Hattene spretter i skogen
Sopphattene titter fram
Plutselig er de bare der. Fra et liv i det skjulte spretter de opp etter regnværsperioder. Noen er dødelig giftige, mens andre er ettertraktede delikatesser for mennesker og dyr. Felles for dem alle er at de er viktige bidragsytere i økosystemene der de lever. Det er tid for sopp!
Soppsesongen
De fleste soppene titter fram om høsten, men er været optimalt kan soppsesongen være fra april til desember. De spiselige soppene er derimot mest vanlig om høsten, og september er den store soppmåneden. Noen av artene er synlige kun i en kort periode, mens andre arter er synlige i lengre tid. Er det derimot langvarig tørke kommer det ingen hatter til syne i det hele tatt. Derfor er enhver soppsesong like spennende fordi været og klimaforholdene styrer alt. Ingen vet helt sikkert hva som er den viktigste faktoren som styrer mengden hatter i skogen. Men tilbringer man mye tid i skogen, øker sannsyneligheten for en full soppkurv.
Det skjulte liv
Soppene lever et liv i det skjulte. Det vi i dagligtalen kaller sopp er bare en liten del av hele soppen. Hatten er et fruktlegeme som kun har som oppgave å utvikle sporer til formering. Hoveddelen av soppen er skjult i jorden eller i det substratet den vokser i. Det kan være i tømmerstokker (vedboende sopp), mat (muggsopp) eller tøystoff (jordslag). Selve soppkroppen består av et fint hårtynt nettverk av forgrenede tråder, kalt mycelet. Som oftest er mycelet hvitt, men man kan ofte på turer i skogen finne ved som er farget i grønt, rødt eller blått og skyldes mycelet til noen vedboende sopparter. Den svarte fargen til jordslag skyldes det svarte mycelet til noen mikrosopper.
Ved å benytte er mikroskop kan man se at mycelet består av lange, smale celler som henger sammen og ligger etter hverandre. Trådene, som kalles hyfer, er bare en celle tykke og vokser i tuppen. De forgrenser seg hele tiden for å nå nye områder og få tak i mer mat. Dette fører til at en sopp kan dekke svært store arealer, men de eldste delene av mycelet går ofte til grunne. Et enkelt individ av en honningsoppart fra Amerika dekket et område på hele 6000 mål.
De fleste soppene titter fram om høsten, men er været optimalt kan soppsesongen være fra april til desember. De spiselige soppene er derimot mest vanlig om høsten, og september er den store soppmåneden. Noen av artene er synlige kun i en kort periode, mens andre arter er synlige i lengre tid. Er det derimot langvarig tørke kommer det ingen hatter til syne i det hele tatt. Derfor er enhver soppsesong like spennende fordi været og klimaforholdene styrer alt. Ingen vet helt sikkert hva som er den viktigste faktoren som styrer mengden hatter i skogen. Men tilbringer man mye tid i skogen, øker sannsyneligheten for en full soppkurv.
Det skjulte liv
Soppene lever et liv i det skjulte. Det vi i dagligtalen kaller sopp er bare en liten del av hele soppen. Hatten er et fruktlegeme som kun har som oppgave å utvikle sporer til formering. Hoveddelen av soppen er skjult i jorden eller i det substratet den vokser i. Det kan være i tømmerstokker (vedboende sopp), mat (muggsopp) eller tøystoff (jordslag). Selve soppkroppen består av et fint hårtynt nettverk av forgrenede tråder, kalt mycelet. Som oftest er mycelet hvitt, men man kan ofte på turer i skogen finne ved som er farget i grønt, rødt eller blått og skyldes mycelet til noen vedboende sopparter. Den svarte fargen til jordslag skyldes det svarte mycelet til noen mikrosopper.
Ved å benytte er mikroskop kan man se at mycelet består av lange, smale celler som henger sammen og ligger etter hverandre. Trådene, som kalles hyfer, er bare en celle tykke og vokser i tuppen. De forgrenser seg hele tiden for å nå nye områder og få tak i mer mat. Dette fører til at en sopp kan dekke svært store arealer, men de eldste delene av mycelet går ofte til grunne. Et enkelt individ av en honningsoppart fra Amerika dekket et område på hele 6000 mål.
Sneglespist sopphatt.
En ung hatt har ikke foldet seg ut ennå.
