Faktasjekk: President Trumps tale om Paris-avtalen er spekket med løgn | WWF Norway

Faktasjekk: President Trumps tale om Paris-avtalen er spekket med løgn



Posted on 02 June 2017
Donald Trump hevder han setter Amerika først ved å trekke USA ut av den globale klimaavtalen. WWF har gransket Trumps tale. Faktasjekken avdekker at talen er spekket med løgn og faktafeil.
© Slawek Jankowski ALEF / WWF-International
USAs president Donald Trump trekker landet ut av den globale klimaavtalen. WWF har faktasjekket Trumps tale. Den er spekket med løgn og faktafeil.

USAs president Donald Trump sa i går at USA nå vil trekke seg ut av Paris-avtalen, som ble vedtatt i 2015 som den første globale klimaavtalen med klimatiltak i alle land. Nyheten ble presentert i en tale hvor Trump forklarte hvorfor han nå «setter amerikanere først», fordi han mener avtalen ikke kommer USA til gode.
 
WWF Verdens naturfonds faktasjekk (se nederst i denne saken) avdekker at svært mye av det Trump hevdet i talen sin, er feil.

– Trumps tale er spekket med løgn, sier WWF Norges generalsekretær Nina Jensen etter Trumps redegjørelse.
Se også Nina Jensen kommentere Trumps tale på VGTV.

– Det er ikke riktig at USA og amerikanere har alt å tape på klimatiltak. Blant annet er det flere nye arbeidsplasser i fornybar energi enn det er i fossil energi. Og alle USAs innbyggere vil nyte godt av mindre forurensing, sier Jensen.

– Folk i USA kjenner også klimaendringene på kroppen, for eksempel gjennom tørke og superstormer. Derfor er dette heller et svik mot egen befolkning, fortsetter hun.
 
Klimarådgiver i WWF, Inga Fritzen Buan, er lei av at Trump sammenlikner USA med Kina og India.
Trump hevder det er urettferdig at USAs bidrag til utslippskutt og klimafinansiering under Paris-avtalen er høyere enn Kina og Indias.

– Trump nekter å ta inn over seg at USA har ekstremt høye, historiske utslipp og derfor et mye større ansvar for å rydde opp, spesielt sammenlignet med India, et land med flere hundre millioner lutfattige mennesker. Indias bidrag til klimaproblemet kan rett og slett ikke sammenlignes med USA, sier Fritzen Buan.   

– Trump hevder også at Kina og India bare satser på kullkraft, og glemmer fullstendig at begge landene er verdensledende på fornybar energi, fortsetter hun.  
 
Faktasjekk, påstand for påstand:
 
Påstand 1: «Paris-avtalen er dårlig for amerikansk økonomi og arbeidsplasser»
 
Faktasjekk:
  • Siden 2000 har 30 av USAs 50 delstater opplevd økonomisk vekst samtidig som de har kuttet klimagassutslippene sine, ifølge en rapport fra Brookings Institution
  • Mer enn 3,3 millioner amerikanere er ansatt innen ren fornybar energi. Dette er mer enn alle jobbene i fossil energi til sammen, ifølge tall fra det amerikanske Department of Energys «2017 US Energy and Employment Report”.
  • Det skapes arbeidsplasser i sol- og vindindustrien 12 ganger raskere enn resten av den amerikanske økonomien, ifølge Environmental Defense Fund.
  • I 2015 viste beregninger fra amerikanske myndigheter at «servicetekniker for vindturbiner» ville være det raskest voksende yrket i USA mellom 2014 og 2024.
  • Brorparten av jobbene i vindindustrien er i valgdistrikter hvor majoriteten stemte for Trump. Hele 86 prosent av vindkraftanleggene i USA er i republikanske distrikt.
 
Påstand 2: “Paris-avtalen er urettferdig fordi Kina og India ikke gjør nok. Kina kan øke utslippene sine i 13 år. Kina og India bygger kullkraftverk mens USA ikke får lov”.
 
