Baobab - det sagnomsuste alt-mulig-treet
Baobabtrær (Adansonia grandidieri) i solnedgangen ved Morondava på Madagaskar.
Afrikas Yggdrasil står i blomst
Mange steder på det afrikanske kontinentet står nå et av verdens mest fascinerende trær i blomst: baobaben. For noen symboliserer baobab-treet magi, poesi og livet selv. For andre virker den enslige kjempen med sin knortete stamme og forvridde grener makaber, plaget og grotesk.
Men hvis kjært barn har mange navn, må baobaben være det kjæreste av dem alle. Hør bare: ”Apebrød-treet” (apene spiser det myke, tørre fruktkjøttet); ”de reisendes tre” (treet er høyt, står alene og utgjør ofte et landemerke); ”flasketreet” (etter formen på fruktene), ”det døde rotte-treet” (etter utseende på de hårede fruktene som henger fra en lang stilk); ”opp-ned-treet” (i den bladløse perioden ser de tynne greinene ut som røtter); ”vegetativ-elefant-tre” (stor, grå og urørlig), ”1000-års treet” (på grunn av sin høye levealder), ”Gudenes hjem” (sies å inneha magiske krefter) og ”Moder Sahel” (fordi det holder liv i folk og dyr).
Giganter med vid utbredelse
Baobab-treet kan bli 25-30 meter høyt og 7-11 meter i diameter. Treet hører til slekten Adansonia. Den er oppkalt etter den franske botanikeren Michel Adanson. Baobaben er utbredt i hele Afrika, på Madagaskar, og i India og Australia. Trærne anses som så viktig for mange afrikanske land at det er Madagaskars nasjonaltre og nasjonalsymbol, og Senegals nasjonalemblem. Det finnes totalt åtte arter baobab, hvorav seks ikke vokser andre steder enn på Madagaskar. Av disse seks stedegne artene har halvparten status som truet.
Med hodet i jorden og beina i været
Baobabene er viktige arter i mange tropiske og tørre løvskoger. Akkurat som løvtrærne hos oss slipper de bladene; dette for å spare vann og unngå uttørking i tørketiden. Når bladene faller, kommer baobabens karakteristiske utseende best frem, og det virker nesten ulogisk ikke å kalle det ”opp-ned-treet”.
Det verserer mange historier om hvorfor treet ser slik ut. En arabisk legende sier at djevelen selv trakk opp baobaben fra jorda og stakk det ned på nytt med røttene i været, bare for å være … djevelsk. Afrikansk folklore forteller at etter skapelsen fikk hvert av dyrene et tre å plante, og hyenen - som alltid har vært for stygg til å bli populær - plantet baobaben opp-ned.
En annen myte sier at gudene var trette av baobabens evige sutring over at det ikke var like høyt og tynt som palmen, ikke hadde like pene blomster som flammetreet og ikke like søt og god frukt som fikentreet. Til sist ble de rasende, trakk treet opp med roten og stappet det ned i jorden igjen - feil vei, slik at de ikke lenger kunne høre klagingen.
Giganter med vid utbredelse
Baobab-treet kan bli 25-30 meter høyt og 7-11 meter i diameter. Treet hører til slekten Adansonia. Den er oppkalt etter den franske botanikeren Michel Adanson. Baobaben er utbredt i hele Afrika, på Madagaskar, og i India og Australia. Trærne anses som så viktig for mange afrikanske land at det er Madagaskars nasjonaltre og nasjonalsymbol, og Senegals nasjonalemblem. Det finnes totalt åtte arter baobab, hvorav seks ikke vokser andre steder enn på Madagaskar. Av disse seks stedegne artene har halvparten status som truet.
Med hodet i jorden og beina i været
Baobabene er viktige arter i mange tropiske og tørre løvskoger. Akkurat som løvtrærne hos oss slipper de bladene; dette for å spare vann og unngå uttørking i tørketiden. Når bladene faller, kommer baobabens karakteristiske utseende best frem, og det virker nesten ulogisk ikke å kalle det ”opp-ned-treet”.
Det verserer mange historier om hvorfor treet ser slik ut. En arabisk legende sier at djevelen selv trakk opp baobaben fra jorda og stakk det ned på nytt med røttene i været, bare for å være … djevelsk. Afrikansk folklore forteller at etter skapelsen fikk hvert av dyrene et tre å plante, og hyenen - som alltid har vært for stygg til å bli populær - plantet baobaben opp-ned.
