WWF Norway - Ny og massiv bleking av Great Barrier Reef

Ny og massiv bleking av Great Barrier Reef



Posted on 10 March 2017
Den australske regjeringen bekreftet i dag ny bleking av de unike korallene i Great Barrier Reef. Det er første gangen at noe slikt skjer to år på rad. Per nå er det usikkert hvor omfattende årets skader er, men mye tyder på at de blir verre enn fjorårets.
© WWF Australia/BioPixelEnlarge
Korallrevet Great Barrier Reef har nok en gang vært utsatt for massiv bleking. – Det som skjer med revet nå er en stor tragedie. Vi risikerer at et av verdens største underverk blir fullstendig ødelagt i vår levetid, sier Nina Jensen, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
 
Den australske regjeringen bekreftet i dag ny bleking av de unike korallene i Great Barrier Reef. Revet var utsatt for omfattende bleking i fjor også, og det er første gangen at noe slikt skjer to år på rad. Per nå er det usikkert hvor omfattende årets skader er, men mye tyder på at de blir verre enn fjorårets, da hele 22 prosent av korallene døde.
 
– Det som skjer akkurat nå, rett foran øynene våre, er det sterkeste beviset på at klimaendringene allerede nå ødelegger havet, sier John Tanzer, leder for WWFs havarbeid.

 
Det er ikke bare Great Barrier Reef som merker konsekvensene av et varmere hav: Korallrev kloden rundt opplevde i fjor bleking – i det som omtales som den tredje, globale masseblekingen. Årets bleking er dermed den fjerde.

– Korallrevene utgjør kun 0,1 prosent av havbunnen, men er tilholdssted for 25 prosent av alt liv i havet. Hvis revene forsvinner, hva vil da skje med annet marint liv, matproduksjon og til syvende og sist; oss mennesker? sier Jensen fortsetter:
 
– Great Barrier Reef er på mange måter selve symbolet på naturens og verdens underverker. Jeg har trolig tilbragt mer tid med Great Barrier Reef enn med mange av vennene mine, og ser det nærmest som en personlig oppgave å forsøke å redde det.

Et korallrev på størrelse med Norge
Great Barrier Reef strekker seg 2.300 kilometer nedover østkysten av Australia. Revet dekker hele 348.000 kvadratkilometer – et område større enn Fastlands-Norge. Dette enorme revet er mer enn dobbelt så stort som verdens nest største korallrev, og består av mer enn 2.900 rev og 1.050 øyer og skjær.

Her lever mer enn 1.600 fiskearter, 600 korallarter, 136 hai- og skatearter og 30 forskjellige hval- og delfinarter. Revet huser en rekke utrydningstruede, marine arter, inkludert en av verdens største bestander av sjøku og seks havskilpaddearter. Siden 1981 har Great Barrier Reef stått på UNESCOs verdensarvliste.

– Å dykke på Great Barrier Reef er så magisk at det nesten er vanskelig å forklare. Tenk deg et korallrev på størrelse med hele Norge – bygget av en levende organisme! sier Nina Jensen, som er utdannet marinbiolog i Australia.

– Det er som å svømme rundt i et fantastisk akvarium, med et fargespekter du aldri har sett maken til; fisker og koraller i alle mulige størrelser og fasonger – og i alle regnbuens farger. Fra dramatiske og nærmest endeløse korallvegger, massive hjernekoraller, kjempemuslinger større enn meg selv, til sjøhester som er mindre enn lillefingerneglen min, forteller hun. 

Ørsmå dyr, ikke planter
Av alle verdens variasjoner av mykkoraller, finnes en tredel på Great Barrier Reef, sammen med 411 typer hardkorall.
 
– Koraller består av ørsmå dyr, som kalles polypper. De harde korallene vi typisk forbinder med tropiske korallrev har et skjelett av kalk. Korallene lever sammen i tette kolonier. Millioner på millioner av døde og levende koraller utgjør et korallrev. Få ting i naturen kan lage mer fantastiske former enn disse korallene, sier Fredrik Myhre, fiskeri- og havmiljørådgiver hos WWF.
 
De små koralldyrene er svært følsomme mot temperaturendringer. Korallpolyppene lever i et samliv (symbiose) med en mikroskopisk alge, zooxanthellae, noe begge parter tjener på. Men når vannet blir varmere over en lengre periode, skjer det noe med det «lykkelige» samspillet mellom koralldyr og alger:
 
– Når vanntemperaturen holder seg høy for lenge, frastøter korallpolyppene algene. Det er dette vi kaller korallbleking. Korallene mister sine farger og blir hvite. Dette skyldes at det er algene som gir farge til korallene. Korallene i seg selv er kalk-hvite, sier Myhre.
 
Om forholdene returnerer til det normale innen rimelig tid, kan algene flytte inn i korallene igjen og dermed vil korallene overleve.  Skulle temperaturen forbli høy, vil ikke korallene få nok mat uten sitt samliv med algene. Korallene blir da svakere og svakere. Til slutt dør de. Når korallpolyppene dør og råtner, blir de dekket av en slimete brun alge.
 
Den australske regjeringen bekreftet i dag ny bleking av de unike korallene i Great Barrier Reef. Det er første gangen at noe slikt skjer to år på rad. Per nå er det usikkert hvor omfattende årets skader er, men mye tyder på at de blir verre enn fjorårets.
© WWF Australia/BioPixel Enlarge
Great Barrier Reef strekker seg 2.300 kilometer nedover østkysten av Australia. Revet dekker hele 348.000 kvadratkilometer – et område større enn Fastlands-Norge.
© Jürgen Freund / WWF Enlarge
Av alle verdens variasjoner av mykkoraller, finnes en tredel på Great Barrier Reef, sammen med 411 typer hardkorall. De små koralldyrene er svært følsomme mot temperaturendringer.
© Jürgen Freund / WWF Enlarge