Det ekstreme livet i fjæra

Det er tidlig sommermorgen, så tidlig at solvinden ennå ikke har fått tak, og havet ligger blikk stille. Men måkene er våkne. De skriker høyt og sultent og får feriegjestene opp av senga. På tide med frokost og kaffe. Fjæra venter.

Nede på brygga fisker ungene iherdig etter strandkrabber allerede. En enslig snekke tøffer utover i sundet. Ellers er det herlig stille. Dette er uten tvil den beste tiden å være her på: Tidlig om morgenen før alle de andre kommer strømmende, for å plaske i vannet og tumle rundt i den solvarme sanden.

Det er fjære sjø. Jeg kan gå langt ut før tærne plasker i det salte sjøvannet. Der vannet har trukket seg tilbake er det avdekket både alger og dyr som normalt lever under vann. Det slår meg at de må ha det forferdelig der de nå ligger, utsatt for tørke og sterke solstråler. Men utpå formiddagen vil det begynne å flø, og om jeg kommer tilbake da, vil de se like friske og fine ut. Ved høyvann slipper de å tørke, men kan til gjengjeld bli utsatt for enorme rive- og slitekrefter fra bølgene. Her i fjæra må artene tåle noen av naturens aller tøffeste tester, og har svart med å utvikle ekstreme tilpasninger.

Hva definerer fjæresonen?
Fjæra er området som ligger mellom flo og fjære sjø. Den øvre grensa for fjæra settes ofte sammen med den øvre vekstgrensa for krepsdyret rur (Balanus balanoides). Men man kan også regne sjøsprøytsonen med til fjæra. Nedre grense settes ofte der sagtang (Fucus serratus) blir vanlig.

Mangfoldet i fjæra
I fjæresonen finnes et yrende liv som venter på å bli utforsket. Tar man en dukkert med snorkel og dykkemaske, eller en rotur med vannkikkert, kan man virkelig få øynene opp for et stort mangfold av organismer man ellers ikke var klar over. Dyregrupper som svamper, nesledyr, flatormer, slimormer, bløtdyr, muslinger, leddmarker, mosdyr og sekkedyr kan alle observeres. Blant algene skiller man mellom rødalger, brunalger og grønnalger. Alle disse tre gruppene representerer et enormt mangfold av arter. Men det finnes også høyerestående planter slik som ålegras (Zostera marina) og havgras (Ruppia spp.) som vokser på bløtbunn.

Utfordringer
I fjæresonen skjer det ekstreme miljøforandringer gjennom døgnet. Organismer som har mulighet til å bevege seg, kan følge med når tidevannet trekker seg tilbake. Dette gjelder for eksempel fisk, krabber og alger i vannmassene. Organismer som er fastlevende må derimot finne andre løsninger. Det store mangfoldet av organismer i fjæresonen er primært tilpasset et liv i vann. Perioden ved fjære sjø da mange av dem blir liggende på tørt land er en stor utfordring. Noen av artene må kunne tåle flere dager mellom hver gang de havner under vann. Om vinteren må de også tåle store temperaturvekslinger fra streng kulde ved fjære sjø, til varmegrader ved flo. Veksling mellom saltvann og ferskvann fra regnet er også en prøvelse som de må takle. Når voldsomme bølger slår innover land, må organismene finne måter å klamre seg til underlaget på for ikke å bli revet i filler.

Tilpasninger

Sprøytesonen
I sprøytesonen finner man typisk svarte skorper av laven marebek (Verrucaria maura) og den blågrønne bakterien Calothrix scopulorum. Det er bare få alger og dyr som lever her. Strandsneglen, særlig Littorina saxatilis (steinsnegl), forekommer her til mange brygge- og krabbefiskeres glede. Enkelte trådformede grønnalger finnes også. I sprekker i fjellet kan man finne isopoden Ligia oceanica og rødalgen fjæreblod (Hildenbrandia rubra).

Strandpytter
Vannet i strandpyttene blir fornyet ved sjøsprøyt og ved regnvann. Saltinnholdet varierer mye og det krever spesielle tilpassninger for å leve her. Hvilke organismer som finnes i pyttene avhenger av hvor høyt de ligger. Øverst dominerer blågrønnalger. Noe lavere finner vi grønnalgen tarmgrønske (Enteromorpha intestinalis). Dyrene som lever her er arter av muslingkreps, tanglopper, små blåskjell, vannkalver og tøffeldyr.

Bløtbunn
I områder med bløtbunn er det ofte rolige strømforhold. Organismene som lever her er tilpasset lite strøm. Ofte graver de i sandbunnen. Typiske dyr er flerbørstemarker, irregulære sjøpinnsvin, slangetjerner, sjøfjær, ulike muslinger og sjøtenner.

Hardbunn
Artene som lever på hardbunn er tilpasset et liv med mye strøm. Dyrene her har utviklet mekanismer for å klamre seg fast til underlaget, som steiner, tang og tare. Her finner vi også de fastlevende artene som filtrerer mat fra det stadig strømmende vannet.

Alger som tang og tare, har spesielle festeanordninger som gjør de vanskelige å rive løs. Blæretang (Fucus vesiculosus) har luftfylte blærer som sikrer oppdrift i en varierende vannstand, mens andre på dypere vann har en ”stilk” som løfter dem mot lyset.

Blant dyrene kan vi finne svamper, hydoider, snegler, flerbørstemark som bygger kalkrør, krepsdyr som rur og krabber og mosdyr. Muslingene har byssustråder som er festet til steiner, sjøpinnsvin og sjøstjerner har tubeføtter mens sneglene suger seg fast med en kraftig fot.

Tørkeperioder
Det er ikke rent få ganger man har kuttet seg på fjærerur når man har badet fra svabergene. Mange har vel også irritert seg over at undersiden av båten har blitt dekker av rur. Dette er små krepsdyr som mest ligner på små kalkvorter som sitter tett i tett på fjellet. Fjærerur er spesielt godt tilpasset tørkeperioder fordi de kan stenge åpningen i skallet med små kalkplater.

Muslinger og snegler lukker seg inne i skallet sitt for å hindre væsketapet under den tørre perioden. Albuesnegl og leddsnegl (Skallus) for eksempel, suger seg så hardt fast til underlaget at det er umulig å brekke dem løs uten å ødelegge dem.

Mange små krepsdyr søker tilflukt under store alger og steiner der fuktigheten blir bevart til neste høyvann.

Bare tiden og tålmodigheten begrenser oppdagelsene
Med så stor variasjon og brå vekslinger i livsmiljø er det ikke rart at mangfoldet av organismer er stort i fjæresonen. Det gjelder bare å ta seg tid til å observere det som finnes der. Gjør man det, vil sommerens opplevelser bli så utrolig mye rikere. God sommer!