Formeringen
I fuktige perioder kan mycelet raskt produsere hatter. I hattene begynner sporeproduksjonen som skal danne grunnlaget for formering og spredning. Når en soppspore faller fra hatten, kan den falle rett til bakken eller blåse av sted. Der de lander, kan de vokse ut til et mycel hvis det er riktig grobunn. I begynnelsen vokser det ut bare en hyfe fra sporen, men forgreiningene begynner raskt. Er det like vekstbetingelse i alle retninger, vil mycelet få en ringformet utbredelse. Du kan lage ditt eget lille eksperiment i et kjøleskap: Legg inn en ost og følg med - og etter hvert vil du se at det dannes ringformede muggsopper. Det grønne ”pulveret” oppe på det hvite mycelet er sporer. Med en lupe kan du virkelig studere denne fantastiske organismen i mer detalj.
Hos storsoppene dannes ikke sporene rett på mycelet, slik som hos muggsopp. Seksuallivet er mer komplisert. Hos storsoppene finnes sporer av fire forskjellige slag, og for at fruktlegemene eller hattene skal dannes, må hyfer av forskjellig slag smelte sammen. Så kan hattene dannes og neste generasjons sporer produseres.
I fuktige perioder kan mycelet raskt produsere hatter. I hattene begynner sporeproduksjonen som skal danne grunnlaget for formering og spredning. Når en soppspore faller fra hatten, kan den falle rett til bakken eller blåse av sted. Der de lander, kan de vokse ut til et mycel hvis det er riktig grobunn. I begynnelsen vokser det ut bare en hyfe fra sporen, men forgreiningene begynner raskt. Er det like vekstbetingelse i alle retninger, vil mycelet få en ringformet utbredelse. Du kan lage ditt eget lille eksperiment i et kjøleskap: Legg inn en ost og følg med - og etter hvert vil du se at det dannes ringformede muggsopper. Det grønne ”pulveret” oppe på det hvite mycelet er sporer. Med en lupe kan du virkelig studere denne fantastiske organismen i mer detalj.
Hos storsoppene dannes ikke sporene rett på mycelet, slik som hos muggsopp. Seksuallivet er mer komplisert. Hos storsoppene finnes sporer av fire forskjellige slag, og for at fruktlegemene eller hattene skal dannes, må hyfer av forskjellig slag smelte sammen. Så kan hattene dannes og neste generasjons sporer produseres.
Under hatten ser vi skivene der sporene dannes i formeringens tjeneste.
Renovasjonsarbeiderne
Sopper er svært viktige komponenter i de fleste økosystemer. Grønne planter benytter fotosyntesen til å danne organiske forbindelser, som karbohydrater, av vann, karbondioksid og sollys. Planter benytter også mineralforbindelser fra jorden sammen med karbohydrater til å danne mer komplekse forbindelser, som fett og proteiner. De er autotrofe. Sopper og dyr lever av å spise det plantene produserer. De er heterotrofe. Soppene lever av å bryte ned både døde og levende organiske forbindelser. Sammen med bakteriene er soppene naturens renovasjonsarbeidere gjennom å bryte ned de komplekse organiske forbindelsene til mindre forbindelser som plantene igjen kan benytte i fotosyntesen. Uten nedbrytere som sopp stopper økosystemet opp. Matblekksopp og sjampinjonger er eksempler på nedbrytere av dødt organisk materiale.
Sopper er svært viktige komponenter i de fleste økosystemer. Grønne planter benytter fotosyntesen til å danne organiske forbindelser, som karbohydrater, av vann, karbondioksid og sollys. Planter benytter også mineralforbindelser fra jorden sammen med karbohydrater til å danne mer komplekse forbindelser, som fett og proteiner. De er autotrofe. Sopper og dyr lever av å spise det plantene produserer. De er heterotrofe. Soppene lever av å bryte ned både døde og levende organiske forbindelser. Sammen med bakteriene er soppene naturens renovasjonsarbeidere gjennom å bryte ned de komplekse organiske forbindelsene til mindre forbindelser som plantene igjen kan benytte i fotosyntesen. Uten nedbrytere som sopp stopper økosystemet opp. Matblekksopp og sjampinjonger er eksempler på nedbrytere av dødt organisk materiale.
Sopphatter stikker fram mellom reinlav, mose og blåbærris
Parasittene
Andre sopper er utelukkende parasitter, som tapper trær for nærings inntil de dør. Honningsoppen er en slik sopp og ødelegger skog for milliarder av kroner hvert år i Norge. Slike sopper kalles parasitter fordi de angriper levende organismer, snylter på dem men gir ingen ting tilbake. Men døde eller døende trær er viktig for andre arter igjen, og de parasittiske soppene på trær bidrar derfor til leveområder for mange andre arter. Et dødt tre er på den måten mer levende enn et levende tre fordi mange arter kan leve på det.