En annen myte sier at gudene var trette av baobabens evige sutring over at det ikke var like høyt og tynt som palmen, ikke hadde like pene blomster som flammetreet og ikke like søt og god frukt som fikentreet. Til sist ble de rasende, trakk treet opp med roten og stappet det ned i jorden igjen - feil vei, slik at de ikke lenger kunne høre klagingen.
12 år gamle Gift Jekanyika fra Gokwe i Zimbabwe viser frem baobabfrø, en lokal delikatesse.
Som poteten; kan brukes til alt
”Hvis en person drikker vannet som baobabfruktens frø har ligget i, vil vedkommende være beskyttet mot krokodilleangrep.”
Baobab-treet var og er fortsatt populært på grunn av sin anvendelighet. Det motstår både tørke og brann, står ofte alene og trives i tørre omgivelser. Hver eneste del av treet kan brukes, og mer enn 30 forskjellige typer tradisjonell bruk er notert i Afrika og Madagaskar.
Når baobaben når en viss alder, uthules treet naturlig og store tomrom i stammen oppstår - men treet lever videre. Slike trær kan lagre enorme mengder vann i den store, hule stammen i mange måneder uten at det blir ødelagt. Botaniske bøker sier de tar opptil 10 000 liter, men i Sudan er det visstnok registrert et tre fylt med 120 000 liter vann.
Hule trær brukes også som kornlager, hus eller skjul for mennesker og dyr, og som gravsted. David Livingstone overnattet flere dager i en hul baobab på en av sine mange oppdagelsesreiser i Afrika. Hans kone Mary døde av malaria og ble gravlagt i en. Hus lager man slik: skjær ut en dør i trestammen og grav ut restene av den myke veden på innsiden; tenn bål i midten og tørk ut veggene. Treet lever videre og kan brukes som hus eller lager i lang, lang tid.
Stek dem, kok dem og spis gjerne skallet
“Hvis et spedbarn drikker en blanding av bark og vann fra treet, vil barnet vokse opp til å bli stort og sterkt.”
Frukten er like lang som en voksen manns fot og består av en hard, flaskeformet belg med hvitt fruktkjøtt og svarte, ertestore frø. Fruktkjøttet er rikt på C-vitaminer og brukes både til tørstedrikk og som babymat. Av bladene lages en næringsrik saus; bark og røtter flettes til fiskegarn, kurver og klær; frøene tørkes og knuses til krydder; røttene inneholder et fargestoff som brukes til dekorasjoner, og mange deler av planten utnyttes som medisin mot blant annet astma, diaré og feber.
Videre kan bladene tørkes og kvernes til et pulver som brukes som deodorant; fiskerne bruker de hele, lette fruktene som garnbøyer; disse kan også uthules og brukes som vannbeholdere, og bladene er høykvalitetsfôr til husdyra på den ofte karrige savannen. Veden er derimot ikke brukelig til særlig mye, ettersom den er svampete og utsatt for insektangrep. Et unntak er tørre stykker, som egner seg til fiskebåter ettersom materialet er porøst og lett.
Baobab-trær gjør også nytte for seg som samlingssted. De gir mye skygge og er et tydelig landemerke i åpent landskap. I baobabens skygge setter man opp markeder, holder møter og samles til landsbyens seremonier.
Nattlig action i tretoppene
”Den som våger å plukke en baobab-blomst, vil bli spist av en løve.”
Baobabers blomster er store, tunge og gulhvite, og springer ut før regntiden. Blomsten til den mest kjente arten, Adansonia digitata, blir for eksempel opptil 40 cm lang og har en omkrets på 17 cm. Hver blomst blomstrer i kun et døgn før de visner og blir brune. De henger på lange stilker, og pollenet er svært eksponert. Det gjør det mulig for flaggermus og andre pattedyr å komme til, og mye av bestøvingen foregår ved hjelp av nattaktive nektarelskere.
Forfatteren av denne artikkelen har selv sittet på en gren 15 meter oppe i et baobab-tre i Senegal for å måle pollenproduksjon og se hvilke flaggermusarter som kommer på besøk. Og mens flaggermus suser rundt ørene, svære insekter klasker mot hodelykta og mus piler rundt, lurer man litt på om sikringstauet holder, om stigen står støtt, og angrer litt på at man likevel ikke tok den rabiesvaksinen som tropelegen foreslo... Men hva gjør man ikke for å fravriste et av verdens mest myteomspunne livsformer en av sine mange hemmeligheter.
”Hvis en person drikker vannet som baobabfruktens frø har ligget i, vil vedkommende være beskyttet mot krokodilleangrep.”
