Snømus - smågnagernes skrekk!
Den lange, smale kroppen til snømusa er perfekt til å jakte smågnagere rundt om i musegangene.
Ukjente spor i snøen
Snøen ligger som et bomullsteppe over landskapet. Morgensola får snøen til å gnistre der tusener av snøkrystaller reflekterer sollyset. Jeg står på trappa og lar inntrykkene fra det vinterkledde landskapet synke inn i bevisstheten. Den kalde lufta gjør underverker og jager de siste restene av nattesøvnen ut av kroppen. Sannelig er det flott med vinter og snø!
På vei over til vedskjulet legger jeg merke til noen spor borte ved det gamle steingjerdet som ikke var der i går. Her har det vært et dyr på ferde. Når jeg kommer nærmere ser jeg at det må være fra et ganske lite dyr. Ut i fra de klart avtegnede sporene ser det ut til at dette er et dyr har bykset framover, nesten som i galopp. Avtrykkene viser to og to poter som fører bortover snøen. Ikke har de sunket spesielt dypt heller. Der sporene kommer fra, borte ved steingjerdet, finner jeg noe som ligner på et musehull. Men dette ligner ikke på musespor. Jeg bestemmer meg for å sette meg i skjul, for kanskje å få øye på hva det er for slags dyr som har vært på ferde. Ikke lenge etter er det noe som beveger seg lenger borte ved steingjerdet. Et lite hvitt dyr kommer til syne. I munnen henger en skogmus slapt og livløst. Dyret minner om en røyskatt. Men i det dyret forsvinner rundt hjørnet borterst i gjerdet legger jeg merke til at halen mangler den svarte flekken som er karakteristisk for røyskatten. Dette er en snømus – Norges aller minste rovdyr!
En liten krabat med stor utbredelse
Snømusa (Mustela nivalis) er som en forminsket røyskatt, men uten haleflekken. Mange har nok forvekslet de to i et hastig glimt av disse lynraske rovdyrene. Hannen hos snømusa kan være 19-23 centimeter lang og veie mellom 40-100 gram. Hunnen blir 17-18 centimeter lang men veier ikke mer enn 20-40 gram. Størrelsen varierer derimot med hvor de lever. De er store i sør, spesielt der det ikke finnes røyskatt, og små i nord. De nordlige individene skifter til hvit vinterpels om høsten og beholder den til april/mai. De sørlige artene beholder den brune pelsen hele året. Snømusa har en bred utbredelse og finnes i Europa, Asia og sør til Nord-Afrika. Den har også blitt innført på New Zealand. I Nord-Amerika finnes en dvergform av snømusa.
På vei over til vedskjulet legger jeg merke til noen spor borte ved det gamle steingjerdet som ikke var der i går. Her har det vært et dyr på ferde. Når jeg kommer nærmere ser jeg at det må være fra et ganske lite dyr. Ut i fra de klart avtegnede sporene ser det ut til at dette er et dyr har bykset framover, nesten som i galopp. Avtrykkene viser to og to poter som fører bortover snøen. Ikke har de sunket spesielt dypt heller. Der sporene kommer fra, borte ved steingjerdet, finner jeg noe som ligner på et musehull. Men dette ligner ikke på musespor. Jeg bestemmer meg for å sette meg i skjul, for kanskje å få øye på hva det er for slags dyr som har vært på ferde. Ikke lenge etter er det noe som beveger seg lenger borte ved steingjerdet. Et lite hvitt dyr kommer til syne. I munnen henger en skogmus slapt og livløst. Dyret minner om en røyskatt. Men i det dyret forsvinner rundt hjørnet borterst i gjerdet legger jeg merke til at halen mangler den svarte flekken som er karakteristisk for røyskatten. Dette er en snømus – Norges aller minste rovdyr!
En liten krabat med stor utbredelse
Snømusa (Mustela nivalis) er som en forminsket røyskatt, men uten haleflekken. Mange har nok forvekslet de to i et hastig glimt av disse lynraske rovdyrene. Hannen hos snømusa kan være 19-23 centimeter lang og veie mellom 40-100 gram. Hunnen blir 17-18 centimeter lang men veier ikke mer enn 20-40 gram. Størrelsen varierer derimot med hvor de lever. De er store i sør, spesielt der det ikke finnes røyskatt, og små i nord. De nordlige individene skifter til hvit vinterpels om høsten og beholder den til april/mai. De sørlige artene beholder den brune pelsen hele året. Snømusa har en bred utbredelse og finnes i Europa, Asia og sør til Nord-Afrika. Den har også blitt innført på New Zealand. I Nord-Amerika finnes en dvergform av snømusa.
Når byttet er jaget ut av gangene blir det drept med et raskt bitt over nakken.
