Desember: Rudolf er ei simle
Gruppe med bukker. Kangerlussuaq-Sisimiut stammen, Vest-Grønland.
Rudolf er en kjent figur i julen. Fremst i rekken av reinsdyr foran nissens slede troner han med prangende gevir og rød nese. Men visste du at Rudolf sannsynligvis må være ei simle? Det er nemlig kun simlene og ungbukkene som har sine gevir i behold i desember. Reinsdyrenes gevir har til oppgave å markere individenes rang i flokken. Bukkene feller sine gevir på vinteren, etter at brunsten er unnagjort. Sammen med geviret mister bukkene sin plass på rangstigen. Nå er det simlenes tur til å lede flokken.
Mer informasjon om reinsdyr:
Gevir og horn – stor forskjell
Gevir har alltid fasinert mennesker. De forekommer i mange fasonger og størrelser og har alltid vært et viktig mål for en vellykket jakt. Noen gevirer blir så omfattende og store at man egentlig ikke skulle tro at naturen kunne utvikle noe så upraktisk. Men biologien bak utviklingen av gevir er svært så fascinerende - og det er en mening i galskapen.
Betegnelsene gevir og horn blir feilaktig benyttet om hverandre. Dyr som bærer horn er kveg, sau, geit, moskus og antiloper. Gevir bæres derimot av hjortedyrene slik som rådyr, elg, hjort og reinsdyr.
Den mest visuelle forskjellen ligger i at gevir er mer grenete, mens horn ikke er det. Horn er permanente huddannelser som omslutter to pannebeinsutvekster. Huddannelser som tilsvarer horn er negler og hår, mens gevir er kompakt, dødt beinvev. Gevir felles også hvert eneste år, mens horn er permanente. Måten horn og gevir vokser på, er også forskjellig: Gevir vokser fra spissene, mens horn vokser fra grunnen.
Uansett har horn og gevir noe av den samme funksjonen ved at de er med på å definere et dyrs sosiale status. Blant hjortedyrene er reinsdyrene den eneste arten der både hanner (bukker) og hunner (simler) har gevir. Her ligger problemet med Rudolf reinsdyr.
Gevir har alltid fasinert mennesker. De forekommer i mange fasonger og størrelser og har alltid vært et viktig mål for en vellykket jakt. Noen gevirer blir så omfattende og store at man egentlig ikke skulle tro at naturen kunne utvikle noe så upraktisk. Men biologien bak utviklingen av gevir er svært så fascinerende - og det er en mening i galskapen.
Betegnelsene gevir og horn blir feilaktig benyttet om hverandre. Dyr som bærer horn er kveg, sau, geit, moskus og antiloper. Gevir bæres derimot av hjortedyrene slik som rådyr, elg, hjort og reinsdyr.
Den mest visuelle forskjellen ligger i at gevir er mer grenete, mens horn ikke er det. Horn er permanente huddannelser som omslutter to pannebeinsutvekster. Huddannelser som tilsvarer horn er negler og hår, mens gevir er kompakt, dødt beinvev. Gevir felles også hvert eneste år, mens horn er permanente. Måten horn og gevir vokser på, er også forskjellig: Gevir vokser fra spissene, mens horn vokser fra grunnen.
Uansett har horn og gevir noe av den samme funksjonen ved at de er med på å definere et dyrs sosiale status. Blant hjortedyrene er reinsdyrene den eneste arten der både hanner (bukker) og hunner (simler) har gevir. Her ligger problemet med Rudolf reinsdyr.
Moskushann som representant for dyr med horn. Kangerlussuaq, Grønland.
Reinsdyrgevirets utvikling
Geviret hos reinsdyr begynner utviklingen umiddelbart etter fødselen. Den nye gevirveksten skjer fra hudlaget over rosenstokkene, to beintapper som sitter på pannebeinet mellom øyet og øret. Veksten er svært rask, opptil to centimeter i døgnet. Etter kun få uker kan man skimte geviret på avstand.
Under veksten er geviret dekket av et hårete hudlag, basten, som er fylt med blodårer og nerver. I denne perioden er geviret mykt, nesten gummiaktig. Men i august –september, når geviret er ferdig utvokst, forbeines det. Basten tørker inn og sprekker opp. Reinsdyret feier av basten ved å gyve løs på busker og trær, og de store bukkene kan virkelig rive opp i vegetasjonen.
