Brennmanet
Rød brennmanet (Cyanea capillata).
Brennmaneten: Et sviende bekjentskap
Har du noen gang stupt eller hoppet fra et svaberg eller en brygge, for sekunder senere å kjenne brennende smerter i huden? Da var det nok mest sannsynlig en brennmanet, eller en av dens lange tråder, som lurte under havflaten. Verst er det for barna med sin tynne og ømfintlige hud. Mang en håpefull fisker har vel også irritert seg over å måtte rense fisketomme garn for mengder av brennende tråder og rødlig gelémasse. Men er nå brennmaneten så ille som ryktet tilsier? Eller vet vi bare altfor lite om den?
Eldgammel art
Brennmaneter hører til dyrerekken nesledyr (Cnidaria), i likhet med for eksempel sjøanemoner og koraller. Nesledyr er blant de eldste dyrefossiler og forekom allerede i prekambrium for 550 millioner år siden. Mye tyder på at nesledyrene kan ha skilt seg ut som en egen gruppe allerede for 700 millioner år siden. Dette tidsrommet har de benyttet godt til å mestre sine omgivelser.
Planktondyr
I Norge har vi to arter av brennmanet. En blå og en rød. Den blå finnes kun i Sør-Norge og på Vestlandet, mens den røde treffer vi på over hele landet. Maneter er planktondyr. Det vil si at de driver mer eller mindre tilfeldig rundt med havstrømmene. De kan svømme, men bevegelsen er begrenset til å forflytte seg vertikalt i vannsøylen. Brennmaneten liker seg best i kaldt vann og når overflaten varmes opp søker den nedover i dypet. Allikevel sees de ofte i overflaten selv om vannet er varmt. Dette er fordi strømmen tar dem med seg. Ofte kan strømmen føre til at bukter og strender er fulle av maneter, som i perioder helt forhinder bading.
Sommerens etegilde
Hvis manetene liker kaldt vann, hvorfor finnes de da i slike mengder om sommeren? Svaret er at det er om sommeren det er mest mat tilgjengelig. Maneter er rovdyr og lever av å spise andre dyr. Planktonkreps, andre maneter og fiskeyngel står på menyen, men manetene spiser det meste den klarer å fange i trådene sine. Det er nettopp disse fangtrådene som gir oss mennesker den sviende og smertefulle opplevelsen når vi kommer brennmaneten for nær.
Pass deg for neslecellene
Tett i tett langs de lange trådene sitter det nesleceller. Det er små celler som sender ut små piler med gift når de blir stimulert ved berøring. Når pilene treffer et byttedyr, som fiskeyngel eller dyreplankton, sprøytes giften inn og lammer byttet. Det er det som skjer når det begynner å svi i huden etter at vi har kommet borti en tråd. Det er viktig å ikke gni på huden etter at man har vært i kontakt med trådene til en brennmanet, fordi man kan få nesleceller som ikke er avfyrt til å sende ut nye piler og forverre smertene. Den uskyldige glassmaneten har også gift, men den kjenner ikke vi mennesker. Giften til brennmaneten er ikke farlig, men den er ubehagelig. Ofte kan vi bli brent uten at det finnes en manet å se. Dette kan skyldes at det flyter løse tråder i vannet som fortsatt kan fyre av piler. Kanskje har en båtpropell vært borti en brennmanet, slik at deler av trådene har blitt kappet av.
Manetenes livsløp
Manetene formerer seg utpå sommeren ved at hannmanetene slipper ut spermier i sjøen. Disse svømmer så over til en hunnmanet og befrukter eggene hun har i magen. Når eggene klekkes svømmer små larver ut i sjøen, der de oppholder seg en stund før de slår seg ned på bunnen. Her danner de små polypper som kan leve i flere år. Når vinteren kommer, dør de voksne manetene, men polyppene er flerårige og sikrer overlevelse av artene. Om våren snøres det av miniatyrmaneter fra polyppene. De vokser svært raskt og rekker å bli store før sommeren er her.
Er brennmaneten kun en pest og plage?
