APRIL: Vårblomstring til havs
Fra vårjevndøgn til St. Hans kryper sola fra ekvator, nordover mot den nordlige vendesirkelen og våren kommer her i nord. Sola har to viktige oppgaver om våren som er viktig for alt som lever i havet.
Når solstrålene treffer snøen på fjellene, dannes smeltevann som renner nedover fjellsidene, ut i vassdragene og videre ut i fjordene og havet. Dette er ferskvann som er lettere enn saltvann og vil, når det treffer sjøvannet, legge seg som et lag på toppen av vannsøylen.
Når solstrålene treffer havet, varmes overflatelaget opp. Det varme vannet er lettere enn det kalde, og sammen med det ferske smeltevannet deles vannsøylen inn i lag. Om våren består det øverste vannlaget av varmt brakkvann fullt av næring og med sollyset som drivkraft ligger alt til rette for algenes fotosyntese. Algene venter med å blomstre til dette laget er dannet om våren fordi dette vannet ikke blander seg så mye med vannet lenger ned i vannsøylen. Algene vil ikke skylles ned i dypet, hvor det er mindre lys.
Havets gress
I det øverste vannlaget blomstrer algene i enorme mengder nå om våren. Algene er havets gress og beites av dyreplankton, som videre er bytte for fisk, skalldyr og marine pattedyr, og tilslutt oss mennesker i enden av næringskjeden. Vårblomstringen er derfor en av de viktigste økologiske prosessene i havet.
Her i Norge har vi omtrent 1000 forskjellige arter planteplankton.
Her er noen av dem:
Når solstrålene treffer havet, varmes overflatelaget opp. Det varme vannet er lettere enn det kalde, og sammen med det ferske smeltevannet deles vannsøylen inn i lag. Om våren består det øverste vannlaget av varmt brakkvann fullt av næring og med sollyset som drivkraft ligger alt til rette for algenes fotosyntese. Algene venter med å blomstre til dette laget er dannet om våren fordi dette vannet ikke blander seg så mye med vannet lenger ned i vannsøylen. Algene vil ikke skylles ned i dypet, hvor det er mindre lys.
Havets gress
I det øverste vannlaget blomstrer algene i enorme mengder nå om våren. Algene er havets gress og beites av dyreplankton, som videre er bytte for fisk, skalldyr og marine pattedyr, og tilslutt oss mennesker i enden av næringskjeden. Vårblomstringen er derfor en av de viktigste økologiske prosessene i havet.
Her i Norge har vi omtrent 1000 forskjellige arter planteplankton.
Her er noen av dem:
En oppblomsting av planteplankton i Skagerrak, fotografert fra en av NASAs satellitter 22. juni 2004.
Nattbading blant stjernene
Når du er ute og nattbader på sensommeren, kan du noen ganger oppleve at havet lyser opp som en stjernehimmel rundt deg. Da er det algen Noctiluca scintillans (morild) som reagerer ved å sende ut et lysglimt når den blir forstyrret av dine svømmetak i vannet. Lysglimtet kalles bioluminescens. Hvor mye lys de avgir er avhengig av hvor mye lys Noctiluca har tatt opp om dagen.
Bukten Bioluminiscent Bay på øya Vieques i Puerto Rico inneholder ikke mindre enn 150 000 lysende alger for hver liter av det varme vannet. Det blålige lyset fra disse algene kan være så sterkt at man kan lese i det.
Bukten Bioluminiscent Bay på øya Vieques i Puerto Rico inneholder ikke mindre enn 150 000 lysende alger for hver liter av det varme vannet. Det blålige lyset fra disse algene kan være så sterkt at man kan lese i det.
Algen Noctiluca scintillans, bedre kjent som morild her til lands, fotografert i en småbåthavn i Belgia.
