WWF Norway - WWF vil ha slutt på at staten tar regningen for oljeleting

WWF vil ha slutt på at staten tar regningen for oljeleting



Posted on 19 April 2017
Oljenæring i solnedgang: På tide å få slutt på at staten tar mesteparten av den økonomiske risikoen ved oljeleting, mener WWF Verdens naturfond.
© National Geographic Stock / Tyrone Turner / WWFEnlarge
Den norske staten tar nesten all risiko ved ny oljeleting, og har siden 2015 betalt hele 97,7 milliarder kroner til oljeselskaper. Ressursene må i stedet brukes på verdiskapning som tar hensyn til verdens klimautfordringer, mener WWF Verdens naturfond.

– Verden er i rask forandring og den norske modellen med at staten tar det meste av risikoen ved ny oljeleting, er moden for utskifting, sier miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde i WWF.

Lavere oljeinntekter i vente
Med dagens modell får staten en stor andel av overskuddet fordi oljeselskapene betaler skatt. Men hvis inntektene forsvinner, blir staten sittende alene igjen med risikoen.
- Det er all grunn til å forvente at fremtidig oljeutvinning innebærer økt økonomisk risiko: Verdens ledere er blitt enige om en global klimaavtale, Paris-avtalen, utbyggingen av fornybar energi skjer i et stadig økende tempo verden over, det samme gjelder utviklingen av energieffektivisering og omleggingen energietterspørselen fra fossilt til fornybart. Alt dette gjør at den forventede økonomiske gevinsten ved petroleumsvirksomhet på norsk sokkel vil bli svakere for hvert år som går, sier Ingrid Lomelde.

Slik bør politikerne endre oljeskatten
Slik vil WWF at dagens oljeskattemodell endres:
  • Leterefusjonsordningen avvikles.
  • Friinntekten, som er et gunstig skattefradrag for oljeselskapene, fjernes.
  • De raske avskrivningene i den ordinære selskapsskatten og i særskatten normaliseres, slik at de reflekterer levetiden til oljeplattformene. I dag kan en plattform med en levetid på flere tiår skrives av i regnskapet over 6 år. Dette er gunstig for oljeselskapene og gjør at staten tar mer risiko enn om avskrivningene hadde reflektert oljeplattformens levetid. De høye rentefradragene i særskatten fjernes. I dag kan oljeselskapene trekke fra rentekostnader fra særskatten. Dette er et ekstra skattefradrag som bør fjernes.
  • De mest sårbare områdene i norsk natur skjermes for ny petroleumsvirksomhet
Staten tar 88 prosent av risikoen
I dag er det slik at omtrent 88 prosent av risikoen knyttet til utvikling av nye felt dekkes av staten, mens selskapene kun tar 12 prosent av risikoen. Dette har staten tjent godt på, fordi det har ført til høy investeringsaktivitet som har vært svært lønnsom. Men det økonomiske risikobildet for oljenæringen er endret i løpet av de siste årene, med en skarpt fallende oljepris og en verden som gjennom Paris-avtalen har blitt enige om å redusere etterspørselen etter petroleumsprodukter drastisk. WWF mener at petroleumskatteordningen må reflektere dette slik at selskapene bærer en større del av risikoen enn det de gjør i dag.
Siden 2015 har staten betalt til sammen 97,7 milliarder 2015-kroner til oljeselselskaper for letevirksomhet.

Får penger også når de mislykkes
Selskapene kan velge å få utbetalt skatteverdien av sine letekostnader selv når de ikke finner olje og altså ikke har noen inntekter og dermed ikke betaler skatt.
– Dette er penger som kunne kommet bedre til nytte ved å investere i nye og mer bærekraftige industriløsninger, mener Lomelde.
Hun påpeker at dersom staten reduserer sine investeringer i oljeleting på norsk sokkel, blir det rom for å flytte kompetanse og investeringer over til bærekraftig næringsutvikling som kan gi nye konkurransefortrinn for Norge.

Offentlige utvalg har bedt om gjennomgang
De siste årene har både Grønn skattekommisjon og Ekspertuvalget for grønn konkurransekraft tatt til orde for en gjennomgang av petroleumsskatteregimet. Utvalget for grønn konkurransekraft peker på at det er behov for å sikre at fellesskapet ikke tar økende risiko i et marked med økende etterspørselsusikkerhet. Grønn skattekommisjon kom i 2015 med en tilsvarende anbefaling, som pekte på behovet for fjerne skatteutgifter og skattesanksjoner ved petroleumsvirksomheten for å hindre at samfunnsøkonomisk ulønnsomme investeringer gjennomføres og at den negative miljøpåvirkningen av oljeutvinning på norsk sokkel ikke blir større enn nødvendig.

Klimakutt vil ramme oljeprodusenter
For å stanse klimaendringene og stabilisere jordens temperatur ved 1,5 - 2 grader må vi endre våre energisystemer fra fossil til fornybar energibruk. FNs Klimapanel viser i sin siste rapport at 78 prosent av de menneskeskapte klimagassutslippene kommer fra fossil energibruk i energisektoren og industrisektoren. Panelet fremhever også klimaendringene vil få økonomiske konsekvenser for land som Norge, som er avhengige av oljeeksport:
 “Mitigation policy could devalue fossil fuel assets and reduce revenues for fossil fuel exporters, but differences between regions and fuels exist (high confidence). Most mitigation scenarios are associated with reduced revenues from coal and oil trade for major exporters (high confidence)” (IPCC 5th Assessment report, Summary for Policymakers: 25).
– Når vi vet at inntektene kommer til å synke i denne sektoren fremover, er det ikke lenger klokt å investere skattepengene i ny aktivitet med høy risiko. Det er på tide å putte pengene våre der de kan gjøre den største forskjellen – i en 100 prosent fornybar fremtid, sier Ingrid Lomelde.
 
Oljenæring i solnedgang: På tide å få slutt på at staten tar mesteparten av den økonomiske risikoen ved oljeleting, mener WWF Verdens naturfond.
© National Geographic Stock / Tyrone Turner / WWF Enlarge