Bukkenes gevir vokser seg større år for år inntil bukkene er seks til åtte år gamle. Men gevirene felles hvert år. Etter at simlene blir to til tre år gamle, skjer det liten endring i gevirstørrelse.
En tung bør å bære
Hvor stort geviret blir når det er ferdig utvokst, er avhengig av kjønn og næringsforhold. Simlegevirene oppnår en vekt på mellom 0,5 og 0,7 kg. Bukkegevirene blir betydelig større enn simlenes og kan bli opptil 12 kilo! Bukkegevirene er derfor en betydelig bør å bære. Bare tenk på hvordan det ville være å løpe rundt i fjellet med tolv melkekartonger festet til hodet. Fordelene med slike store gevir bør derfor være stor for at det skal lønne seg å bruke så mye energi på å utvikle og drasse rundt på dem.
Geviret hos reinsdyr begynner utviklingen umiddelbart etter fødselen. Den nye gevirveksten skjer fra hudlaget over rosenstokkene, to beintapper som sitter på pannebeinet mellom øyet og øret. Veksten er svært rask, opptil to centimeter i døgnet. Etter kun få uker kan man skimte geviret på avstand.
Under veksten er geviret dekket av et hårete hudlag, basten, som er fylt med blodårer og nerver. I denne perioden er geviret mykt, nesten gummiaktig. Men i august –september, når geviret er ferdig utvokst, forbeines det. Basten tørker inn og sprekker opp. Reinsdyret feier av basten ved å gyve løs på busker og trær, og de store bukkene kan virkelig rive opp i vegetasjonen.
Bukkenes gevir vokser seg større år for år inntil bukkene er seks til åtte år gamle. Men gevirene felles hvert år. Etter at simlene blir to til tre år gamle, skjer det liten endring i gevirstørrelse.
En tung bør å bære
Hvor stort geviret blir når det er ferdig utvokst, er avhengig av kjønn og næringsforhold. Simlegevirene oppnår en vekt på mellom 0,5 og 0,7 kg. Bukkegevirene blir betydelig større enn simlenes og kan bli opptil 12 kilo! Bukkegevirene er derfor en betydelig bør å bære. Bare tenk på hvordan det ville være å løpe rundt i fjellet med tolv melkekartonger festet til hodet. Fordelene med slike store gevir bør derfor være stor for at det skal lønne seg å bruke så mye energi på å utvikle og drasse rundt på dem.
Reinsbukk med gevir i rask utvikling. Kangerlussuaq, Grønland.
Gevirets funksjon
Hva er så vitsen med å drasse rundt på disse massive gevirene. Er det forsvar mot rovdyr? Da burde vel egentlig simlene også ha store gevirer. Og når reinsdyrene beskytter seg mot rovdyr, benytter de frambeina til å sparke med.
Svaret ligger i den sosiale strukturen i flokkene gjennom året: Under brunsten vil den bukken som er størst og sterkest, oftest med det største geviret, få paret seg med flest simler og dermed spre sine egenskaper til flest mulig etterkommere. Jo større og mer imponerende geviret er, jo færre kamper havner man i og dette forhindrer skade og unødig lidelse. Men hvorfor er reinsdyr den eneste arten hos hjortedyrene der også hunndyrene har gevir?
Bukkenes tid er omme
Når brunsten er over og simlene er befruktet, roer storbukkene seg igjen. De har gjennom brunsten ikke tatt til seg føde, men bare passet på simlene og brysket seg for sine konkurrenter. Nå er det ingen vits for bukkene å bære geviret lenger, og det nærmer deg en tøff vinter med lite mat. Nå er det om å gjøre å spare på energien. Derfor feller de gevirene.
De fleste felles i løpet av desember til februar, men de store bukkene feller geviret allerede rett etter brunsten som avsluttes i oktober og november. Fra en fremtredende posisjon i flokken ramler bukkene nå nederst på den sosiale rangstigen og mange søker singellivet og trekker ut av flokkene. Noen av de yngre bukkene fortsetter derimot å ha geviret en stund til.