Asurblå skummetmelk
Når havvannet ser ut som asurblå skummetmelk, skyldes det en oppblomstring av Emiliania huxleyi. Da kan denne encellede planktonalgen forekomme i mer enn 100 millioner individer pr. liter havvann. Den har vide toleransegrenser og finnes i alle verdenshav bortsett fra ved polene. Den mest kjente oppblomstringen av denne algen var i 2003 i Barentshavet.
Emiliania er en svært viktig næringskilde for spesielt krill og spiller en viktig rolle i økosystemet. Algen er ikke giftig og Emiliania er veldig stilig å se på – cellene er dekket av små kalsiumskjell.
Nærbildet av Emiliania huxleyi er tatt av Vladyslava Hostyeva, masterstudent i marinbiologi ved Universitetet i Oslo.
Emiliania er en svært viktig næringskilde for spesielt krill og spiller en viktig rolle i økosystemet. Algen er ikke giftig og Emiliania er veldig stilig å se på – cellene er dekket av små kalsiumskjell.
Nærbildet av Emiliania huxleyi er tatt av Vladyslava Hostyeva, masterstudent i marinbiologi ved Universitetet i Oslo.
Oppblomstring av Emiliania huxleyi sør for Cornwall, Storbritannia, fotografert av NASA 24. juli1999.
Den store fiskedreperen
13. mai 1988 døde all fisken i et oppdrettsanlegg utenfor Arendal. Deretter fulgte tre dramatiske uker med en gigantisk skadelig oppblomstring av Chrysochromulina polylepis som beveget seg fra Arendal vestover langs Skagrerakkkysten og videre langs kysten av Rogaland. Oppblomstringen strakk seg over et område på 75 000 kvadratkilometer på det meste. Til sammen 800 tonn oppdrettsfisk ble drept. I tillegg ble 1988 årsklassen av kysttorsk utradert.
Forklaringen på oppblomstringen av bare denne algen er fremdeles ukjent, men flere hypoteser tyder på at de oseaniske forholdene i Skagerakk i 1988 var spesielle. Forholdene i Skagerrak i mai 1988 var preget av en helt uvanlig kombinasjon av stor ferskvannsutstrømming fra Østersjøen, sterk solinnstråling og høy vanntemperatur. Chrysochromulina polylepis er stort sett uskadelig i sjøen, men under disse forholdene blomstret den opp med svært giftige egenskaper.
Forklaringen på oppblomstringen av bare denne algen er fremdeles ukjent, men flere hypoteser tyder på at de oseaniske forholdene i Skagerakk i 1988 var spesielle. Forholdene i Skagerrak i mai 1988 var preget av en helt uvanlig kombinasjon av stor ferskvannsutstrømming fra Østersjøen, sterk solinnstråling og høy vanntemperatur. Chrysochromulina polylepis er stort sett uskadelig i sjøen, men under disse forholdene blomstret den opp med svært giftige egenskaper.
Algen som forgifter blåskjell
Når det går ut varsel om giftige blåskjell er det fordi det er en oppblomstring av alger fra slekten Alexandrium som bærer med seg et giftstoff som kalles PSP (Paralytic Shellfish Poisoning), et stoff som kan føre til skjellforgiftning hos oss mennesker. Fenomenet som består i symptomer av nerveskader, muskellammelse og livstruende pustebesvær har vært kjent siden 1700-tallet, men årsaken ikke ble oppdaget før i 1920, da man fant sammenhengen mellom forgiftninger ved konsum av skjell og lokale opphopninger av Alexandrium.
Blåskjell er vanlig langs hele norskekysten.
Når havet ser ut som tomatsuppe
Oppblomstringer av Dinophysis norvegica kan farge vannet brunt eller rødt om sommerne, et fenomen som kalles rød bølge (red tide). Det er særlig i bukter og viker at vannet kan ligne på tomatsuppe. Om forekomsten av denne algen blir veldig høy skal man ikke bade i vannet rundt, den kan bære med seg et algegiftstoff som kalles DSP som forårsaker diaretisk forgiftning, så det er best å holde seg unna det brune vannet når du er ute og bader i sommer.