2010 er FNs år for naturmangfold og året da Norge og mange andre land har forpliktet seg til å stoppe tapet av arter. Men ved inngangen av dette året mister vi arter i et større tempo enn noensinne. Vi viser deg et lite utvalg av naturmangfoldet: Her er ti fantastiske arter og naturfenomener som på ulike vis er truet.
FNs naturmangfoldår - fantastisk og truet natur
Bier
Afrikansk honningbie (Apis mellifera adonsonii)
- Bier og humler er viktige insekter som sørger for befruktning av frukt og bærplanter. 15-30 % av maten vi spiser er et resultat av bienes arbeid.
- Den kommersielle verdien av biers pollinering av planter i USA er beregnet til å være 22 mrd dollar. Tap av disse artene vil kunne få enorme konsekvenser. Det innså også Albert Einstein, som skal ha uttalt at ”forsvinner biene, er det ute med menneskene fire år senere.”
- Mange av bestandene er redusert dramatisk både i USA og europeiske land. Amerikanske forskere melder at ca 50 % av biekoloniene har forsvunnet. Årsakene er mange og delvis ukjente. Inngrep i naturen, gjengroing av områder og miljøgifter er noen av dem.
- I Norge er det dokumentert 194 arter, men tallet er antakelig langt høyere. Minst 15 av de 194 påviste bieartene er borte fra norsk natur. Ville bier er spesielt sårbare pga spesielle krav til levested og blomster. Mangelen på kunnskap om denne gruppen er bekymringsfull.
Dyphavskorallrev
Medusahode (Gorgonocephalus caputmedusae)
- Norges rikeste naturtype. Det er funnet over 800 forskjellige arter på slike rev.
- Havforskningsinstituttets kartlegging viser at nærmere halvparten av alle korallrev i norske farvann er helt eller delvis ødelagt.
- Dette har skjedd hovedsakelig som følge av bunntråling.
- Ifølge en artikkel i Science er den økonomiske verdien av verdens korallrev omlag 150 milliarder kroner per år, blant annet fra turisme og fiske.
- En tredjedel av verdens korallrev kan være utryddet om 50 til 100 år.
Villrein
Reinsdyr (Rangifer tarandus)
- Reinsdyret er fenomenalt, tøft og dyktig til å overleve på nesten ingenting på kanten av isødet.
- Det aller viktigste dyret i Europas historie. Det var villrein hele Europa levde av i 10 000 år, og det var villrein som brakte mennesker til Norge og som holdt oss i live.
- Norge har Europas siste villreinstamme, og derfor har vi et globalt ansvar for å ta vare på denne arten. Det aller viktigste er å bevare store nok uberørte områder slik at reinen kan overleve på lang sikt.
- Det betyr at vi må sette villreinens behov foran ønsket om veier, hytter og turistanlegg i fjellet. Og planlegge villreinens leveområder, slik at de tåler klimaendringene som kommer. Da sikrer vi også det aller meste av de øvrige plante- og dyreartene i fjellet.
Skog
Norsk gammelskog i Trillemarka.
- Omtrent to tredeler av de hittil kjente artene er knyttet til skogsmiljøer.
- Halvparten av de 3800 artene på den norske Rødlista (2006) lever i skog.
- Hovedårsaken til at så mange arter i skogen er på Rødlista, skyldes skogsdrift og omforming av skogens mange livsmiljøer.
- Norge har kun vernet 1,7 prosent av den produktive skogen.
- Evalueringen av skogvernet i Norge avslører et akutt vernebehov på 4,6 prosent og et langsiktig vernebehov på 9,6 prosent.
- Det er langt igjen før dette behovet er innfridd.
Klippeblåvinge
Klippeblåvinge (Scolitantides orion)
- Klippeblåvinge er sterkt truet og bare kjent fra to områder i Norge (Halden og Tvedestrand). Bestanden har gått kraftig tilbake i Skandinavia.
- Eksempel fra praktisk forvaltning: Klippeblåvingen har foreløpig stoppet planene om et hyttefelt i Tvedestrand og Fylkesmannen i Østfold har opphevet Halden kommunes vedtak om å tillate utvidelse av hytte i den fredete klippeblåvingens leveområde.
- Norske miljømyndigheter viser her at de ønsker å sette en høyere standard for hvordan det store tapet av natur i Norge skal stanses. Utbygging kan ikke lenger ha forrang foran truet natur.
Tareskog
Tareskog (Laminaria hyperborea), Egersund, Norge.