Hva er så vitsen med å drasse rundt på disse massive gevirene. Er det forsvar mot rovdyr? Da burde vel egentlig simlene også ha store gevirer. Og når reinsdyrene beskytter seg mot rovdyr, benytter de frambeina til å sparke med.
Svaret ligger i den sosiale strukturen i flokkene gjennom året: Under brunsten vil den bukken som er størst og sterkest, oftest med det største geviret, få paret seg med flest simler og dermed spre sine egenskaper til flest mulig etterkommere. Jo større og mer imponerende geviret er, jo færre kamper havner man i og dette forhindrer skade og unødig lidelse. Men hvorfor er reinsdyr den eneste arten hos hjortedyrene der også hunndyrene har gevir?
Bukkenes tid er omme
Når brunsten er over og simlene er befruktet, roer storbukkene seg igjen. De har gjennom brunsten ikke tatt til seg føde, men bare passet på simlene og brysket seg for sine konkurrenter. Nå er det ingen vits for bukkene å bære geviret lenger, og det nærmer deg en tøff vinter med lite mat. Nå er det om å gjøre å spare på energien. Derfor feller de gevirene.
De fleste felles i løpet av desember til februar, men de store bukkene feller geviret allerede rett etter brunsten som avsluttes i oktober og november. Fra en fremtredende posisjon i flokken ramler bukkene nå nederst på den sosiale rangstigen og mange søker singellivet og trekker ut av flokkene. Noen av de yngre bukkene fortsetter derimot å ha geviret en stund til.
Reinsdyrbukk med fullt utvokst gevir og klar til brunst.
Simlenes tid er kommet
Simlene fortsetter å ha geviret i behold utover vinteren og de styrer nå flokkene inn i den vanskelige tiden. Drektige simler beholder faktisk geviret helt til etter kalvingen i mai. Dette har stor betydning for kalvene. Årskalvene, som ble avvent i oktober-november, er nå lavest på rangstigen, men har fordelen av simlenes lederrolle i flokken. Samtidig er simlene drektige og det voksende fosteret er også avhengig av simlas status i flokken.
Gjennom vinteren er det skrint med kost, og reinsdyrene må grave etter maten. Fôrgroper der reinsdyrene har gravd etter næring, er tydelige tegn på dette. Simlenes gevir og dermed status sikrer førsteretten til gropene og tilgang på næring til dem selv, fosteret og årskalven. Caribou er et indiansk navn på reinsdyr og betyr omtrent ” den som graver i snø” og er betegnende for reinsdyrene om vinteren.
Når så julenissen kommer farende med reinsleden sin, er nok ikke sleden trukket av staute og store bukker. De har på den tiden en ydmyk rolle i flokken og de fleste er uten gevir. Så neste gang du ser julenissen med reinsleden sin, så trekkes av den nok av en flokk stolte simler, mens Rudolf og kameratene hans rusler rundt og drømmer om sine nye gevir - og neste års brunstkamper…
Simlene fortsetter å ha geviret i behold utover vinteren og de styrer nå flokkene inn i den vanskelige tiden. Drektige simler beholder faktisk geviret helt til etter kalvingen i mai. Dette har stor betydning for kalvene. Årskalvene, som ble avvent i oktober-november, er nå lavest på rangstigen, men har fordelen av simlenes lederrolle i flokken. Samtidig er simlene drektige og det voksende fosteret er også avhengig av simlas status i flokken.
Gjennom vinteren er det skrint med kost, og reinsdyrene må grave etter maten. Fôrgroper der reinsdyrene har gravd etter næring, er tydelige tegn på dette. Simlenes gevir og dermed status sikrer førsteretten til gropene og tilgang på næring til dem selv, fosteret og årskalven. Caribou er et indiansk navn på reinsdyr og betyr omtrent ” den som graver i snø” og er betegnende for reinsdyrene om vinteren.
Når så julenissen kommer farende med reinsleden sin, er nok ikke sleden trukket av staute og store bukker. De har på den tiden en ydmyk rolle i flokken og de fleste er uten gevir. Så neste gang du ser julenissen med reinsleden sin, så trekkes av den nok av en flokk stolte simler, mens Rudolf og kameratene hans rusler rundt og drømmer om sine nye gevir - og neste års brunstkamper…
Simle og diende kalv. Disse skal styre i reinflokken til vinteren.