WWF Norway - EUs miljøministre strammer inn skakkjørt kvotesystem

EUs miljøministre strammer inn skakkjørt kvotesystem



Posted on 03 March 2017
50 prosent av norske utslipp avhenger av EUs klimakvotesystem – som til nå ikke har fungert. Nå vil EUs miljøministre slette overskuddskvoter for å gjøre det dyrere å forurense.
© WWF / Andrew KERREnlarge
EUs miljøministre strammer inn klimakvotesystemet og gjør det dyrere å forurense. – EUs ambisjonsnivå er fortsatt ikke godt nok til å sikre klimamålene i Paris-avtalen, sier WWFs Ragnhild Elisabeth Waagaard.

50 prosent av norske utslipp avhenger av EUs klimakvotesystem – som til nå ikke har fungert. Nå vil EUs miljøministre slette overskuddskvoter for å gjøre det dyrere å forurense.
– I Norge lener vi oss for mye på et kvotesystem som ikke klarer å levere tilstrekkelige utslippskutt. Det gjør at vi går glipp av muligheter til å utvikle og eksportere ny grønn teknologi. Norske politikere må se i verktøykassa etter flere virkemidler som kan gi norske virksomheter en boost inn i lavutslippssamfunnet, sier Ragnhild Elisabeth Waagaard, senior klima- og energirådgiver i WWF Verdens naturfond.

EUs kvotesystem (EU ETS); er det viktigste verktøyet for å regulere halvparten av Norges utslippskutt. Men debatten om hva EUs konklusjoner vil ha å si for Norge, er fraværende. I denne artikkelen oppsummerer vi det viktigste du må vite om kvotesystemet og EUs avgjørelser.

Slette overskuddskvoter
Kvotesystemet har også tidligere vært diskutert i EU-kommisjonen og EU-parlamentet, men da uten at det er vedtatt å slette det store overskuddet av kvoter. En kvote er en rettighet til å slippe ut ett tonn CO2, og deles ut eller selges til det som kalles kvotepliktig sektor. Overskuddskvoter er plassert i en bank i påvente av å bli tatt ut av markedet på et senere tidspunkt (Markedsstabilitetsreserven MSR). 28. februar vedtok EUs miljøministre å øke antallet kvoter som går ut av markedet og inn i denne reserven, i perioden 2019-2024. Fra 2024 skal de kvotene som overstiger 650 millioner tonn CO2 hvert år slettes fra Markedsstabilitetsreserven. Dette er et viktig tiltak for å fjerne det enorme overskuddet av kvoter som ligger i systemet.
– Sletting av overskuddskvoter er helt nødvendig for å fikse et skakkjørt kvotesystem. Men ambisjonsnivået i kvotesystemet står fortsatt ikke i stil til forpliktelsene fra Paris-avtalen, sier Waagaard.
Prosessen ferdigstilles i løpet av året, når EU-parlamentet, EUs miljøministerråd og EU-kommisjonen, går inn i siste runde med forhandlinger om EUs kvotesystem.
 
Flere virkemidler er nødvendige
Tankesmien Sandbag har anslått at overskuddet av kvoter i EU ETS vil være nærmere 4,5 milliarder kvoter i 2020, noe som tilsvarer to år med utslipp i kvotepliktig sektor[ref]. Dette fører til svært lav etterspørsel etter nye kvoter, og kvoteprisen har vært så lav som 4-5 euro i 2016.
– Med så lave priser og så mange tilgjengelige kvoter, som for store deler av industrien også er gratis, stimulerer ikke dette systemet til ytterligere utslippskutt. Det gjelder særlig for Norge hvor utslippsreduserende tiltak ofte er dyrere på grunn av vårt høye teknologinivå og en allerede fornybar kraftsektor, sier Waagaard.

Kan EUs energipakke være løsningen?
I disse dager jobber EU også med et stort regelverk som skal omstille EUs energisystem. Regelverket heter "Clean Energy for all Europeans" og er en svært omfattende pakke som blant annet inneholder fornybar energi, energieffektivisering, varme og kjøling i bygg og industri, markedsregulering og overordnet styring. Siden det meste av utslippene i Europa kommer fra fossil energibruk, vil denne pakken være avgjørende for om Europa vil gjøre sin andel for å unngå katastrofal oppvarming. Målet for energieffektivisering kan alene bidra til at Europa når målene for utslippskutt, og dette sier noe om hvorfor utslippsmålene i EU ikke er ambisiøse. WWF har laget et høringsnotat der vi tar til orde for at det må være i Norges interesse at Europa så fort som mulig omstiller sitt energisystem fra fossil til fornybar energi.

Ikke høyere ambisjoner
En stor mangel ved EUs vedtak om kvotesystemet er at det ikke blir gjort noe med den totale mengden kvoter som deles ut eller selges hvert år. Europas miljøorganisasjoner har tatt til orde for at mengden kvoter bør reduseres med 2,8 prosent hvert år. Dette ble ikke tatt til følge av EUs ministre som beholdt dagens prosentandel på 2,2 prosent. Det er ikke nok for å nå klimamålene som er satt i Paris-avtalen.

Hva er egentlig kvotemarkedet?
I Norge utgjør kvotepliktig sektor 50 prosent av norske utslipp, og omfatter industri, olje og gass og noe transport og energiforsyning. Ideen bak kvotemarkedet, er at industrien vil gjennomføre de utslippsreduserende tiltakene de kan så lenge de har lavere kostnad enn kvoteprisen. Dette vil føre til at utslippskuttene gjennomføres der de er mest kostnadseffektive på tvers av alle landene i Europa. Den lave kvoteprisen gjør at kvotesystemet mislykkes i å få ned utslippene, ettersom det lønner seg mest å kjøpe kvoter og slippe ut like mye som før. Til deler av industrien, blant annet industri som er utsatt for å flytte ut til andre land, deles det ut gratiskvoter, som de kan selge videre. EUs miljøministre har gått inn for å øke andelen gratiskvoter i vedtaket. Nettverket Carbon Marked Watch har regnet ut at tungindustri har tjent hele 25 milliarder euro på kvotesystemet i perioden 2008-2015.
 
Hva gjør WWF Verdens naturfond?
WWF Verdens naturfond sendte i forrige uke et brev til Helgesen med krav til kvotesystemet sammen med 12 andre miljø- utviklingsorganisasjoner og trossamfunn. De viktigste kravene er å slette overskuddskvoter; øke ambisjonsnivået bruke penger fra kvotesystemet til å omstillingen til et lavutslippssamfunn og revidere kvotesystemet jevnlig for å sikre at det er i tråd med Paris-avtalen.
8. mars vil det være et seminar på Stortinget om EUs klimalovgivning, som Arbeiderpartiets energi- og miljøfraksjon inviterer til i samarbeid med WWF Verdens naturfond, ForUM og Naturvernforbundet.
WWF har et eget kontor i Brussel som følger de viktige politiske prosessene som gjelder klima, natur og miljø i EU.
 
 
 
50 prosent av norske utslipp avhenger av EUs klimakvotesystem – som til nå ikke har fungert. Nå vil EUs miljøministre slette overskuddskvoter for å gjøre det dyrere å forurense.
© WWF / Andrew KERR Enlarge