Regjeringen trapper ned innsatsen for truet norsk natur | WWF Norway

Regjeringen trapper ned innsatsen for truet norsk natur



Posted on 11 May 2017
Regjeringen kutter kraftig i midlene som skal brukes til å ta vare på truet norsk natur. Det kan gå hardt utover flere arter, som snøugla, frykter WWF.
© Shutterstock
Regjeringen kutter drastisk i bevilgningene til truede arter og naturtyper, og leverer et klimabudsjett som er for lite ambisiøst. – Regjeringen bruker sitt siste budsjett til å bygge ned norsk natur, sier WWFs Ingrid Lomelde.
 
Regjeringen presenterte i dag sitt reviderte nasjonalbudsjett, og WWF er langt fra imponert over miljøprofilen. Budsjettet inneholder et kraftig kutt til truede arter og naturtyper, et for lite ambisiøst forslag til klimabudsjettering og legger opp til at genbanken for villaks i Hardangerfjorden skal avvikles.
– Oppsummert er ikke dette et naturvennlig budsjett, sier miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde i WWF Verdens naturfond.
 
Blant de gode forslagene er imidlertid at regjeringen vil gjennomføre WWFs forslag om en støtteordning for kommuner i ulvesonen, for å dempe ulvekonflikten.
 
Svekker arbeidet for norsk natur
Stortinget ba i fjor regjeringen om å styrke arbeidet med truet norsk natur. Likevel foreslår regjeringen å redusere bevilgningene til truede arter og naturtyper med nesten 25 prosent. Dette går ut over ordninger knyttet til prioriterte arter og utvalgte naturtyper, verktøy som skal bidra til å motvirke tap av norsk naturmangfold.
 
– Tap av naturmangfold er en av våre største miljøutfordringer. Kuttet som nå er foreslått av regjeringen, er svært alvorlig for norske truede arter og er dessuten i strid med Stortingets vedtak i naturmangfoldmeldingen, mener Lomelde.  
 
Ifølge WWFs Living Planet Report er verdens dyrebestander redusert med nesten 60 prosent de siste 40 årene. I Norge er 2.355 arter truet av utryddelse. Mange av disse artene står i fare for å forsvinne fra norsk natur, dersom det ikke blir gjennomført aktive tiltak for å bevare dem. Blant disse artene er snøugle, fjellrev, elvemusling, europeisk ål, storsalamander, namsblank, huldrestry og Europas største ugle; hubro.
 
– Altfor mange arter er utsatt for fare, og regjeringen burde skjerpe innsatsen for å hindre at de forsvinner fra naturen vår. I stedet velger de altså å kutte dramatisk i midlene til truede arter og naturtyper, det er vanskelig å forstå, sier Lomelde.
 
 
Lite ambisiøst klimabudsjett
WWF har foreslått at klimabudsjettet som er utviklet av Oslo kommune, bør videreutvikles på nasjonalt nivå. Klimabudsjettet synliggjør tiltakene mot klimautslipp, utslippskonsekvensene og hvem som er ansvarlige for oppfølgingen. Men ifølge revidert nasjonalbudsjett vil ikke regjeringen lage en tilsvarende, tallmessig oversikt over klimakonsekvensene i statsbudsjettet som den Oslo kommune har laget.
 
– Norske politikere skal i løpet av de neste 33 årene endre Norge til et lavutslippssamfunn. Det er i deres interesse å få så detaljert informasjon som mulig om klimakonsekvensene til ulike tiltak og virkemidler. Derfor trenger vi et klimabudsjett i statsbudsjettet, og Oslo kommunes klimabudsjett er en god mal. Det er skuffende at regjeringen ikke går inn for dette, sier Lomelde.
 
Motviljen mot å gjennomføre og offentliggjøre konkrete utslippsberegninger, viser at det er behov for å opprette et teknisk beregningsgrunnlag for klimaet, som består av både offentlige myndigheter og uavhengige forskere.
Selv om forslaget til klimalov, som nå er på høring, slår fast at statsbudsjettet må gjøre rede for klimaeffekten av statsbudsjettet, vil ikke regjeringen love mer enn skjønnsmessige, tekstlige vurderinger av klimaeffekten. Det viser vurderingen som nå er gjort i revidert budsjett. Dette må politikerne stramme inn, slik at vi får tallfestede klimagassbudsjetter når klimaloven nå skal vedtas i Stortinget, mener WWF.
 
WWF-forslag om støtte til ulvekommuner blir gjennomført
WWF foreslo tidligere i år at regjeringen burde utarbeide en støtteordning for kommuner i ulvesonen som har ulveflokker innenfor sitt areal. Dette har nå blitt fulgt opp, og regjeringen setter av 20 millioner til kommunene i ulvesonen. Det er gledelig at regjeringen bevilger midler til dette formålet. Kommunene som har forekomst av stasjonære ulveflokker og ulvepar, bør prioriteres, mener WWF.
 
- Nøkkelen til aksept og forståelse i ulvesonen går gjennom økt kunnskap om ulv, inkludert hvordan man tilpasser seg å leve med ulv i nærområdet. Vi håper derfor at dette vektlegges tydelig når ordningen skal fastsettes, sier Ingrid Lomelde.
 
Setter villaksbestandene i Hardangerfjorden i fare
Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2017 å stanse arbeidet med en genbank for villaksbestandene i Hardangerfjorden. Det midlertidige oppbevaringsanlegget i Eidfjord blir nå avviklet og genmaterialet skal ifølge revidert nasjonalbudsjett bli overført til NINAs forskningsstasjon på Ims i Rogaland for nok en midlertidig oppbevaring.
 
– Det er et sterkt behov for en egen genbank, så denne beslutningen håper vi blir omgjort. Den nåværende kapasiteten er ikke nok til å ta vare på villaksbestandene i Hardangerfjorden for fremtiden, sier Ingrid Lomelde.
 
Truslene fra rømt oppdrettslaks og lakselus fra oppdrettsnæringen er så omfattende i Hardangerfjorden at over halvparten av villaksbestandene i fjorden står i fare for å forsvinne helt.
 
 
Regjeringen kutter kraftig i midlene som skal brukes til å ta vare på truet norsk natur. Det kan gå hardt utover flere arter, som snøugla, frykter WWF.
© Shutterstock Enlarge
- Regjeringen bruker sitt siste budsjettforslag til å bygge ned norsk natur. Det er vanskelig å forstå, sier miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde i WWF Verdens naturfond.
© Anja Elmine Basma / WWF-Norge Enlarge
Elvemuslingen er en truet art i norsk natur som blir rammet av bevilgningskutt i regjeringens reviderte budsjettforslag.
© Heidi Sørensen Enlarge