Isen i Arktis på sitt laveste
I september når sjøisen på Svalbard sitt minimum før den fryser på igjen.
Bunnivå for den arktiske havisen
Vann har mange fascinerende egenskaper. Det kan opptre i gassform, som i vanndamp, flytende eller i fast form som is. Isen har fått stor oppmerksomhet i forbindelsen med den globale oppvarmingen som vi nå er vitne til.
Mange frykter de dramatiske konsekvensene av at isen på de to polene og Grønland skal smelte. Men issmelting er også en del av en årlig og naturlig syklus.
I løpet av sommersesongen smelter mye av isen på den nordlige halvkule, mens isen bygger seg opp på den sørlige halvkule, der det er vinter. Når vinteren igjen ankommer våre breddegrader, bygges isen opp igjen mens den begynner å smelte i sør.
Den arktiske havisen
I løpet av september når den arktiske havisen sitt minimum. Det vil si den dagen, hvert år, når havisen har sin minste utbredelse. Dette skjer på slutten av smeltesesongen, som varer fra mars til ut i september. Grunnen til dette skyldes delvis egenskapene til vann. Vann holder lenger på varmen enn landjorda, slik at isen kan fortsette å smelte selv om lufttemperauren og landjorda kjøles ned. Men i de senere år har tidspunktet for havisens minimum kommet senere og senere på grunn av en lengre smeltesesong.
Målinger gjort av US National Snow and Ice Data Center (NSIDC) viste at utbredelsen av havis den 8. august 2007 var 30 prosent lavere enn langtidsgjennomsnittet, og det året hadde isen et rekordlavt nivå. Fortsetter det slik, mener forskerne at vi kan få et isfritt Arktis om sommeren i 2040. Denne trenden er alarmerende fordi havisens utbredelse har stor betydning for klimaet på jorda, samt for alle de dyreartene som er avhengig av havisen for mattilgang. Isbjørnen er et eksempel på et slikt dyr.
I 2009 ser det ikke ut for at vi får et nytt rekordår, men vi ser ut til å nå det tredje laveste nivået siden satelittmålingene begynte. Isens utbredelse ligger derfor godt under langtidsgjennomsnittet for perioden 1979-2009. At isens utbredelse varierer fra år til år skyldes variasjoner i overflatevind og temperaturmønstre som påvirker bevegelsen til isen og smeltingen. Ser man derimot på langtidstrenden, avsløres en nedgang i isens utbredelse på 8,7 prosent per tiår.
Hvorfor er havisen viktig?
Arktisk havis er med på å holde de polare områdene kjørlige og modererer samtidig det globale klimaet. Havisen har en reflekterende overflate slik at opp mot 80 prosent av det innfallende sollyset blir reflektert. Når den arktiske havisen er på sitt laveste nivå, når mer av sollyset jordas overflate. Havet absorberer opp mot 90 prosent av det innfallende sollyset slik at havtemperaturen stiger. Det medfører igjen en økning av den arktiske temperaturen. Ved at den arktiske smeltesesongen blir lengre, minsker solrefleksjonen ytterligere. Dette er med på å gjøre Arktis til et av de mest sårbare områdene for global oppvarming. Samtidig er tapet av den arktiske havisen med på aksellerere global oppvarming og endre klimatiske sirkulasjonener i havene og i atmosfæren.
Iskanten danner grunnlaget for biologisk mangfold
Hver vår trekker havisen seg tilbake og etterlater et lag av ferskvann som er fullt av næringsstoffer. I kombinasjon med sollys starter dette en oppblomstring av fytoplankton. Fytoplankton består hovedsakelig av alger og bakterier og er fundamentet i den marine næringskjeden. Fytoplankton, sammen med reker og andre små organismer i havet, er næring for fisken. Fisken er igjen næring for selene som er næringskilden til isbjørnen. Det kalde vannet i Arktis er perfekt for vekst av fytoplankton. Oppblomstringen om våren er en så viktig næringskilde at mange dyr legger vandringsmønstrene sine etter denne. Dersom grunnlaget for fytoplanktonet endres, vil dette få enorme konsekvenser for alt liv i de arktiske områdene.