Faktasjekk:
  • Paris-avtalen er laget slik at hvert land setter sine egne mål. Det er ingenting i avtalen som stopper USA fra å bygge nye kullkraftverk eller som gir Kina og India lov til å bygge kullkraftverk. Det er derimot markedskreftene, i hovedsak reduserte priser på gass, som har gjort at kullkraftverk har måttet stenge.
  • Påstanden om at Paris-avtalen er "urettferdig" fordi USAs mål etter avtalen krever umiddelbar handling, mens Kina og India ikke skal handle på kort sikt, misforstår de målene som Kina, India og andre har satt opp og som disse landene allerede er i ferd med å gjennomføre.
  • Kinas nasjonale mål inkluderer forpliktelser om å nå toppen i sine CO2-utslipp innen 2030, og å øke ikke-fossile brensler til 20 prosent av sin primære energimiks. Kina må handle umiddelbart for å møte disse målene, og gjør det gjennom nye innenrikspolitiske tiltak:
    • Kina har allerede satt grenser for kull gjennom nye mål i 12 provinser, og forsinkelsen eller utsettelse av bygging av kullkraftverk i de fleste provinser. Kinas forbruk av kull har gått ned tre år på rad og ifølge det internasjonale energibyrået (IEA) nådde kullforbruket sannsynligvis toppen i 2013.
    • Kina er verdensledende på investeringer i fornybar energi, med en eksponentiell investeringsbane fra 3 milliarder dollar i 2004 til 102,9 milliarder dollar i 2015. Disse stegene gjorde det mulig for Kina å oppnå 12 prosent fornybar energi i energimiksen sin i 2015.
    • Kina er i ferd med å lansere sitt nasjonale kvotehandelssystem som et sentralt verktøy for å redusere utslippene, bygget på EUs system.
  • Indias mål i Paris-avtalen innebærer at 40 prosent av landets installerte elektrisitetskapasitet skal være fra ikke-fossil energi innen 2030, og at utslippsintensiteten per produsert enhet skal reduseres med mellom 33 og 35 prosent 2030 (sammenliknet med 2005). Landet tar nå blant annet følgende skritt for å nå målene: Fornybar energi er grunnlaget for Indias utslippsreduksjonsbane. Regjeringen har offentliggjort en plan om å produsere 100 gigawatt (GW) fra solenergi, 60 GW fra vind, 10 GW fra biomasse og 5 GW fra liten vannkraft innen 2022. Installert kapasitet for solenergi nådde 8 GW i 2016, hele 500 ganger høyere enn i 2010. Regjeringen godkjente 15 GW nye solenergiprosjekter samme år, hvorav 12 GW forventes å være i operasjon i 2017. Med 28 GW installert vindkraft er India nå blant verdens fem største vindkraftprodusenter.
 
Påstand 3: «Det grønne klimafondet forplikter USA til å bidra med tusenvis av milliarder av dollar.»
 
Faktasjekk:
Disse tallene er ikke engang i nærheten av virkeligheten, verken for USA eller andre. USA har lovet 3 milliarder dollar og hittil bidratt med én milliard. Kina har lovet 3,1 milliarder dollar. I tillegg har over 40 andre land lovet midler, inkludert utviklingsland.

– Det er riktig at kampen mot klimaendringer blir dyr. Men det slått fast igjen og igjen at det bare blir dyrere å vente, og at vi også kan skape nye industrier og nye arbeidsplasser i ren energi, sier Nina Jensen.  

– Verdens land, USA og Norge inkludert, kan dessuten flytte penger over fra investeringer og subsidier i fossil energi og over til fornybar energi som sol- og vindkraft, sier Inga Fritzen Buan.
 
 
Donald Trump hevder han setter Amerika først ved å trekke USA ut av den globale klimaavtalen. WWF har gransket Trumps tale. Faktasjekken avdekker at talen er spekket med løgn og faktafeil.
© Slawek Jankowski ALEF / WWF-International Enlarge
WWFs klimarådgiver Inga Fritzen Buan har faktasjekket Donald Trumps tale. Hun er ikke imponert.
© Naoyuki Yamagishi/WWF-Japan Enlarge