JUNI: Leppefisk – fisken på alles lepper
Lakselusa har gitt oppdrettsnæringen både økonomisk og etisk hodebry i mange år. Næringen har nå gått i krig mot den lille standhaftige parasitten som er spesialtilpasset for å angripe laksefisk. Deres nyeste, biologiske strategi innebærer en jeger som er spesialisert på å spise lus og annet smuss fra annen fisk; leppefisken.
I denne artikkelen dykker vi ned i leppefiskens verden og blir nærmer kjent med denne lakselusjegeren som kan danse, skifte farge og kle seg ut som hunnkjønn!
De forskjellige artene av leppefisk har spesialisert seg på de mest imponerende måter:
De forskjellige artene av leppefisk har spesialisert seg på de mest imponerende måter:
Kan leppefisken være redningen for laksenæringen?
Da hun ble til hann
Langs hele kysten i Sør-Norge, på mellom 5-200 meters dyp, lever en av våre mest besynderlige leppefiskarter, nemlig rødnebb/blåstål. Grunnen til at denne arten har to navn er at den skifter kjønn! Yngelen utviker seg til å bli små og søte oransjerøde hunner, med det beskrivende navnet rødnebb. Hunnen lever et helt vanlig leppefiskliv og livnærer seg på krepsdyr, muslinger og snegler. Hun parer seg med hanner og forplanter seg.
Slik fortsetter rødnebblivet til hun blir omkring 7 år. Deretter skifter hunnen kjønn, og hun endrer fargedrakt fra oransje/rød til mørkeblå. Og ikke nok med det, hun vokser jammen meg et par centimeter også! Restene etter et liv som ung rødnebbjente er som vasket vekk, der den nye blåstålhannen svømmer mot algene for å lage reir.
Slik fortsetter rødnebblivet til hun blir omkring 7 år. Deretter skifter hunnen kjønn, og hun endrer fargedrakt fra oransje/rød til mørkeblå. Og ikke nok med det, hun vokser jammen meg et par centimeter også! Restene etter et liv som ung rødnebbjente er som vasket vekk, der den nye blåstålhannen svømmer mot algene for å lage reir.
Her ser vi en voksen blåstallhanne, tidligere kjent som rødnebb
Vannballett
Vår største leppefiskart, Berggylten, finnes langs hele norskekysten opp til Trondheimsfjorden. De store hannene bygger reir blant steiner. Reiret bruker han til å lokke hunner til seg. Jentene faller for fristelsen og svømmer nysgjerrig bort. Sekunder etter at deres blikk møtes, omfavner de hverandre lett. Elegant og helt synkront utføres leppefiskenes særegne spiraldans. Med et lite byks med halefinnen setter de kursen mot havoverflaten, mens de lekent og lett svømmer rundt hverandre. Plutselig stuper de mot dypet og like raskt danser de opp til overflaten igjen. Det er som de aldri før har gjort noe annet; deres bevegelser og takter utfyller hverandre som i en vakker ballett.
Avslutningen de begge har ventet på kommer når hunnen slipper eggene sine som snøkrystaller ned over hannens reir. Eggene blir voktet og beskyttet av den vordende faren, mens berggylthunnen forlater scenen for på ny å søke etter den perfekte make.
Avslutningen de begge har ventet på kommer når hunnen slipper eggene sine som snøkrystaller ned over hannens reir. Eggene blir voktet og beskyttet av den vordende faren, mens berggylthunnen forlater scenen for på ny å søke etter den perfekte make.
Berggylten er en elegant og smidig synkronsvømmer
Den snikende naboen
En annen tøff, liten leppefisk er grønngylten. Den lever så langt sør som Marokko og langs hele norskekysten opp til Trondheimsfjorden i nord. Vi finner den både i fjæra og ned til 30 meters dyp.
I gytetiden kan det skje besynderlige ting hos grønngylten; noen av hannene har nemlig et nokså imponerende triks gjemt i ermet. Grønngylten danser den samme flotte spiraldansen som berggylten, der hannen og hunnen så elegant gyter mens de ”danser” over hannens reir. Midt i parringsdansen kommer plutselig en liten hunnfisk svømmende med kurs mot eggene. Før det dansende paret har fått sukk for seg, har den lille gjestende ”hunnen” befruktet mange av eggene og forsvunnet.
Denne ”hunnen” er en såkalt ”sniker”; en liten hann forkledd som en hunn! Hos denne forkledde hunnen ligner gatten (endetarmsåpningen) på et eggleggingsrør, slik at ”hun” skal være enda mer overbevisende.
Dette imponerende ”trikset” er på godt biologispråk en genial evolusjonær tilpasning, hvilket vil si at hannene gjennom evolusjonen har tilpasset seg de beste måtene å bli far til flest mulig barn.
I gytetiden kan det skje besynderlige ting hos grønngylten; noen av hannene har nemlig et nokså imponerende triks gjemt i ermet. Grønngylten danser den samme flotte spiraldansen som berggylten, der hannen og hunnen så elegant gyter mens de ”danser” over hannens reir. Midt i parringsdansen kommer plutselig en liten hunnfisk svømmende med kurs mot eggene. Før det dansende paret har fått sukk for seg, har den lille gjestende ”hunnen” befruktet mange av eggene og forsvunnet.
