Februar: Hvem skjuler seg under snøen?
Fugledokker ses ofte som små tunneler i snøen med en inngang og en utgang. Som oftest ligger det en haug med fuglemøkk i bunnen av gropa som et tydelig spor etter hvem som har oppholdt seg der.
Du gløtter ut gjennom vinduet på nysnøen som har falt i natt. Snøen ligger som et mykt teppe av pudder over landskapet. Gradestokken har krøpet godt under null i løpet av natten, og du ser for deg en skitur av de store. Er du tidlig ute, kan du sette spor i den jomfrulige snøen. Kjapt spenner du skiene og legger i vei. Du glir lett og fint innover eventyrlandskapet mellom snøtunge trær. Det gnistrer i millioner av krystaller der morgensola brer sine første stråler over landskapet. Her og der drysser snøen som englestøv fra trærne som brått retter seg opp mot en knallblå himmel. Plutselig skjer det! I en sky av snøsprøyt farer noe svart opp fra snøflata rett ved skituppen din. Det tar noen lange sekunder før du skjønner at det er en orrfugl som forsvinner mellom trærne litt lenger framme. Tilbake er det en tunnel i snøen med en liten haug av møkk i bunnen. Du blir stående i undring over dette merkverdige fenomenet. Litt lenger borte finner du nok en tunnel med møkk i bunnen og tydelige tegn av vingefjær i snøen utenfor. Hva er dette for noe? Jo, du har nettopp støkket en orrfugl som var gått i dokk.
Vinteren er flaskehalsen
Fugler og pattedyr som blir igjen i nordlige områder om vinteren, møter en stor utfordring gjennom mørketida. De må opprettholde en konstant kroppstemperatur for ikke å fryse i hjel. Det betyr at de må produsere nok kroppsvarme til å kompensere for det varmetapet de har til de kalde omgivelsene. Alt det de spiser, må omsettes til varmeproduksjon, noe som er en stor utfordring i et landskap dekket av snø og med lite tilgang på mat. Da blir ofte overlevelse likestilt med energisparing. Både pattedyr og fugl har gjennom evolusjonære tilpassninger utviklet forskjellige strategier for å møte kulda og mørket her nord.
Tilpasninger til kulda
Pattedyr har evnen til å isolere seg mot varmetap om vinteren med et godt lag fett under huden i tillegg til vinterpelsen. Fettet kan de tære på og omsette til varme. Fugler derimot har begrenset mulighet til dette fordi de samtidig skal beholde evnen til å fly. Blir man for stor og tung, blir det vanskelig å fly. Generelt kan fugler bare legge på seg nok fett til å komme gjennom en kald natt av gangen. Dermed må de finne andre alternativer for å holde seg varme. Noen produserer flere fjær og evnen til å skjelve, som er hurtige muskelsammentrekninger, produserer litt ekstra varme men er ofte ikke nok på ekstremt kalde dager. Mange fugler søker derfor tilflukt i tett vegetasjon eller huler i snøen under trær og busker, der varmetapet fra kroppen blir lavere. Kroppen avgir varme i form av stråling. I små hulrom kommer noe av denne strålingen tilbake slik at fuglene ikke taper så alt for mye varme til omgivelsene. Et annet glimrende alternativ er å benytte isoleringsevnen til snø.
Fugler og pattedyr som blir igjen i nordlige områder om vinteren, møter en stor utfordring gjennom mørketida. De må opprettholde en konstant kroppstemperatur for ikke å fryse i hjel. Det betyr at de må produsere nok kroppsvarme til å kompensere for det varmetapet de har til de kalde omgivelsene. Alt det de spiser, må omsettes til varmeproduksjon, noe som er en stor utfordring i et landskap dekket av snø og med lite tilgang på mat. Da blir ofte overlevelse likestilt med energisparing. Både pattedyr og fugl har gjennom evolusjonære tilpassninger utviklet forskjellige strategier for å møte kulda og mørket her nord.
Tilpasninger til kulda
Pattedyr har evnen til å isolere seg mot varmetap om vinteren med et godt lag fett under huden i tillegg til vinterpelsen. Fettet kan de tære på og omsette til varme. Fugler derimot har begrenset mulighet til dette fordi de samtidig skal beholde evnen til å fly. Blir man for stor og tung, blir det vanskelig å fly. Generelt kan fugler bare legge på seg nok fett til å komme gjennom en kald natt av gangen. Dermed må de finne andre alternativer for å holde seg varme. Noen produserer flere fjær og evnen til å skjelve, som er hurtige muskelsammentrekninger, produserer litt ekstra varme men er ofte ikke nok på ekstremt kalde dager. Mange fugler søker derfor tilflukt i tett vegetasjon eller huler i snøen under trær og busker, der varmetapet fra kroppen blir lavere. Kroppen avgir varme i form av stråling. I små hulrom kommer noe av denne strålingen tilbake slik at fuglene ikke taper så alt for mye varme til omgivelsene. Et annet glimrende alternativ er å benytte isoleringsevnen til snø.
