om vinteren, avtar ikke det lille fettlaget de har på kroppen. De har nemlig evnen til å krympe! Dette skyldes mekanismer som gjør at vanninnholdet i kroppen avtar utover høsten og vinteren. Dette gjør at skivene mellom ryggvirvlene blir mindre og tynnere og ryggsøylen og kroppen blir kortere. Dette gjør at spissmusene kan bevare mer av energireservene i form av fett i forhold til kroppstørrelsen. I april øker vanninnholdet i kroppen igjen og virvlene sveller opp igjen samtidig som det dannes nytt bruskvev.
Selv om tilgangen på mat er begrenset om vinteren, avtar ikke det lille fettlaget de har på kroppen. De har nemlig evnen til å krympe! Dette skyldes mekanismer som gjør at vanninnholdet i kroppen avtar utover høsten og vinteren. Dette gjør at skivene mellom ryggvirvlene blir mindre og tynnere og ryggsøylen og kroppen blir kortere. Dette gjør at spissmusene kan bevare mer av energireservene i form av fett i forhold til kroppstørrelsen. I april øker vanninnholdet i kroppen igjen og virvlene sveller opp igjen samtidig som det dannes nytt bruskvev.
Kort og intensivt liv
Spissmusene blir ikke gamle. De fleste artene dør av alderdom i løpet av sitt andre leveår. Hunnene rekker derfor ikke å få mange ungekull i løpet av sitt korte liv. Men det er vanlig at de får mellom to og tre kull i løpet av sommeren med fem til ti unger i hvert kull. For spissmus i Norge er nok gjennomsnittlig levealder halvannet år.
Hvem spiser spissmus?
Det er ikke mange rovdyr som sikler etter spissmus. Spissmusenes duftstoffer gjør at de smaker vondt. Mange har kanskje opplevd at hunder og katter jakter dem, men lar de ligge umiddelbart etter at de er drept uten tegn til å ville spise dem. Men det finnes allikevel rovdyr som spiser dem. Ugler, røyskatt og Norges minste rovdyr, snømusa, spiser spissmus.
Arter i Norge
I Norge har vi flere arter av spissmus. I slekten Sorex har vi artene vanlig spissmus (Sorex araneus), taigaspissmus (Sorex isodon), lappspissmus (Sorex caecutiens), dvergspissmus (Sorex minutus) og liten dvergspissmus (Sorex minutissimus). I slekten Neomys finnes kun arten vannspissmus (Neomys fodiens).
Spissmusene blir ikke gamle. De fleste artene dør av alderdom i løpet av sitt andre leveår. Hunnene rekker derfor ikke å få mange ungekull i løpet av sitt korte liv. Men det er vanlig at de får mellom to og tre kull i løpet av sommeren med fem til ti unger i hvert kull. For spissmus i Norge er nok gjennomsnittlig levealder halvannet år.
Hvem spiser spissmus?
Det er ikke mange rovdyr som sikler etter spissmus. Spissmusenes duftstoffer gjør at de smaker vondt. Mange har kanskje opplevd at hunder og katter jakter dem, men lar de ligge umiddelbart etter at de er drept uten tegn til å ville spise dem. Men det finnes allikevel rovdyr som spiser dem. Ugler, røyskatt og Norges minste rovdyr, snømusa, spiser spissmus.
Arter i Norge
I Norge har vi flere arter av spissmus. I slekten Sorex har vi artene vanlig spissmus (Sorex araneus), taigaspissmus (Sorex isodon), lappspissmus (Sorex caecutiens), dvergspissmus (Sorex minutus) og liten dvergspissmus (Sorex minutissimus). I slekten Neomys finnes kun arten vannspissmus (Neomys fodiens).
Vannspissmus er den største av spissmusene i Norge og den eneste med svart rygg og hvit buk. Dette gir en god kamuflasje i vann.