Beboere langs iskanten
Det er seks selarter som lever i Arktis. Alle er avhengig av havisen, men tre av disse er direkte knyttet til iskanten, nemlig grønlandssel (Phoca groenlandica), ringsel (Pusa hispida) og storkobbe (Erignathus barbatus). Mindre havis vil redusere leveområder for alle disse artene. Dette vil påvirke jakten på partnere og parringen påvirke den negativt. Overlevelsen til ungene vil også påvirkes. Tynnere og mer ustabil is vil kunne føre til at flere unger vil kunne falle gjennom isen før de er svømmedyktige og har bygget opp et tykt nok fettlag. Det er allerede mange eksempler på at ungene blir separert fra mødrene før de har sluttet å die. Dermed er de ikke sterke nok når de skal klare seg selv.
Isbjørnen (Ursus maritimus) jakter sel langs iskanten og favoritten er ringselen. Lengre isfrie perioder betyr lengre faste for isbjørnen. Gjennom sommeren spiser den veldig lite i påvente av at havet skal fryse på igjen. I mange områder må isbjørnen gå på land om sommeren. I vestre Hudson Bay i Canada, der verdens sørligste isbjørnbestand finnes, må bjørnene tilbringe minst fire måneder på land. Hele denne perioden spiser de ingenting, men lever på fettet de har lagt seg opp om vinteren.
Forskere støttet av WWF har vist at for hver uke sjøisen smelter tidligere om sommeren, har bjørnene 10 kilo mindre å tære på. De siste tre tiårene har den isfrie perioden startet tre uker tidligere. Når isens utbredelse minker får ikke isbjørnen tid nok til å opparbeide et tykt nok fettlag før den må gå på land. For binner betyr det at de er i dårligere form gjennom drektighetstida, og at de får færre unger. Bestanden i vestre Hudson Bay har gått ned med om lag 23 prosent på 17 år, til 935 individer i 2004. Området er det første hvor man har påvist at dårligere isforhold har ført til en lokal nedgang i isbjørnbestanden.
Dystre fremtidsutsikter
Dyrene i Arktis går en usikker framtid i møte. En WWF-rapport publisert i 2002 anslår at det arktiske økosystemet ikke vil være i stand til å opprettholde en levedyktig bestand av isbjørn om 100 år. Hvis Arktis blir isfritt, som noen prognoser anslår, vil dette utvilsomt få dramatiske konsekvenser også for selartene som lever der opp. Problemet man nå står overfor er hvor fort vi mennesker klarer å snu den negative trenden vi selv er årsak til. Vi må handle nå. Da hjelper det lite at Norge har lagt sin elsk på nye oljefelt utenfor kysten mens andre jubler over at nye oljeressurser blir tilgjengelige når isen trekker seg tilbake. Kanskje for godt.
I løpet av sommersesongen smelter mye av isen på den nordlige halvkule, mens isen bygger seg opp på den sørlige halvkule, der det er vinter. Når vinteren igjen ankommer våre breddegrader, bygges isen opp igjen mens den begynner å smelte i sør.
Den arktiske havisen
I løpet av september når den arktiske havisen sitt minimum. Det vil si den dagen, hvert år, når havisen har sin minste utbredelse. Dette skjer på slutten av smeltesesongen, som varer fra mars til ut i september. Grunnen til dette skyldes delvis egenskapene til vann. Vann holder lenger på varmen enn landjorda, slik at isen kan fortsette å smelte selv om lufttemperauren og landjorda kjøles ned. Men i de senere år har tidspunktet for havisens minimum kommet senere og senere på grunn av en lengre smeltesesong.
Målinger gjort av US National Snow and Ice Data Center (NSIDC) viste at utbredelsen av havis den 8. august 2007 var 30 prosent lavere enn langtidsgjennomsnittet, og det året hadde isen et rekordlavt nivå. Fortsetter det slik, mener forskerne at vi kan få et isfritt Arktis om sommeren i 2040. Denne trenden er alarmerende fordi havisens utbredelse har stor betydning for klimaet på jorda, samt for alle de dyreartene som er avhengig av havisen for mattilgang. Isbjørnen er et eksempel på et slikt dyr.
I 2009 ser det ikke ut for at vi får et nytt rekordår, men vi ser ut til å nå det tredje laveste nivået siden satelittmålingene begynte. Isens utbredelse ligger derfor godt under langtidsgjennomsnittet for perioden 1979-2009. At isens utbredelse varierer fra år til år skyldes variasjoner i overflatevind og temperaturmønstre som påvirker bevegelsen til isen og smeltingen. Ser man derimot på langtidstrenden, avsløres en nedgang i isens utbredelse på 8,7 prosent per tiår.
Hvorfor er havisen viktig?
