WWF Norway - Dyr og klimaendringer
Emperor penguin (Aptenodytes forsteri); Dawson-Lambton Glacier
 / ©: © Fritz Pölking / WWF

Dyr og klimaendringer

Vi mennesker deler planeten med et mylder av trær, planter, dyr og fisk som lever i mange typer natur. Naturen følger årstidene med regelmessige endringer.

Dyrene er tilpasset naturen og klimaet de lever i. Hvis omgivelsene og klimaet endres, kan det føre til problemer for dyrene. Dersom forandringene er langvarige, kan det føre til at det blir færre dyr. Hvis det blir veldig få av en art, står den i fare for å dø ut og vi sier den er utrydningstruet.

Siden 1970-tallet har verdens bestander av pattedyr, fugler, fisk, reptiler og amfibier blitt halvert.

Les mer i WWFs Living Planet Report.
 

Klimaendringer

Klimaet på jorda har endret seg mange ganger gjennom tidene på grunn av naturlige variasjoner i atmosfæren. Men nå forandrer klimaet seg på grunn av menneskenes forbruk av fossile brensler som går til å utvinne energi til kjøretøy, varme hus, og drive industri og kraftverk.

Når vi bruker fossile brensler slippes det ut CO2 som har vært lagret i millioner av år i form av olje, kull og gass. I perioden siden den industrielle revolusjonen har vi sluppet ut så mye CO2 at den naturlige drivhuseffekten er blitt forsterket. På grunn av mer CO2 og andre klimagasser i atmosfæren blir mer varme fanget i atmosfæren, og temperaturen på kloden stiger.

På bare 200 år har vi sluppet ut 2,3 trillioner tonn CO2 til atmosfæren, halvparten av dette de siste 30 årene.

Klimaet endrer seg på kloden, men på forskjellige steder kan klimaendringene føre til at det blir enten varmere, kaldere, våtere eller tørrere. For oss mennesker virker det som om klimaendringene skjer veldig sakte, men for naturen er forandringene for raske til at dyr og planter klarer å tilpasse seg.

Endringer i temperatur- og nedbørsmønstre, for eksempel mer intense og langvarige tørkeperioder, er et problem for plantene fordi de ikke kan vokse som vanlig. Dyrene er også avhengige av tilgang på vann, og for planteeterne blir det mer energikrevende å finne mat. Og hvis planteeterne bukker under, får heller ikke rovdyrene nok mat. Uten sikker tilgang på mat og trygge leveområder, får ikke dyrene avkom som overlever.

Temperaturendringer i havet fører til problemer for artene som vokser og lever der. Sjøgress, plankton og koraller er perfekt tilpasset områdene de vokser i, og de har ikke mulighet til å flytte på seg hvis forholdene endrer seg. Fiskene har sine gyteområder og naturlige vandringsmønstre, og kan bli forstyrret av endrede temperaturer.

Les mer om hvordan varmere klima endrer livet i havet.

Algeoppblomstringen i Arktis om våren gir mat til små krepsdyr og dyreplankton. Disse er igjen grunnlaget for de enorme fiskebestandene som lever i arktiske havområder. Klimaendringer vil gi økte havtemperaturer, en faktor som er svært avgjørende for fiskeyngelens overlevelse, gytetidspunkt og utbredelse.
 

Forsuring av havet

På grunn av den økte mengden CO2 i atmosfæren blir det også lagret mer CO2 i havet, som blir surere. Det er et stort problem for mange levende vesener i havet som har skjelett og skall laget av kalk (kalsiumkarbonat). Både koraller og plankton, snegler og muslinger, sjøstjerner og sjøpølser må bruke mer energi på å utvinne kalken fra vannet de lever i, og hvis havet blir surt nok går til og med kalkskallene i oppløsning.

Korallrev er yngle- og oppvekstområder, matfat og skjulested for mange fiskearter og andre organismer. Fiskelarvene vil ha vanskeligere for å overleve hvis korallrevene ødelegges, for eksempel vil færre torsk- og hyselarver vokse opp hvis ikke Røstrevet utenfor kysten av Lofoten overlever. Forskere mener Røstrevet ut i fra dagens situasjon vil ha problemer med å overleve etter år 2100.

Mange planktonarter er også truet av havforsuring. Vingesnegler er en av de viktigste gruppene av plankton i Norskehavet og Barentshavet. Mange fiskearter har denne og lignende dyreplankton som sin viktigste ernæringskilde, og hvis planktonet får problemer vil det ha store følger for næringskjeden.

Konsekvensene av havforsuring vil fortsette å påvirke havet i 100.000 år etter at CO2-utslippene til atmosfæren har flatet ut.

Les mer om forsuring av havet.
 

WWFs arbeid

Folk, samfunn og økosystemer har rett til et livsgrunnlag, men trues i dag av klimaendring. WWF jobber for å bekjempe klimaendring og global oppvarming, og å ivareta sikkerheten og livsvilkårene til folk, dyr og økosystem.

For å unngå katastrofal klimaendring må globale utslipp av klimagasser ikke stige mer fremover, samtidig som vi fram mot 2050 får til en storstilt dreining mot et samfunn basert på bærekraft, ny teknologi og fornybar energi.

WWFs klima- og energiavdeling jobber bredt for å bidra til dette.
Les mer om våre hovedarbeidsområder.
 / ©: WWF-Norge
Bli WWF-fadder!
© WWF-Norge
Atlantic mackerel (Scomber scombrus), aquarium in Hirtshals, Denmark
Makrell / ©: Erling Svendsen / WWF
Makrellen, som aldri før hadde blitt fanget så langt nord, er blitt et fenomen i fjordsystemer på Svalbard. Havforskerne forteller at dette utelukkende skyldes at vannet er blitt generelt varmere i disse havområdene.
© Erling Svendsen / WWF
Varmere klima endrer livet i havet
Det er ikke bare livet på land som merker konsekvensene av klimaendringene. Stigende badetemperaturer lokker stadig nye fiskearter nordover.
Les mer på earthhour.no
Klimagasser
Karbondioksid (CO2) er den viktigste klimagassen. Andre klimagasser er metan (CH4), nitrogendioksid (NO2), og flere kunstige gasser: hydrofluorkarboner (HCF), perfluorkarboner (PFC) og svovelheksafluorid (SF6). Alle disse 6 gruppene inngår i Kyoto-protokollen.

Økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren fører til at den hårfine balansen i drivhuseffekten blir rykket ut av sin hårfine balanse.
Les mer på våre temasider.
 / ©: Fritz Pölking/WWF
Klimaendringene gjør at fjellreven får enda tøffere levevilkår enn den allerede har.
© Fritz Pölking/WWF
Varmere klima gir fjellreven konkurranse
Fjellreven er en tøffing som tåler barske vinterforhold. Men varmere klima har ført til utfordringer som er langt vanskeligere å takle enn 50 minusgrader og uker uten mat.
Les mer på earthhour.no
 / ©: Martin Harvey/WWF
To elefanter leker med hverandre i Kenya. Ifølge FNs klimapanel kan Afrika bli spesielt hardt rammet av økte temperaturer og endret værmønster, noe som igjen vil påvirke både mennesker og dyrene som lever der, blant annet neshorn og elefanter.
© Martin Harvey/WWF
Afrika rammes hardt
Ifølge FNs klimapanel kan Afrika bli spesielt hardt rammet av økte temperaturer og endret værmønster, noe som igjen vil påvirke både mennesker og dyrene som lever der, blant annet neshorn og elefanter.

Les mer på earthhour.no