Næringslivstopper slår ring om kommende klimalov | WWF Norway

Næringslivstopper slår ring om kommende klimalov



Posted on 16 May 2017
Det er ikke bare miljøbevegelsen som ønsker at Norge skal ta utslippskutt hjemme. Også næringslivet ser mulighetene i en styrt omstilling mot lavutslippssamfunnet, og slår ring om klimaloven - deriblant selskapene Asko, Umoe, Grieg Gruppen, Marine Harvest og Storebrand.
© WWF-Norge
Det er ikke bare miljøbevegelsen som ønsker at Norge skal ta utslippskutt hjemme, og som mener at en klimalov er et godt verktøy for dette. Også næringslivet ser mulighetene i en styrt omstilling mot lavutslippssamfunnet – deriblant selskapene Asko, Umoe, Grieg Gruppen, Marine Harvest og Storebrand.

Norge vedtar i juni en klimalov som lovfester at vi skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Regjeringens lovforslag diskuteres akkurat nå i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

– Loven fastsetter et system for oppfølging og systematisering av klimapolitikken, som gir bedre oversikt over hvilke tiltak og virkemidler som kan benyttes for å få til denne omstillingen, men tallfester ikke utslippsmål på norsk territorium, påpeker Ragnhild E. Waagaard, seniorrådgiver klima og energi hos WWF Verdens naturfond.

WWF har tidligere – sammen med 22 andre organisasjoner, inkludert ForUM for utvikling og miljø – fremmet tre krav til innholdet i den kommende klimaloven. Organisasjonene representerer hele 2,3 millioner nordmenn.

Kravene er:
  • Nasjonalt utslippsmål for 2050
  • Femårige tak for utslipp, for å sikre at utslippene faktisk går ned i tråd med målet om et lavutslippssamfunn
  • Utslippsbaner for alle sektorer, det vil si synliggjøre utslippsutviklingen innen alt fra industri og petroleum til transport og landbruk, og gi en oversikt over hvilke tiltak som vil sørge for nødvendige klimakutt i hver sektor. 
Næringslivet støtter en klimalov
Alt liv på jorda avhenger av levende natur, rent vann, frisk luft og nok mat, men klimaendringene truer dette livsgrunnlaget. Skal vi bevare en levende planet, må verdens klimagassutslipp reduseres drastisk.
Det er ikke bare miljøbevegelsen som ønsker at Norge skal ta utslippskutt hjemme. Også næringslivet ser mulighetene i en styrt omstilling mot lavutslippssamfunnet, og slår ring om klimaloven:
  • Torbjørn Johansson, Asko: «Både næringslivet og Norge som helhet er tjent med en forpliktende klimalov med høye ambisjoner.»
  • Jens Ulltveit-Moe, Umoe: «Norge må bygge sin konkurransekraft i grønne næringer og med ny teknologi. En sterk klimalov med mål for alle sektorer vil hjelpe oss å investere klokt og skape nye verdier.»
  • Elisabeth Grieg, Grieg Gruppen: «Mange i næringslivet er ikke klar over at det faktisk ikke finnes noen mål for hvor mye klimautslipp som skal kuttes i Norge. Jeg mener Norge har et enormt potensial for å eksportere grønne tjenester og teknologi, så vi har mye å tjene på å ligge i forkant av omstillingen.»
  • Alf Helge Aarskog, Marine Harvest: «Hvis Norge skal være best i verden på å skape nye og grønne forretningsmuligheter så må vi også omstille oss på hjemmebane. Norge produserer mye klimavennlig mat, og forutsatt bærekraftig utvikling bør forbruk og produksjon av mat fra havet økes. Klimaloven må bli rettesnoren som viser alle sektorer hvor de kan sette inn støtet.»
  • Odd Arild Grefstad, Storebrand: «Vi tar innover oss klimautfordringene som verden står ovenfor, og ser en sterk interesse for å finne de gode løsningene. Vi opplever også at kundene etterspør spareløsninger som bidrar positivt og er en pådriver for det grønne skiftet. Da må politikerne våre også være opptatt av disse utfordringene. Vi trenger tydelig målsetning om hvor vi skal, så blir det opp til næringslivet å finne de gode løsningene for fremtiden. Konkrete nasjonale utslippsmål vil skape forutsigbarhet for norsk næringsliv, og pensjonssparere som investerer langsiktig gjennom denne krevende omstillingen.»
Næringslivsrepresentantene stiller seg bak følgende tekst:
Norge har i dag ingen klimamål på hvor store utslipp vi kan tillatte i norsk territorium etter 2020. Den norske klimaloven må få klimamål for utslipp i Norge i 2030 og 2050. Uten mål for hvor store utslippene skal være, vil klimapolitikken fremdeles være uten en bestemt retning, og vil ikke gi forutsigbarhet og langsiktighet som vi trenger for å bli konkurransedyktige i et globalt marked som endrer seg fort.

Omstillingen av Norge til et lavutslippssamfunn berører hele Norge. Gjennom arbeidet med Grønn konkurransekraft har ulike bransjer i Norge samarbeidet på tvers og vist entusiasme for å skape høy verdiskaping med null utslipp i 2050. For å få en langsiktig og målrettet omstilling, må Norge ha konkrete mål for hvor store utslippskutt som bør tas nasjonalt. Forutsigbare mål om reduserte utslipp legger til rette for innovasjon, investeringsvilje og langsiktig næringsutvikling. 

Ekspertgruppen for grønn konkurransekraft mener at sektorene i Norge er modne og villig til å ta utfordringen for å få konkrete utslippsmål for Norge. Det mener vi også.

Norske klimamål gir muligheter for Norge
Utvalget for grønn konkurransekraft understreket at det ligger et næringspotensial i å ligge foran i den globale omstillingen når verden skal gå mot null utslipp i løpet av dette århundret. Norske næringer har i veikartene som ble laget i forbindelse med arbeidet med grønn konkurransekraft selv vist at de har planene klare.

Miljødirektoratet la i vinter frem rapporten «Kunnskapsgrunnlag for utvikling av klimapolitikk for industrien» som peker på at industrien i kvotepliktig sektor trenger et mylder av virkemidler utover kvotesystemet for å ta de dyptgående utslippskuttene, både innen forskning, utvikling og kommersialisering av ny teknologi.

Videre prosess frem mot vedtak
Klimaloven vedtas av Stortingets plenumsal 2. juni.

Du kan følge prosessen på Stortinget og se høring om klimalov her.

Les mer om hvorfor en klimalov er viktig her.
 
 
Det er ikke bare miljøbevegelsen som ønsker at Norge skal ta utslippskutt hjemme. Også næringslivet ser mulighetene i en styrt omstilling mot lavutslippssamfunnet, og slår ring om klimaloven - deriblant selskapene Asko, Umoe, Grieg Gruppen, Marine Harvest og Storebrand.
© WWF-Norge Enlarge
WWF har stått i bresjen for en norsk klimalov siden 2010, inspirert av den britiske klimaloven som kom i 2008. En klimalov bør inneholde både lovfestede klimamål, sektorvise karbonbudsjetter og årlig rapportering til Stortinget fra et uavhengig klimaråd for å få merverdi i norsk sammenheng.
© WWF-Norge Enlarge
Om vi skal lykkes med å hindre at den globale temperaturen øker mer enn to grader, må alle land kutte sine utslipp - også Norge.
© NASA Enlarge