Slik kan Oljefondet kutte 35 ganger Norges klimautslipp | WWF Norway

Slik kan Oljefondet kutte 35 ganger Norges klimautslipp



Posted on 24 February 2017
Snart kan norske oljepenger bli investert i solkraftanlegg, vindparker, strømnett og energilagring rundt om i verden. Det går mot stortingsflertall for fornybar infrastruktur i Oljefondet.
© Global Warming Images / WWF
Hvis Oljefondet får lov til å investere direkte i fornybar energi, kan det spare klimautslipp tilsvarende 35 ganger Norges årlige utslipp. Nå går det mot stortingsflertall.
 
Snart kan norske oljepenger bli investert i solkraftanlegg, vindparker, strømnett og energilagring rundt om i verden. Sentrale politikere fra Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti signaliserer nå at de går inn for å la Oljefondet investere direkte i infrastruktur.
- Endelig ligger det an til flertall i Stortinget for at Oljefondet kan få investere tungt i det grønne skiftet internasjonalt. Dette kan bli den viktigste klimabeslutningen Stortinget noen gang har tatt, sier generalsekretær Nina Jensen i WWF Verdens naturfond.
 
Politisk brems i 11 år
Sammen med flere andre organisasjoner og institusjoner arbeider WWF for at Oljefondet skal få investere direkte i fornybar energi. Norges Bank, som forvalter Oljefondet, har helt siden 2006 bedt politikerne om mandat til å investere i infrastruktur som ikke er børsnotert. Ved alle tidligere anledninger har politikerne sagt nei, men nå ser det ut til å gå mot at et flertall vil ha endringer når Stortinget skal diskutere Oljefondet til våren.
- Dette er en sak som tydelig viser at økonomi og klima kan gå hånd i hånd. Norges Bank og mange eksperter mener dette vil være lønnsomme investeringer, som bidrar til å spre risiko og dermed vil gjøre Oljefondet mindre sårbart. WWF og andre miljøorganisasjoner er engasjert i saken fordi investeringer i fornybar energi kan erstatte kull og gass og gi enorme klimagevinster, sier Nina Jensen.
 
Kan kutte 35 ganger Norges utslipp
I en rapport fra 2015 la WWF fram modellberegninger som illustrerer potensialet for hvor mye elektrisk kraft som kan produseres, dersom Oljefondet setter av fem prosent til direkte investeringer i ny fornybar energi – og hvor store klimautslipp man dermed kan unngå.
- Beregningene viser at slike fornybarinvesteringer i Oljefondet kan erstatte kull- og gasskraft tilsvarende 35 ganger Norges årlige klimautslipp. Eller med en annen sammenligning: Vi kan bidra til å kutte mer utslipp enn vi ville få ved å sette alle internasjonale fly på bakken i to år. For å oppnå slike resultater er forutsetningen å investere målrettet i infrastruktur for fornybar energi. Hvis Oljefondet begynner å investere i ny, fossil infrastruktur som gasskraft eller rørledninger, vil dette trekke i stikk motsatt retning, sier WWF-rådgiver Stefano Esposito. Han er en av forfatterne bak rapporten.
 
Ringvirkninger? Redde togradersmålet
I rapporten har WWF videre beregnet hvilken effekt det kunne få, om også andre store investorer satte fem prosent av sine midler inn i infrastruktur for fornybar energi.
- I en av beregningene i rapporten tar vi utgangspunkt i listen over alle som har signert FNs erklæring om ansvarlige investeringer. Disse investorene forvalter omtrent halvparten av den kapitalen som verdens institusjonelle investorer eier. Beregningene våre viser at hvis alle disse investorene plasserer fem prosent av kapitalen sin i fornybar energi, vil dette alene dekke behovet for finansiering av fornybar energi – basert på det Det internasjonale energibyrået IEA mener må til for å oppnå togradersmålet, sier Stefano Esposito.
Han understreker at dette er teoretiske modellberegninger.
- Det er selvsagt ingen automatikk i at halvparten av verdens investorer vil følge et godt eksempel satt av det norske Oljefondet. Men vi vet at Oljefondet på mange måter er en bjelleku i det internasjonale finansmiljøet. Den dagen fondet går inn i infrastruktur for fornybar energi, er sjansene gode for at mange andre investorer vil følge etter, sier Esposito.
 