Det finnes dyr som trekker fordeler av brennmanetenes giftige piler. De som har sett filmen Nemo skjønner hvilken fordel man kan ha av å benytte seg av nesledyrenes nesleceller. Også brennmaneten kan gi beskyttelse for mindre fisk, fordi de fleste andre dyr i havet frykter brennmanetene. Hvis du tar deg tid til å observere brennmaneter kan du kanskje se at det finnes noen fisk som svømmer rundt den, uten at de lar seg påvirke av trådene. Så selv om du nok irriterer deg over at brennmaneter kan ødelegge badeferien i perioder, finnes det flere arter i havet som overlever takket være manetenes brennende tråder.
Eldgammel art
Brennmaneter hører til dyrerekken nesledyr (Cnidaria), i likhet med for eksempel sjøanemoner og koraller. Nesledyr er blant de eldste dyrefossiler og forekom allerede i prekambrium for 550 millioner år siden. Mye tyder på at nesledyrene kan ha skilt seg ut som en egen gruppe allerede for 700 millioner år siden. Dette tidsrommet har de benyttet godt til å mestre sine omgivelser.
Planktondyr
I Norge har vi to arter av brennmanet. En blå og en rød. Den blå finnes kun i Sør-Norge og på Vestlandet, mens den røde treffer vi på over hele landet. Maneter er planktondyr. Det vil si at de driver mer eller mindre tilfeldig rundt med havstrømmene. De kan svømme, men bevegelsen er begrenset til å forflytte seg vertikalt i vannsøylen. Brennmaneten liker seg best i kaldt vann og når overflaten varmes opp søker den nedover i dypet. Allikevel sees de ofte i overflaten selv om vannet er varmt. Dette er fordi strømmen tar dem med seg. Ofte kan strømmen føre til at bukter og strender er fulle av maneter, som i perioder helt forhinder bading.
Sommerens etegilde
Hvis manetene liker kaldt vann, hvorfor finnes de da i slike mengder om sommeren? Svaret er at det er om sommeren det er mest mat tilgjengelig. Maneter er rovdyr og lever av å spise andre dyr. Planktonkreps, andre maneter og fiskeyngel står på menyen, men manetene spiser det meste den klarer å fange i trådene sine. Det er nettopp disse fangtrådene som gir oss mennesker den sviende og smertefulle opplevelsen når vi kommer brennmaneten for nær.
Pass deg for neslecellene
Tett i tett langs de lange trådene sitter det nesleceller. Det er små celler som sender ut små piler med gift når de blir stimulert ved berøring. Når pilene treffer et byttedyr, som fiskeyngel eller dyreplankton, sprøytes giften inn og lammer byttet. Det er det som skjer når det begynner å svi i huden etter at vi har kommet borti en tråd. Det er viktig å ikke gni på huden etter at man har vært i kontakt med trådene til en brennmanet, fordi man kan få nesleceller som ikke er avfyrt til å sende ut nye piler og forverre smertene. Den uskyldige glassmaneten har også gift, men den kjenner ikke vi mennesker. Giften til brennmaneten er ikke farlig, men den er ubehagelig. Ofte kan vi bli brent uten at det finnes en manet å se. Dette kan skyldes at det flyter løse tråder i vannet som fortsatt kan fyre av piler. Kanskje har en båtpropell vært borti en brennmanet, slik at deler av trådene har blitt kappet av.
Manetenes livsløp
Manetene formerer seg utpå sommeren ved at hannmanetene slipper ut spermier i sjøen. Disse svømmer så over til en hunnmanet og befrukter eggene hun har i magen. Når eggene klekkes svømmer små larver ut i sjøen, der de oppholder seg en stund før de slår seg ned på bunnen. Her danner de små polypper som kan leve i flere år. Når vinteren kommer, dør de voksne manetene, men polyppene er flerårige og sikrer overlevelse av artene. Om våren snøres det av miniatyrmaneter fra polyppene. De vokser svært raskt og rekker å bli store før sommeren er her.
Er brennmaneten kun en pest og plage?
Det finnes dyr som trekker fordeler av brennmanetenes giftige piler. De som har sett filmen Nemo skjønner hvilken fordel man kan ha av å benytte seg av nesledyrenes nesleceller. Også brennmaneten kan gi beskyttelse for mindre fisk, fordi de fleste andre dyr i havet frykter brennmanetene. Hvis du tar deg tid til å observere brennmaneter kan du kanskje se at det finnes noen fisk som svømmer rundt den, uten at de lar seg påvirke av trådene. Så selv om du nok irriterer deg over at brennmaneter kan ødelegge badeferien i perioder, finnes det flere arter i havet som overlever takket være manetenes brennende tråder.