Andre sopper er utelukkende parasitter, som tapper trær for nærings inntil de dør. Honningsoppen er en slik sopp og ødelegger skog for milliarder av kroner hvert år i Norge. Slike sopper kalles parasitter fordi de angriper levende organismer, snylter på dem men gir ingen ting tilbake. Men døde eller døende trær er viktig for andre arter igjen, og de parasittiske soppene på trær bidrar derfor til leveområder for mange andre arter. Et dødt tre er på den måten mer levende enn et levende tre fordi mange arter kan leve på det.
Rødrandkjuke parasitterer på dette grantreet, men det døde treet gir levested for mange andre arter.
Et livsnødvendig samliv
Sopper er ikke bare nedbrytere. Mange sopper inngår et tett samarbeid med trær, såkalt mykorrhiza. Dette er et samliv som er til stor fordel for soppen og treet, kalt symbiose. Sopphyfene vokser sammen med trærnes røtter der viktige stoffer utveksles mellom treet og soppen. Soppen får organiske forbindelser fra fotosyntesen av treet, mens soppen leverer vann og mineraler til treet. Soppen lager også antibiotika som treet kan benytte mot infeksjoner. I områder med stor skogsdød viser det seg i mange tilfeller at årsaken skyldes stor forurensing som dreper mykorrhiza-soppen, og dermed dør trærne som er avhengig av den. Smørsopp og lerkesopp er symbiontiske arter.
Sopper er ikke bare nedbrytere. Mange sopper inngår et tett samarbeid med trær, såkalt mykorrhiza. Dette er et samliv som er til stor fordel for soppen og treet, kalt symbiose. Sopphyfene vokser sammen med trærnes røtter der viktige stoffer utveksles mellom treet og soppen. Soppen får organiske forbindelser fra fotosyntesen av treet, mens soppen leverer vann og mineraler til treet. Soppen lager også antibiotika som treet kan benytte mot infeksjoner. I områder med stor skogsdød viser det seg i mange tilfeller at årsaken skyldes stor forurensing som dreper mykorrhiza-soppen, og dermed dør trærne som er avhengig av den. Smørsopp og lerkesopp er symbiontiske arter.
Lav
En stor gruppe sopp har samliv med alger og danner lav. De grønne algecellene kan gjennomføre fotosyntese og ligger innimellom sopphyfene. Algene gir soppen organiske forbindelser mens soppen gir algene mineraler og vann. Laven kan dermed leve i områder der soppen og algen ikke kan leve alene. Lav er en viktig komponent i dietten til for eksempel reinsdyr. Kjente lavarter er kvitkrull, islandslav, reinlav.
Soppens nytteverdi
Sopp anses kanskje av de fleste som mat, men sopper benyttes i mange andre sammenhenger også. De inneholder fargestoffer som benyttes i farging av ullgarn. Gjærsopp har lenge vært benyttet i husholdningen til brødbaking, ølbrygging, vinproduksjon. Muggsopp benyttes til å produsere mange ostetyper. Innen medisinen er soppenes nytteverdi vel kjent. Penicillin er fremstilt av en sopp i slekten Penicillium, og andre sopper viser seg nå å inneholde stoffer som er viktige i behandling og lindring av allergier og virusinfeksjoner. Cyclosporin, som benyttes under transplantasjoner, ble oppdaget i en mikrosopp. Uansett hvordan man ser på sopp, er liten tvil om at soppene er viktige organismer både for naturen selv, men også for oss mennesker.
En stor gruppe sopp har samliv med alger og danner lav. De grønne algecellene kan gjennomføre fotosyntese og ligger innimellom sopphyfene. Algene gir soppen organiske forbindelser mens soppen gir algene mineraler og vann. Laven kan dermed leve i områder der soppen og algen ikke kan leve alene. Lav er en viktig komponent i dietten til for eksempel reinsdyr. Kjente lavarter er kvitkrull, islandslav, reinlav.
Soppens nytteverdi
Sopp anses kanskje av de fleste som mat, men sopper benyttes i mange andre sammenhenger også. De inneholder fargestoffer som benyttes i farging av ullgarn. Gjærsopp har lenge vært benyttet i husholdningen til brødbaking, ølbrygging, vinproduksjon. Muggsopp benyttes til å produsere mange ostetyper. Innen medisinen er soppenes nytteverdi vel kjent. Penicillin er fremstilt av en sopp i slekten Penicillium, og andre sopper viser seg nå å inneholde stoffer som er viktige i behandling og lindring av allergier og virusinfeksjoner. Cyclosporin, som benyttes under transplantasjoner, ble oppdaget i en mikrosopp. Uansett hvordan man ser på sopp, er liten tvil om at soppene er viktige organismer både for naturen selv, men også for oss mennesker.
Lungenever er en lav som er et samliv mellom en sopp og en fotosyntetiserende alge.
Del på Facebook:
