Den hemmelighetsfulle ålen
Den europeiske ålen bærer i seg en av naturens største hemmeligheter: Ingen vet hvor den kommer fra, og intet menneske har noensinne sett en ål gyte.
Ålesommer
Solen skinner fra skyfri himmel. En svak bris lager små krusninger utover bukta der de intense solstrålene får sjøen til å gløde. Du sitter på bryggekanten og dingler med bena mens du titter ned i vannet etter strandreker og eremittkreps. Det er sommer og livet er herlig.
Du bestemmer deg for å grave fram snorkel og dykkermaske for å utforske litt mer av det mangfoldet som befinner seg under havoverflaten. Det er mye å se selv her inne på relativt grunt vann. Strandkrabber, sandflyndrer og en og annen rødnebb titter fram mellom noen steiner.
Plutselig farer en mystisk skygge ut mellom to steiner rett foran deg, og et øyeblikk glemmer du helt å puste av ren forfjamselse. Hva var det? Du bestemmer deg for å svømme veldig forsiktig i retning av der skyggen forsvant. Litt etter kan du skimte noe slangelignende som bukter seg bedagelig et stykke lenger borte. Det er en ål!
Fascinert observerer du dens bevegelser mens du svømmer nærmere. Men for sent oppdager du at du er kommet litt for nær, og ålen forsvinner brått i en sky av sand. Allikevel er du fornøyd når du setter kursen mot grunnere vann - en flott opplevelse rikere. Den europeiske ålen bærer i seg en av naturens største hemmeligheter: Ingen vet hvor den kommer fra, og intet menneske har noensinne sett en ål gyte...
Fascinerende og katadrom
Ål er en fascinerende fisk – mange tror det er en ferskvannsfisk, men det er ikke riktig. I motsetning til laks, som er anadrom, det vil si fisk som gyter i ferskvann og har ynglestadiet der, er ålen katadrom. Det betyr at den lever i ferskvann, men gyter og vokser opp i saltvann.
Den tynne larven fra Sargasso
All ål som finnes i norske og europeiske elver og innsjøer, er sannsynligvis født på samme sted. Den europeiske ålen, Anguilla anguilla, gyter og klekkes i Sargasso-havet i Karibien, mellom Azorene og Bermuda. Som nyklekket larve ser den ut som et lite løvblad og kalles for leptocephalii. Larvene er gjennomsiktige og blodet mangler røde pigmenter. Larvene puster ikke med gjeller, men tar opp oksygen gjennom overflaten ved diffusjon. Dette kan de gjøre fordi de er så tynne.
Utvandring fra Karibien
Larvene driver med Golfstrømmen og krysser Atlanterhavet i sin ferd mot Europas kyst, en ferd som kan ta over et år. Vel fremme på kontinentalsokkelen utenfor Vest-Europa gjennomgår ålen en biologisk forandring som gjør fisken i stand til å leve i ferskvann. Fargen er fortsatt gjennomsiktig, men formen blir mer åle-lignende og størrelsen er som en stoppenål - de såkalte glassålene er klare for sin vandring opp i elvene.
Plutselig farer en mystisk skygge ut mellom to steiner rett foran deg, og et øyeblikk glemmer du helt å puste av ren forfjamselse. Hva var det? Du bestemmer deg for å svømme veldig forsiktig i retning av der skyggen forsvant. Litt etter kan du skimte noe slangelignende som bukter seg bedagelig et stykke lenger borte. Det er en ål!
Fascinert observerer du dens bevegelser mens du svømmer nærmere. Men for sent oppdager du at du er kommet litt for nær, og ålen forsvinner brått i en sky av sand. Allikevel er du fornøyd når du setter kursen mot grunnere vann - en flott opplevelse rikere. Den europeiske ålen bærer i seg en av naturens største hemmeligheter: Ingen vet hvor den kommer fra, og intet menneske har noensinne sett en ål gyte...
Fascinerende og katadrom
Ål er en fascinerende fisk – mange tror det er en ferskvannsfisk, men det er ikke riktig. I motsetning til laks, som er anadrom, det vil si fisk som gyter i ferskvann og har ynglestadiet der, er ålen katadrom. Det betyr at den lever i ferskvann, men gyter og vokser opp i saltvann.
Den tynne larven fra Sargasso
All ål som finnes i norske og europeiske elver og innsjøer, er sannsynligvis født på samme sted. Den europeiske ålen, Anguilla anguilla, gyter og klekkes i Sargasso-havet i Karibien, mellom Azorene og Bermuda. Som nyklekket larve ser den ut som et lite løvblad og kalles for leptocephalii. Larvene er gjennomsiktige og blodet mangler røde pigmenter. Larvene puster ikke med gjeller, men tar opp oksygen gjennom overflaten ved diffusjon. Dette kan de gjøre fordi de er så tynne.
Utvandring fra Karibien
Larvene driver med Golfstrømmen og krysser Atlanterhavet i sin ferd mot Europas kyst, en ferd som kan ta over et år. Vel fremme på kontinentalsokkelen utenfor Vest-Europa gjennomgår ålen en biologisk forandring som gjør fisken i stand til å leve i ferskvann. Fargen er fortsatt gjennomsiktig, men formen blir mer åle-lignende og størrelsen er som en stoppenål - de såkalte glassålene er klare for sin vandring opp i elvene.
Saltvann eller ferskvann - en smakssak
Men ikke alle velger å vandre opp i ferskvann. Noen blir igjen i havet og faktisk kan en ål fisket i ferskvann godt være søsken med ål som er fisket i saltvann. Ål som velger et liv i ferskvann kan komme seg frem til de utroligste elver og lever i bekker og innsjøer langt innover i landet. Etter hvert blir fargen gulbrun, og ålen lever et beskyttet liv godt gjemt blant planter og steiner. Den er godt tilpasset så den kan ta seg fram også der det er lite vann. Ei fuktig myr kan være nok til at ålen kryper over myra fra en bekk til en annen.
Alteter
Matfatet til ålen kan være svært variert, men består hovedsakelig av insektlarver og andre bunndyr. Små ål kan spise en del dyreplankton og når de vokser til, tar de også muslinger. De store ålene kan også jakte på annen fisk. Ålen er kjent som en god krepsejeger fordi den enkelt kan ta seg inn i sprekker og hulrom der krepsen gjemmer seg. Det er ofte ikke store krepsebestander der ålebestanden er god. Ålen i innlandet lever mesteparten av sitt liv i ferskvann, og reiser kun tilbake til havet for å gyte. Dette kan ta fra 6 til 20 år, men ål er påvist å bli opptil 84 år! Den største ålen som er målt, var 1,3 meter lang!
Retour au pays natal
Når ålen nærmer seg kjønnsmodning, vokser øynene, og fargen skifter fra gult til skinnende sølv. Nå kalles den sølvål eller blankål, og på sin ferd ut mot havet blir den et ettertraktet bytte for fiskere. Man tror at ålen svømmer hele veien tilbake til Saragossa-havet for å gyte, og det antas at den dør etter gyting. Det er mange myter om hva som får ålen til å begi seg på vandring mot havet og veien over Atlanteren hver høst. Undersøkeleser viser at det er vanntemperaturen som er utslagsgivende for når vandringen starter. Temperaturer mellom 4 og 10 grader er optimalt. Blir temperaturen for lav, utsettes vandringen til neste år. Høstregnet bestemmer hvor fort ålen vandrer ut. Mindre vannføring forsinker vandringen og gjør ålen mer sårbar for fiender som lurer nedover vassdragene.
Ålen i sterk tilbakegang
De siste årene har det blitt færre og færre ål, og bestanden er på et historisk lavmål i de fleste områder. Ålen er listet som kritisk truet på norsk og internasjonal rødliste. WWF er svært bekymret for ålens utvikling og har i en årrekke jobbet for at fisket på ål må stenges, i tråd med forskernes anbefalinger. Tilbakegangen skyldes sannsynligvis flere faktorer, blant annet oppdemming av elver og innsjøer, ødelegging av leveområder, redusert vannkvalitet og muligens er også ålen påvirket av miljøgifter. Overfiske regnes også for å ha bidratt til nedgangen. Store deler av den ålen som fiskes, fanges levende til bruk i oppdrett.