Baobab-treet var og er fortsatt populært på grunn av sin anvendelighet. Det motstår både tørke og brann, står ofte alene og trives i tørre omgivelser. Hver eneste del av treet kan brukes, og mer enn 30 forskjellige typer tradisjonell bruk er notert i Afrika og Madagaskar.
Når baobaben når en viss alder, uthules treet naturlig og store tomrom i stammen oppstår - men treet lever videre. Slike trær kan lagre enorme mengder vann i den store, hule stammen i mange måneder uten at det blir ødelagt. Botaniske bøker sier de tar opptil 10 000 liter, men i Sudan er det visstnok registrert et tre fylt med 120 000 liter vann.
Hule trær brukes også som kornlager, hus eller skjul for mennesker og dyr, og som gravsted. David Livingstone overnattet flere dager i en hul baobab på en av sine mange oppdagelsesreiser i Afrika. Hans kone Mary døde av malaria og ble gravlagt i en. Hus lager man slik: skjær ut en dør i trestammen og grav ut restene av den myke veden på innsiden; tenn bål i midten og tørk ut veggene. Treet lever videre og kan brukes som hus eller lager i lang, lang tid.
Stek dem, kok dem og spis gjerne skallet
“Hvis et spedbarn drikker en blanding av bark og vann fra treet, vil barnet vokse opp til å bli stort og sterkt.”
Frukten er like lang som en voksen manns fot og består av en hard, flaskeformet belg med hvitt fruktkjøtt og svarte, ertestore frø. Fruktkjøttet er rikt på C-vitaminer og brukes både til tørstedrikk og som babymat. Av bladene lages en næringsrik saus; bark og røtter flettes til fiskegarn, kurver og klær; frøene tørkes og knuses til krydder; røttene inneholder et fargestoff som brukes til dekorasjoner, og mange deler av planten utnyttes som medisin mot blant annet astma, diaré og feber.
Videre kan bladene tørkes og kvernes til et pulver som brukes som deodorant; fiskerne bruker de hele, lette fruktene som garnbøyer; disse kan også uthules og brukes som vannbeholdere, og bladene er høykvalitetsfôr til husdyra på den ofte karrige savannen. Veden er derimot ikke brukelig til særlig mye, ettersom den er svampete og utsatt for insektangrep. Et unntak er tørre stykker, som egner seg til fiskebåter ettersom materialet er porøst og lett.
Baobab-trær gjør også nytte for seg som samlingssted. De gir mye skygge og er et tydelig landemerke i åpent landskap. I baobabens skygge setter man opp markeder, holder møter og samles til landsbyens seremonier.
Nattlig action i tretoppene
”Den som våger å plukke en baobab-blomst, vil bli spist av en løve.”
Baobabers blomster er store, tunge og gulhvite, og springer ut før regntiden. Blomsten til den mest kjente arten, Adansonia digitata, blir for eksempel opptil 40 cm lang og har en omkrets på 17 cm. Hver blomst blomstrer i kun et døgn før de visner og blir brune. De henger på lange stilker, og pollenet er svært eksponert. Det gjør det mulig for flaggermus og andre pattedyr å komme til, og mye av bestøvingen foregår ved hjelp av nattaktive nektarelskere.
Forfatteren av denne artikkelen har selv sittet på en gren 15 meter oppe i et baobab-tre i Senegal for å måle pollenproduksjon og se hvilke flaggermusarter som kommer på besøk. Og mens flaggermus suser rundt ørene, svære insekter klasker mot hodelykta og mus piler rundt, lurer man litt på om sikringstauet holder, om stigen står støtt, og angrer litt på at man likevel ikke tok den rabiesvaksinen som tropelegen foreslo... Men hva gjør man ikke for å fravriste et av verdens mest myteomspunne livsformer en av sine mange hemmeligheter.
Allée des baobabs ved Morondava på Madagaskar.
Eldre enn de egyptiske pyramidene?
”Baobabtrær vokser ikke opp eller dør som andre trær. De lander på jorden, ferdig utvokst, og en vakker dag forsvinner de i tomme luften.”
Unge baobabtrær ser helt annerledes ut enn fullvoksne, og er nesten umulig å gjenkjenne for en som ikke allerede vet hvordan de ser ut. Når de dør, råtner de fra innsiden og kollapser plutselig, med bare en fiberhaug som rester. Det forklarer folketroen over, som stammer fra San-folket i Kalahari-ørkenen.
Hvor gammel blir egentlig en baobab? Det er det stor uenighet om temmelig mye research for denne artikkelen har ikke gitt noe sikkert svar. Noen botaniske bøker sier mellom 1000 og 2000 år, mens Adanson mente baobaben kunne bli opptil 5-6000 år. Noen hevder at treet ikke har årringer og at det derfor er umulig å bestemme alder. Andre sier at det danner årringer og at det bare er et spørsmål om å telle riktig.