- Tareskogen langs norskekysten – med tang, tare og ålegress – var en gang verdens mest produktive økosystem. En frisk tareskog produserer årlig 20-30 kilo plantemasse per kvadratmeter – mer enn en tropisk regnskog.
- Disse undersjøiske skogene er nå kraftig redusert langs det aller meste av norskekysten. Fra Nord-Trøndelag til Kirkenes er de beitet ned av kråkeboller. Bestanden av denne pigghuden har eksplodert fra 1970-tallet og framover.
- Det er sannsynlig at nedfisking av sildestammen kan ha ført til mer kråkeboller. Kråkebollelarver er nemlig god sildemat. I tillegg spiser stor torsk kråkeboller. Og når kysttorskbestanden er historisk liten, mangler kråkebollene enda en predator.
- Konsekvensene er formidable: Tareskogen er matfat og oppvekstområde for både kysttorsk og en lang rekke andre fiske- og dyrearter. Tapet av dette matfatet har konsekvenser tvers gjennom hele kystnaturen, enten vi snakker om fisk og skalldyr eller sjøfugl og folk. Forskerne har beregnet at den ødelagte tareskogen fører til at en næringsproduksjon tilsvarende 3-400 000 tonn fisk går tapt - hvert år - bare i Nord-Norge. Det er mer fisk enn hele den norske torskekvoten
Villaks
Villaks (Salmo salar)
- Den utrolige villaksen klekker og lever ungdomstida i elven, drar så ut i havet, svømmer hundrevis av mil i et år eller to og finner så tilbake til sin barndomselv for å gyte. Hver elv har sin stamme. Kan hoppe og forsere ville stryk og høye fosser. Der det er villaks er også elva rein.
- Villaksen setter store krav til sitt leveområde, og til oss som forvaltere.
- I dag trues den av gamle og dårlige vannkraftutbygginger, parasitten gyrodactylus, klimaendringer og ikke minst av rømt oppdrettsfisk og store mengder lakselus i oppdrettsanlegg langs kysten.
Kysttorsk
Torsk (Gadus morhua)
- De fleste bestander av torsk er overfisket. Dette gjelder spesielt torsk fra Østersjøen, Nordsjøen og kysttorsken. Kysttorsk nord for 62N er listet som truet på den norske rødlisten.
- Kysttorsk er en bunnfisk som lever på grunt vann langs kysten, og vandrer lite.
- Havforskningsrådet ICES sier kysttorsk har redusert reproduksjonsevne, og at den ikke høstes bærekraftig. Gytebestanden er nær det lavest observerte, og rekrutteringen har minket betydelig.
- WWF anbefaler at kysttorsk ikke fanges. Vi må få en gjenoppbyggingsplan.
Hubro
Hubro (Bubo bubo)
- Hubro er en av de mest truede fugleartene i Norge og er klassifisert som sterkt truet (Norsk rødliste 2006). En av få arter som har sin egen handlingsplan.
- Nasjonal ansvarsart: Norge har en stor del av den skandinaviske hubrobestanden.
- Trusler: Kraftledninger og menneskelige inngrep og forstyrrelser (hytter, veier…)
- Eksempel fra praktisk forvaltning: Hubrolokalitet på Hitra, en av de mest produktive i Sør-Trøndelag. Mange andre hubrorevir er forlatt etter arealinngrep som hyttebygging. Planer om ny riksvei rett i nærheten av den produktive lokaliteten. På MDs bord nå. Bruk av den nye naturmangfoldloven blir viktig.
Tigrene
Sibirtiger (Panthera tigris altaica).
- 2010 er tigerens år i den kinesiske kalenderen.
- I tidsrommet fra 1998 til i dag har tigerbestanden globalt gått ned 70 %, fra 7000 til 3200 i vill tilstand.
- De siste hundre år er antall tigre gått ned med 95 %, fra over 100 000 individer.
- Tre av ni underarter er allerede utryddet (balitiger, javatiger, kaspisk tiger)
- Hovedtruslene mot tigeren er etterspørselen etter tigerdeler i tradisjonell kinesisk medisin og fragmentering av leveområder på grunn av ubærekraftig regional utvikling.
- Tigeren finnes i dag i 13 land.
- WWF krever at tigerland enes om et mål om å doble tigerbestanden innen 2022 (neste gang det er kinesisk tigerår)
- Tigerens år vil kulminere i et asiatisk tiger-toppmøte. Det arrangeres i Vladivostok (’hovedstaden’ for sibirtigeren) i september, med Russlands stasminister Vladimir Putin som vertskap og Robert Zoellick, president i Verdensbanken, som formann.