Men ikke alle velger å vandre opp i ferskvann. Noen blir igjen i havet og faktisk kan en ål fisket i ferskvann godt være søsken med ål som er fisket i saltvann. Ål som velger et liv i ferskvann kan komme seg frem til de utroligste elver og lever i bekker og innsjøer langt innover i landet. Etter hvert blir fargen gulbrun, og ålen lever et beskyttet liv godt gjemt blant planter og steiner. Den er godt tilpasset så den kan ta seg fram også der det er lite vann. Ei fuktig myr kan være nok til at ålen kryper over myra fra en bekk til en annen.
Alteter
Matfatet til ålen kan være svært variert, men består hovedsakelig av insektlarver og andre bunndyr. Små ål kan spise en del dyreplankton og når de vokser til, tar de også muslinger. De store ålene kan også jakte på annen fisk. Ålen er kjent som en god krepsejeger fordi den enkelt kan ta seg inn i sprekker og hulrom der krepsen gjemmer seg. Det er ofte ikke store krepsebestander der ålebestanden er god. Ålen i innlandet lever mesteparten av sitt liv i ferskvann, og reiser kun tilbake til havet for å gyte. Dette kan ta fra 6 til 20 år, men ål er påvist å bli opptil 84 år! Den største ålen som er målt, var 1,3 meter lang!
Retour au pays natal
Når ålen nærmer seg kjønnsmodning, vokser øynene, og fargen skifter fra gult til skinnende sølv. Nå kalles den sølvål eller blankål, og på sin ferd ut mot havet blir den et ettertraktet bytte for fiskere. Man tror at ålen svømmer hele veien tilbake til Saragossa-havet for å gyte, og det antas at den dør etter gyting. Det er mange myter om hva som får ålen til å begi seg på vandring mot havet og veien over Atlanteren hver høst. Undersøkeleser viser at det er vanntemperaturen som er utslagsgivende for når vandringen starter. Temperaturer mellom 4 og 10 grader er optimalt. Blir temperaturen for lav, utsettes vandringen til neste år. Høstregnet bestemmer hvor fort ålen vandrer ut. Mindre vannføring forsinker vandringen og gjør ålen mer sårbar for fiender som lurer nedover vassdragene.
Ålen i sterk tilbakegang
De siste årene har det blitt færre og færre ål, og bestanden er på et historisk lavmål i de fleste områder. Ålen er listet som kritisk truet på norsk og internasjonal rødliste. WWF er svært bekymret for ålens utvikling og har i en årrekke jobbet for at fisket på ål må stenges, i tråd med forskernes anbefalinger. Tilbakegangen skyldes sannsynligvis flere faktorer, blant annet oppdemming av elver og innsjøer, ødelegging av leveområder, redusert vannkvalitet og muligens er også ålen påvirket av miljøgifter. Overfiske regnes også for å ha bidratt til nedgangen. Store deler av den ålen som fiskes, fanges levende til bruk i oppdrett.
En glassål. Skal den velge elva eller havet?
WWFs arbeid nytter
25. juni 2009 kom den gledelige nyheten om at ålen fredes! Fra 1. juli blir det forbudt med fritidsfiske etter ål, og kvotene for yrkesfiske i 2009 er redusert med 80% til kun 50 tonn. Det blir i tillegg totalt fiskeforbud for ål fra 2010. Vi roser Fiskeriminister Helga Pedersen for hennes viktige valg om å frede ålen, og for at hun viser akkurat hvordan god fiskeriforvaltning skal gjøres.
Vi håper nå på en snarlig tilbakekomst for den fantastiske ålen!
25. juni 2009 kom den gledelige nyheten om at ålen fredes! Fra 1. juli blir det forbudt med fritidsfiske etter ål, og kvotene for yrkesfiske i 2009 er redusert med 80% til kun 50 tonn. Det blir i tillegg totalt fiskeforbud for ål fra 2010. Vi roser Fiskeriminister Helga Pedersen for hennes viktige valg om å frede ålen, og for at hun viser akkurat hvordan god fiskeriforvaltning skal gjøres.
Vi håper nå på en snarlig tilbakekomst for den fantastiske ålen!
Ålen er kritisk truet på norsk og internasjonal rødliste, og bestanden er på et historisk lavmål i de fleste områder.