Arktisk havis er med på å holde de polare områdene kjørlige og modererer samtidig det globale klimaet. Havisen har en reflekterende overflate slik at opp mot 80 prosent av det innfallende sollyset blir reflektert. Når den arktiske havisen er på sitt laveste nivå, når mer av sollyset jordas overflate. Havet absorberer opp mot 90 prosent av det innfallende sollyset slik at havtemperaturen stiger. Det medfører igjen en økning av den arktiske temperaturen. Ved at den arktiske smeltesesongen blir lengre, minsker solrefleksjonen ytterligere. Dette er med på å gjøre Arktis til et av de mest sårbare områdene for global oppvarming. Samtidig er tapet av den arktiske havisen med på aksellerere global oppvarming og endre klimatiske sirkulasjonener i havene og i atmosfæren.
Iskanten danner grunnlaget for biologisk mangfold
Hver vår trekker havisen seg tilbake og etterlater et lag av ferskvann som er fullt av næringsstoffer. I kombinasjon med sollys starter dette en oppblomstring av fytoplankton. Fytoplankton består hovedsakelig av alger og bakterier og er fundamentet i den marine næringskjeden. Fytoplankton, sammen med reker og andre små organismer i havet, er næring for fisken. Fisken er igjen næring for selene som er næringskilden til isbjørnen. Det kalde vannet i Arktis er perfekt for vekst av fytoplankton. Oppblomstringen om våren er en så viktig næringskilde at mange dyr legger vandringsmønstrene sine etter denne. Dersom grunnlaget for fytoplanktonet endres, vil dette få enorme konsekvenser for alt liv i de arktiske områdene.
Beboere langs iskanten
Det er seks selarter som lever i Arktis. Alle er avhengig av havisen, men tre av disse er direkte knyttet til iskanten, nemlig grønlandssel (Phoca groenlandica), ringsel (Pusa hispida) og storkobbe (Erignathus barbatus). Mindre havis vil redusere leveområder for alle disse artene. Dette vil påvirke jakten på partnere og parringen påvirke den negativt. Overlevelsen til ungene vil også påvirkes. Tynnere og mer ustabil is vil kunne føre til at flere unger vil kunne falle gjennom isen før de er svømmedyktige og har bygget opp et tykt nok fettlag. Det er allerede mange eksempler på at ungene blir separert fra mødrene før de har sluttet å die. Dermed er de ikke sterke nok når de skal klare seg selv.
Isbjørnen (Ursus maritimus) jakter sel langs iskanten og favoritten er ringselen. Lengre isfrie perioder betyr lengre faste for isbjørnen. Gjennom sommeren spiser den veldig lite i påvente av at havet skal fryse på igjen. I mange områder må isbjørnen gå på land om sommeren. I vestre Hudson Bay i Canada, der verdens sørligste isbjørnbestand finnes, må bjørnene tilbringe minst fire måneder på land. Hele denne perioden spiser de ingenting, men lever på fettet de har lagt seg opp om vinteren.
Forskere støttet av WWF har vist at for hver uke sjøisen smelter tidligere om sommeren, har bjørnene 10 kilo mindre å tære på. De siste tre tiårene har den isfrie perioden startet tre uker tidligere. Når isens utbredelse minker får ikke isbjørnen tid nok til å opparbeide et tykt nok fettlag før den må gå på land. For binner betyr det at de er i dårligere form gjennom drektighetstida, og at de får færre unger. Bestanden i vestre Hudson Bay har gått ned med om lag 23 prosent på 17 år, til 935 individer i 2004. Området er det første hvor man har påvist at dårligere isforhold har ført til en lokal nedgang i isbjørnbestanden.
Dystre fremtidsutsikter
Dyrene i Arktis går en usikker framtid i møte. En WWF-rapport publisert i 2002 anslår at det arktiske økosystemet ikke vil være i stand til å opprettholde en levedyktig bestand av isbjørn om 100 år. Hvis Arktis blir isfritt, som noen prognoser anslår, vil dette utvilsomt få dramatiske konsekvenser også for selartene som lever der opp. Problemet man nå står overfor er hvor fort vi mennesker klarer å snu den negative trenden vi selv er årsak til. Vi må handle nå. Da hjelper det lite at Norge har lagt sin elsk på nye oljefelt utenfor kysten mens andre jubler over at nye oljeressurser blir tilgjengelige når isen trekker seg tilbake. Kanskje for godt.
Arktisk havis er med på å holde de polare områdene kjørlige og modererer samtidig det globale klimaet.
Isbjørn jakter etter sel på pakkisen.
