Vedtak om å skyte 36 ulver er i strid med norsk lov | WWF Norway

Vedtak om å skyte 36 ulver er i strid med norsk lov



Posted on 26 June 2017
Ulven står oppført på den norske rødlista som kritisk truet. Likevel vedtok rovviltnemndene i dag at 36 ulver skal kunne skytes til vinteren. WWF vil påklage vedtaket.
© WWF-Norge
Rovviltnemndene vedtok i dag at hele 36 ulver skal kunne skytes til vinteren, i region 4 og 5. Det betyr at tre ulveflokker skal utslettes, sammen med 12 enkeltindivider.  – Dette er et uansvarlig og naturfiendtlig vedtak som er i strid med norsk lov, sier WWFs Nina Jensen.
 
På Hamar fattet rovviltnemndene i region 4 og 5 (Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold) vedtak i dag om at inntil 36 ulver kan skytes til vinteren. Det betyr at de tre ulveflokkene i Julussa, Osdalen og Slettås skal utryddes. I disse flokkene lever det inntil 24 ulver. I tillegg til disse, vil nemndene skyte 12 enkeltindivider som lever utenfor ulvesonen.
 
WWF Verdens naturfond er sterkt kritisk til vedtaket, og mener det er i strid med norsk lov.
– Dette er et uansvarlig og naturfiendtlig vedtak. Rovviltnemndene viser at de ikke har lært noe av debatten i vinter, de fortsetter å tilsidesette norsk lov og internasjonale konvensjoner. Dette vedtaket vil bare føre til en økt polarisering av debatten. Det er dokumentert at ulveflokkene som rovviltnemndene vil utrydde ikke utgjør noe skadepotensial for husdyr eller tamrein. Da er det absurd at de likevel må bøte med livet, sier generalsekretær Nina Jensen i WWF Verdens naturfond.
 
Derfor er vedtaket i strid med norsk lov
WWF mener ulvedtaket i dag strider med norsk lov, fordi:
  • Ifølge vedtaket skal halvparten av de flokkene der det ble født valpekull i 2016, skytes. Det gir en risiko for at det stortingsbestemte bestandsmålet for ulv ikke nås. Vedtaket er dermed et klart brudd med Stortingets vedtak.
  • Verken nemndene eller sekretariatet har klart å grunngi hvorfor disse ulveflokkene må skytes. Ifølge lovverket skal alle andre forebyggende tiltak være prøvd ut først, noe som poengteres av sekretariatet. WWF kan ikke se at dette er blitt gjort i vurderingen, og mener derfor at vedtaket strider med loven.
  • Ulveflokkene som ifølge rovviltnemndene skal skytes til vinteren, utgjør minimalt skadepotensial på husdyr og tamrein. Dermed kan det ikke argumenteres for at deres tilstedeværelse vil få negative konsekvenser for beitebruken.
– Rovviltnemndene fortsetter å se på skyting av ulv som den eneste veien ut av den rovdyrkonflikten vi har her til lands, framfor å foreslå gode tiltak som vil virke konfliktdempende og tapsreduserede. Det er politikk som tilhører en annen tid, sier Jensen.
 
 
Rovdyrfiendtlig politikk
I fjor vedtok rovviltnemndene at hele 47 ulver skulle skytes, noe som da tilsvarte to tredeler av den norske ulvebestanden. Vedtaket vakte oppsikt langt utover Norges grenser, og protestene strømmet inn fra en lang rekke land. Vedtaket var i strid med både norsk lov og internasjonale forpliktelser, og ble omgjort av klima- og miljøminister Vidar Helgesen etter en grundig juridisk vurdering. Deretter fulgte en debatt med flere oppsiktsvekkende politiske utspill, der flere stortingspolitikere var blant dem som bidro til en tydeligere polarisering.

– Fjorårets vedtak om å skyte en absurd høy andel av ulvene i Norge vakte svært mange negative reaksjoner, både i Norge og utlandet. Vedtaket som ble fattet på Hamar i dag er ikke noe bedre, nemndsflertallet viser at de ikke har lært. Det er betenkelig at det skal være opp til miljøorganisasjonene å stå opp for lover, regler og internasjonale forpliktelser her til lands, sier Jensen.
 
WWF vurderer søksmål
Ulven er kritisk truet i Norge, og den er i skvis av flere grunner. Ulven får kun etablere seg i den lille ulvesonen, som utgjør i underkant av 5 prosent av Norges areal. Utenfor sonen er den nærmest å anse som lovløs, og fellingstillatelsene innvilges så snart en ulv befinner seg på feil side av den usynlige grensen. I 2016 ble det født ulvevalper i to helnorske flokker – nå skal halvparten av disse skytes.

– Ulvene i Norge trues av blant annet innavl og ulovlig jakt. I tillegg har vi har et ekstremt lavt bestandsmål som ikke er fundert på noen form for kunnskap. Nå legges det til og med opp til å skyte bestanden under dette lave målet. Det går bare ikke an, sier Jensen.
 
WWF vil påklage vedtaket som er fattet av rovviltnemndene i dag, og fortsette kampen for en mer anstendig forvaltning av både ulv og andre store rovdyr. Klagefristen er tre uker. Deretter kommer nemndene til å behandle klagesakene på et eget møte 23. august, før saken sendes videre for uttalelse fra Miljødirektoratet. Den endelige avgjørelsen i saken fattes av Klima- og miljødepartementet til høsten. WWF vil vurdere å gå til søksmål dersom departementet opprettholder dagens naturfiendtlige vedtak.
 
Trenger mer kunnskap og konfliktdemping lokalt
WWF påpeker at det viktigste tiltaket for å redusere konflikten mellom mennesker og dyr, er å lære å leve med hverandre. Hittil har forvaltninger og myndigheter lokalt og regionalt vært ganske fraværende i den delen av debatten, både rovviltnemnder og kommuner har en rolle her. WWF foreslo derfor tidligere i vinter at det burde opprettes en støtteordning for kommuner med ulveflokker, en ordning som kunne bidra til naturbasert reiseliv og kunnskap/informasjon om å leve med ulv. I tillegg har WWF foreslått å opprette et naturinformasjonssenter med fokus på store rovdyr i Hedmark.
– Det er behov for mer kunnskap og informasjon, både om hvordan ulven lever, hvordan man kjenner igjen spor og sportegn, og hvordan man lever med ulv i naturen. Dette er helt essensielt for å bedre forholdene for sameksistens, på samme som man gjør med andre skapninger i naturen, sier Jensen.
 
WWFs rovdyrekspert Sverre Lundemo om rovdyrnemndenes vedtak:
 
 
Ulven står oppført på den norske rødlista som kritisk truet. Likevel vedtok rovviltnemndene i dag at 36 ulver skal kunne skytes til vinteren. WWF vil påklage vedtaket.
© WWF-Norge Enlarge
Det er bare trist at rovviltnemndene ser på skyting av ulv som den eneste veien ut av rovdyrkonflikten her til lands. Hvor blir det av tiltakene som kan virke konfliktdempende og tapsreduserende? spør Nina Jensen i WWF.
© WWF-Norge Enlarge