Denne ”hunnen” er en såkalt ”sniker”; en liten hann forkledd som en hunn! Hos denne forkledde hunnen ligner gatten (endetarmsåpningen) på et eggleggingsrør, slik at ”hun” skal være enda mer overbevisende.
Dette imponerende ”trikset” er på godt biologispråk en genial evolusjonær tilpasning, hvilket vil si at hannene gjennom evolusjonen har tilpasset seg de beste måtene å bli far til flest mulig barn.
Grønngylten ifører seg gjerne damedrakt for å lure sine mannlige kamerater
Puss, puss - så får du en suss
Mange av våre norske leppefiskarter er såkalte pusserfisker; de lever av å spise parasitter, sopp og sykt vev fra andre fisker. Noen av leppefiskartene lever kun av å pusse andre fisker, og har faste steder i sjøen der de har satt opp sine ”klinikker”. Hit kommer infisert fisk for å få behandling. Forskere har talt at en pussefisk kan pusse opptil 30 ”kunder” på seks timer i ”klinikken” sin!
Bestemte bevegelser mellom pusserfisken og kunden, som ofte er en rovfisk, gjør dette trikset enda mer spesielt. Etter at pasienten har ankommet klinikken, gjør den bestemte bevegelser for å vise hva slags behandling den ønsker og hvor på kroppen den vil bli stelt.
Pusserfisken gjør også faste bevegelser for å vise at den skal betraktes som hjelper, og ikke som mat. Slike signaler kommer pusserfisken kontinuerlig med i løpet av behandlingen.
Når pusserfisken ønsker å rense munnen eller gjellehulen på ”kunden”, gir den signal om at denne skal åpne munnen ved å støte snuten mot området den skal pusse. Pussefisken svømmer faktisk inn i munnen til rovfisken, mens kunden tålmodig åpner munnen og venter.
”Pussetrikset” er svært interessant for oppdrettsnæringen. I dag blir tre av våre norske arter, berggylt, grønngylt og bergnebb, benyttet som biologisk avlusningsmetode innen lakselusbekjempelse i norske oppdrettanlegg. Gratis mat på arbeidsplassen med andre ord!
Bestemte bevegelser mellom pusserfisken og kunden, som ofte er en rovfisk, gjør dette trikset enda mer spesielt. Etter at pasienten har ankommet klinikken, gjør den bestemte bevegelser for å vise hva slags behandling den ønsker og hvor på kroppen den vil bli stelt.
Pusserfisken gjør også faste bevegelser for å vise at den skal betraktes som hjelper, og ikke som mat. Slike signaler kommer pusserfisken kontinuerlig med i løpet av behandlingen.
Når pusserfisken ønsker å rense munnen eller gjellehulen på ”kunden”, gir den signal om at denne skal åpne munnen ved å støte snuten mot området den skal pusse. Pussefisken svømmer faktisk inn i munnen til rovfisken, mens kunden tålmodig åpner munnen og venter.
”Pussetrikset” er svært interessant for oppdrettsnæringen. I dag blir tre av våre norske arter, berggylt, grønngylt og bergnebb, benyttet som biologisk avlusningsmetode innen lakselusbekjempelse i norske oppdrettanlegg. Gratis mat på arbeidsplassen med andre ord!
Leppefiskenes hemmelige liv
Selv om vi nå kjenner til mange av leppefiskenes imponerende triks, har vi langt fra kartlagt alle. Det at leppefisken nesten ble kjendis over natta byr ikke bare på fordeler for fisken, men også på økt fiskepress og overbeskatning. Forskerne legger ikke skjul på at kunnskapshullene er mange, og at det vil kreve lange, grundige studier for å kunne få et fullstendig innblikk i deres verden.
Det finnes store variasjoner innen leppefiskenes livsløp. Noen får mange avkom tidlig i livet, mens hos andre lar formeringen vente på seg. Noen arter er stedbundne og ønsker å bo hele livet på en plass, mens andre er reiselystne og svømmer langt. Denne kunnskapen er elementær for at vi skal kunne passe godt på leppefisken, slik at de kan imponere med sine triks også i fremtiden.
Visste du at:
Det finnes store variasjoner innen leppefiskenes livsløp. Noen får mange avkom tidlig i livet, mens hos andre lar formeringen vente på seg. Noen arter er stedbundne og ønsker å bo hele livet på en plass, mens andre er reiselystne og svømmer langt. Denne kunnskapen er elementær for at vi skal kunne passe godt på leppefisken, slik at de kan imponere med sine triks også i fremtiden.
Visste du at:
- i 2010 ble 440 tonn leppefisk fisket og brukt som pussefisk i oppdrettnæringen?
- forholdet pusserfisken har med ”kunden” er et klassisk eksempel på symbiose?
- en av leppefiskartene kan bli 3 meter lang?
- det finnes seks leppefiskarter i Norge?
- det ofte er fiskenes sosiale forhold som bestemmer kjønnet?
- at berggylten kan bli 25 år gammel?
- at det heter kjønnsdimorfi når hannen og hunnen har forskjellig utseende?