Fjellrypa kan oppleve ekstreme temperaturer og søker tilflukt i fugledokk.
Fugledokken
En fugledokk er en grop i snøen der fugler som orrfugl og rype søker ly under perioder med kalde netter. Enten graver de seg ned eller de stuper inn i snøen der den er tilstrekkelig dyp. Studier av orrfugl viser at snøen må være minst 30 cm tykk for at fuglen skal gå i dokk. Er det for lite snø, må fuglene søke ly i tett vegetasjon i stedet. Taket i dokken er vanligvis 10 cm tykk, sannsynligvis for at fuglen lett skal unnslippe hvis en rev eller mår skulle komme snikende. De er jo også på jakt etter mat i vinterskogen, og en orrfugl eller rype i dokk kan være et lett bytte hvis den ikke kommer seg opp av snøen i tide.
Snøens isolerende egenskaper
Den isolerende evnen til snøen reduserer varmetapet og dermed energiforbruket betydelig. Hvis temperaturen i dokken er ca. fem grader Celsius varmere enn snøen omkring og kanskje så mye som 25 grader varmere enn luften på utsiden, kan fuglen redusere energiforbruket med så mye som 45 prosent. Denne energiøkonomiseringen kan vise seg å bli forskjellen på liv og død for mange fugler hvis vinteren er lang og kald. Det er observert av fugler kan oppholde seg i dokken i alt fra noen få timer og opptil tre dager i spesielt kalde perioder.
En fugledokk er en grop i snøen der fugler som orrfugl og rype søker ly under perioder med kalde netter. Enten graver de seg ned eller de stuper inn i snøen der den er tilstrekkelig dyp. Studier av orrfugl viser at snøen må være minst 30 cm tykk for at fuglen skal gå i dokk. Er det for lite snø, må fuglene søke ly i tett vegetasjon i stedet. Taket i dokken er vanligvis 10 cm tykk, sannsynligvis for at fuglen lett skal unnslippe hvis en rev eller mår skulle komme snikende. De er jo også på jakt etter mat i vinterskogen, og en orrfugl eller rype i dokk kan være et lett bytte hvis den ikke kommer seg opp av snøen i tide.
Snøens isolerende egenskaper
Den isolerende evnen til snøen reduserer varmetapet og dermed energiforbruket betydelig. Hvis temperaturen i dokken er ca. fem grader Celsius varmere enn snøen omkring og kanskje så mye som 25 grader varmere enn luften på utsiden, kan fuglen redusere energiforbruket med så mye som 45 prosent. Denne energiøkonomiseringen kan vise seg å bli forskjellen på liv og død for mange fugler hvis vinteren er lang og kald. Det er observert av fugler kan oppholde seg i dokken i alt fra noen få timer og opptil tre dager i spesielt kalde perioder.
Fugledokker ses ofte som små tunneler i snøen med en inngang og en utgang. Som oftest ligger det en haug med fuglemøkk i bunnen av gropa som et tydelig tegn på hvem som har oppholdt seg der.
Ta en avstikker!
Tar man noen avstikkere fra de preparerte løypene der det ferdes mye folk, kan man komme over fugledokker både titt og ofte. Særlig på kalde dager hvis ikke snøen er for hard. Er man spesielt forsiktig og oppmerksom kan man også få øye på en dokk hvor det ligger en orrfugl eller en rype. Et godt blikk vil kanskje oppdage uregelmessigheter i snøflata som kan avsløre hvor fuglen holder til. Fangstmenn har benyttet seg av dette i tidligere tider hvor de snek seg innpå en dokk med fugl i, hvorpå de plasserte en hov over dokken.
Vis aktsomhet!
Men man bør vise aktsomhet i nærheten av dokker. Tenk alltid på at fuglene lager dokker som en strategi for å overleve den lange og kalde vinteren. Derfor skal man alltid vise hensyn til dyrelivet og varsomt ferdes der dyr oppholder seg. Det er naturvern i praksis.
Tar man noen avstikkere fra de preparerte løypene der det ferdes mye folk, kan man komme over fugledokker både titt og ofte. Særlig på kalde dager hvis ikke snøen er for hard. Er man spesielt forsiktig og oppmerksom kan man også få øye på en dokk hvor det ligger en orrfugl eller en rype. Et godt blikk vil kanskje oppdage uregelmessigheter i snøflata som kan avsløre hvor fuglen holder til. Fangstmenn har benyttet seg av dette i tidligere tider hvor de snek seg innpå en dokk med fugl i, hvorpå de plasserte en hov over dokken.
Vis aktsomhet!
Men man bør vise aktsomhet i nærheten av dokker. Tenk alltid på at fuglene lager dokker som en strategi for å overleve den lange og kalde vinteren. Derfor skal man alltid vise hensyn til dyrelivet og varsomt ferdes der dyr oppholder seg. Det er naturvern i praksis.
Tar du en avstikker fra prepparete løyper kan du støkke en lirrype opp av en dokk på din tur i vinterlandskapet.