Utbredelse i Norge
I Norge finnes snømusa over hele landet, men er mer sjelden langs kysten og mangler helt på store øyer der det fins røyskatt. Men ellers finnes disse svært like artene i samme geografiske område. Dette kan de fordi de utnytter smågnagere av forskjellig størrelse og blir derfor ikke direkte konkurrenter om føden. Der det er lettest å få øye på en snømus er i nærheten av ur og kratt, med god tilgang på skjulesteder og mat. Tilgang på smågnagere er viktig. I likhet med røyskatten kan snømusa slå seg til i kjellere i boliger og uthus. De småvokste dvergsnømusene nord i Skandinavia ble tidligere ansett som egen art (Mustela rixosa), men det er nå klart at denne bare er en mindre utgave av Mustela nivalis.
Kun en pekefinger stor
Det smidige lille mårdyret er Norges minste rovpattedyr. De minste individene er hunnene nord i Skandinavia, som ikke blir større enn en pekefinger. Men det å være liten og langstrakt har sine ulemper for et varmblodig dyr. Varmetapet er stort og snømusa må hele tiden spise for å holde varmeproduksjonen oppe. Samtidig er den lange, smale kroppen perfekt til å jakte smågnagere rundt om i musegangene. Når byttet er jaget ut av gangene blir det drept med et raskt bitt over nakken. Småfugl, egg, frosk og virvelløse dyr står også på menyen. For å sikre jevn mattilgang har snømusene en god evne til å hamstre mat for dårlige tider.
Duftende kommunikasjon
For å kommunisere benytter snømusa seg av duftmarkeringer, enten ved å gni kroppen eller analåpningen, men også gjennom urin og ekskrementer. Lyd og kroppssignaler benyttes når dyrene er i nær kontakt med hverandre.
Bestandssvingninger
Snømusene er så avhengig av smågnagere at bestanden svinger i takt med smågnagerbestandene. Er det lite smågnagere er det lite snømus. I disse periodene skifter menyen til snømusa over på fugleegg og fugleunger. Selv insektetere som spissmus havner på menyen i slike hungerperioder.
Unik forplantning
Parringen skjer vanligvis i april. Etter 40 døgns drektighet blir 4-5 unger født, selv om kullstørrelsen kan komme opp i 12. Snømusa kan ha to kull i året og opptil 20-25 unger, men det hører til sjeldenhetene. Hunnen ammer ungene i fem uker i et isolert bol. Ungene i det tidligste kullet kan rekke å bli kjønnsmodne og få unger på høstparten i sitt første leveår. Snømusa er faktisk det eneste rovpattedyret som kan få to kull i løpet av en sesong og som kan forplante seg i løpet av første leveår.
Av Dr. Christian Pedersen, fagrådgiver i WWF.
I Norge finnes snømusa over hele landet, men er mer sjelden langs kysten og mangler helt på store øyer der det fins røyskatt. Men ellers finnes disse svært like artene i samme geografiske område. Dette kan de fordi de utnytter smågnagere av forskjellig størrelse og blir derfor ikke direkte konkurrenter om føden. Der det er lettest å få øye på en snømus er i nærheten av ur og kratt, med god tilgang på skjulesteder og mat. Tilgang på smågnagere er viktig. I likhet med røyskatten kan snømusa slå seg til i kjellere i boliger og uthus. De småvokste dvergsnømusene nord i Skandinavia ble tidligere ansett som egen art (Mustela rixosa), men det er nå klart at denne bare er en mindre utgave av Mustela nivalis.
Kun en pekefinger stor
Det smidige lille mårdyret er Norges minste rovpattedyr. De minste individene er hunnene nord i Skandinavia, som ikke blir større enn en pekefinger. Men det å være liten og langstrakt har sine ulemper for et varmblodig dyr. Varmetapet er stort og snømusa må hele tiden spise for å holde varmeproduksjonen oppe. Samtidig er den lange, smale kroppen perfekt til å jakte smågnagere rundt om i musegangene. Når byttet er jaget ut av gangene blir det drept med et raskt bitt over nakken. Småfugl, egg, frosk og virvelløse dyr står også på menyen. For å sikre jevn mattilgang har snømusene en god evne til å hamstre mat for dårlige tider.
Duftende kommunikasjon
For å kommunisere benytter snømusa seg av duftmarkeringer, enten ved å gni kroppen eller analåpningen, men også gjennom urin og ekskrementer. Lyd og kroppssignaler benyttes når dyrene er i nær kontakt med hverandre.
Bestandssvingninger
Snømusene er så avhengig av smågnagere at bestanden svinger i takt med smågnagerbestandene. Er det lite smågnagere er det lite snømus. I disse periodene skifter menyen til snømusa over på fugleegg og fugleunger. Selv insektetere som spissmus havner på menyen i slike hungerperioder.
Unik forplantning
Parringen skjer vanligvis i april. Etter 40 døgns drektighet blir 4-5 unger født, selv om kullstørrelsen kan komme opp i 12. Snømusa kan ha to kull i året og opptil 20-25 unger, men det hører til sjeldenhetene. Hunnen ammer ungene i fem uker i et isolert bol. Ungene i det tidligste kullet kan rekke å bli kjønnsmodne og få unger på høstparten i sitt første leveår. Snømusa er faktisk det eneste rovpattedyret som kan få to kull i løpet av en sesong og som kan forplante seg i løpet av første leveår.
Av Dr. Christian Pedersen, fagrådgiver i WWF.