Sikkert er det imidlertid at man i Sør-Afrika kan besøke ”The Big Baobab Pub” som er innredet i den hule stammen av et 24 meter høyt tre. Omkretsen er 47 meter og det trengs 40 voksne personer med utstrakte armer for å nå rundt det. Ifølge den britiske avisen Daily Mail er treets alder anslått til rundt 6000 år gjennom karbondatering. Det betyr i så fall at treet er eldre enn pyramidene. Og det lever stadig.
En verden full av baobabtrær
"Børn, ta dere i akt for baobabene!"
En av de fineste barnebøker som noen gang er skrevet, Den lille prinsen av Antoine de Saint-Exupéry, gir baobabene et dårlig rykte. Den lille prinsen er bekymret for at baobabtrærne som gror på asteroiden han bor på, skal ta opp all plassen og gjennombore hele himmellegemet. Hvis man ikke hver eneste dag etter morgenstellet har selvdisiplin nok til å rykke baobabspirene opp med roten, vil trærne ta over og til slutt kanskje sprenge hele asteroiden. Derfor er det viktig å passe seg for baobabene.
Men kanskje er det ikke så ille at baobabtrærne tar over. Vi vil verken mangle mat, vann, klær eller medisiner, og stammen er jo perfekt både som bolig og grav… Et voksent baobabtre holder liv i et helt mini-økosystem, fra det største av landpattedyrene, elefanten, til det minste insekt, så det vil være nok å se på. Om dagen kan vi samles i treets skygge, og kanskje holder det senegalesiske bandet Orchestra Baobab konsert hver kveld. Det høres vel ikke så ille ut?
Tekst: Anne Martinussen, fagrådgiver i WWF.
”Baobabtrær vokser ikke opp eller dør som andre trær. De lander på jorden, ferdig utvokst, og en vakker dag forsvinner de i tomme luften.”
Unge baobabtrær ser helt annerledes ut enn fullvoksne, og er nesten umulig å gjenkjenne for en som ikke allerede vet hvordan de ser ut. Når de dør, råtner de fra innsiden og kollapser plutselig, med bare en fiberhaug som rester. Det forklarer folketroen over, som stammer fra San-folket i Kalahari-ørkenen.
Hvor gammel blir egentlig en baobab? Det er det stor uenighet om temmelig mye research for denne artikkelen har ikke gitt noe sikkert svar. Noen botaniske bøker sier mellom 1000 og 2000 år, mens Adanson mente baobaben kunne bli opptil 5-6000 år. Noen hevder at treet ikke har årringer og at det derfor er umulig å bestemme alder. Andre sier at det danner årringer og at det bare er et spørsmål om å telle riktig.
Sikkert er det imidlertid at man i Sør-Afrika kan besøke ”The Big Baobab Pub” som er innredet i den hule stammen av et 24 meter høyt tre. Omkretsen er 47 meter og det trengs 40 voksne personer med utstrakte armer for å nå rundt det. Ifølge den britiske avisen Daily Mail er treets alder anslått til rundt 6000 år gjennom karbondatering. Det betyr i så fall at treet er eldre enn pyramidene. Og det lever stadig.
En verden full av baobabtrær
"Børn, ta dere i akt for baobabene!"
En av de fineste barnebøker som noen gang er skrevet, Den lille prinsen av Antoine de Saint-Exupéry, gir baobabene et dårlig rykte. Den lille prinsen er bekymret for at baobabtrærne som gror på asteroiden han bor på, skal ta opp all plassen og gjennombore hele himmellegemet. Hvis man ikke hver eneste dag etter morgenstellet har selvdisiplin nok til å rykke baobabspirene opp med roten, vil trærne ta over og til slutt kanskje sprenge hele asteroiden. Derfor er det viktig å passe seg for baobabene.
Men kanskje er det ikke så ille at baobabtrærne tar over. Vi vil verken mangle mat, vann, klær eller medisiner, og stammen er jo perfekt både som bolig og grav… Et voksent baobabtre holder liv i et helt mini-økosystem, fra det største av landpattedyrene, elefanten, til det minste insekt, så det vil være nok å se på. Om dagen kan vi samles i treets skygge, og kanskje holder det senegalesiske bandet Orchestra Baobab konsert hver kveld. Det høres vel ikke så ille ut?
Tekst: Anne Martinussen, fagrådgiver i WWF.