Klare faglige anbefalinger
De siste årene har en rekke ulike fagmiljøer dokumentert hvordan stadig flere store investorer går inn i infrastruktur, og håndterer den typen risiko som finnes i slike markeder. Sist ute var amerikanske Institute for Energy Economics and Financial Analysis (IEEFA), som ga en klar anbefaling til Oljefondet om å gå direkte inn i fornybar energi.
Potensialet er stort. Det anerkjente internasjonale initiativet New Climate Economy skrev i en rapport i fjor at det skal investeres omtrent 90 billioner dollar i infrastruktur globalt de neste 15 årene. Det er mer enn den totale verdien av alle verdens aksjer i dag.

Viktig å unngå ny fossil infrastruktur
- Det som er avgjørende når Oljefondet går inn i dette markedet, er hvilke typer infrastruktur man velger å sette sparepengene våre inn i. Det viktigste blir at vi ikke begynner å investere i ny fossil infrastruktur, som rørledninger eller fossile kraftverk. Vi må satse på ny fornybar energi, bedre kraftnett og mer elektrifisering, sier Nina Jensen.
Hun viser til en lang rekke tunge, internasjonale institusjoner som har beskrevet behovet for investeringer i ny, lav-karbon infrastruktur.
FNs klimapanel har beregnet at verdens klimagassutslipp må reduseres opptil 70 prosent innen 2050, og elimineres fullstendig innen slutten av dette århundret for å unngå mer enn to graders global oppvarming. Internasjonale institusjoner som Bloomberg, OECD, World Economic Forum og Global Commission on Economy and Climate har vist hvor store konsekvenser dette målet bør få for investeringer i fornybar infrastruktur.
 
Fossil infrastruktur gir klimarisiko
- Infrastrukturinvesteringer er svært langsiktige i sin natur. Når man har bygget et kraftverk eller en vei, vil de ligge der i tiår framover. Derfor er det spesielt viktig å påpeke at det ikke må åpnes for investeringer i ny fossil infrastruktur. Det vil låse oss inn i en utslippsbane som er uforenelig med anbefalingene fra FNs klimapanel, sier Nina Jensen.
Det er også finansielle argumenter for å ikke satse på fossil-baserte infrastruktur, mener Jensen.
- Flere institusjoner – inkludert Bank of England og den tunge internasjonale institusjonen Financial Stability Board - har varslet at det å ikke ta hensyn til klimaendringene innebærer en risiko for alle økonomiske sektorer og for verdens finansiell stabilitet. Å investere i fossil infrastruktur vil bety å øke klimarisiko når vi i virkeligheten trenger å redusere den, sier Nina Jensen.
 
Kan sikre bærekraftsmålene
Hun viser også til klare råd fra det internasjonale initiativet New Climate Economy.
- I deres rapport fra i fjor er konklusjonen at investeringer i klimavennlig infrastruktur er nøkkelen til å håndtere de tre største utfordringene som verden står overfor i dag: å sikre økonomisk vekst, å nå FNs bærekraftsmål, og å redusere risiko fra klimaendringene i tråd med målene fra Parisavtalen. Da kan vi ikke bygge mer av det verden trenger mindre av. Investeringer i infrastruktur er svært langsiktige, og det er vanskelig å justere eierskapet sitt like raskt som man kan om man kjøper aksjer på børsen. Både av hensyn til økonomi og klima må vi vokte oss godt slik at vi unngår langsiktige investeringer i fossil infrastruktur, sier Nina Jensen.
Snart kan norske oljepenger bli investert i solkraftanlegg, vindparker, strømnett og energilagring rundt om i verden. Det går mot stortingsflertall for fornybar infrastruktur i Oljefondet.
© Global Warming Images / WWF Enlarge