Etterlyser krafttak for klima og natur i statsbudsjettet | WWF Norway

Etterlyser krafttak for klima og natur i statsbudsjettet



Posted on 10 February 2017
WWF ber regjeringen trappe opp innsatsen for klima og natur i statsbudsjettet for neste år. Det vil blant annet lundefuglen sette pris på.
© Ida Ulseth / WWF Norge
Regjeringen må ta et krafttak for klima og natur, mener WWF Verdens naturfond. Naturmangfold og grønn omstilling må være de viktigste prioriteringene i neste års statsbudsjett.
 
Regjeringen er i gang med å forberede statsbudsjettet for 2018, og WWF Verdens naturfond krever en betydelig opptrapping av innsatsen for klima og natur. I dag er innspillene sendt statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen.
– Statsbudsjettet for 2018 må legge opp til et ekte grønt skifte, der investeringer flyttes fra fossile næringer til fornybare. I tillegg må det en betydelig kraftigere innsats til for å ta vare på natur. Det er den som danner grunnlaget for både økonomisk utvikling og livskvaliteten vår, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.
 
Slik kan vi nå FNs bærekraftmål
FNs bærekraftmål ble vedtatt i 2015 og legger rammene for utvikling globalt og nasjonalt. Selv om Norge ligger godt til å kunne nå mange av målene, kreves det for eksempel en betydelig økt innsats dersom vi skal nå målene om ansvarlig forbruk og produksjon (12), stoppe klimaendringene (13), liv under vann (14) og liv på land (15).
 
WWF fremmer i innspillet en rekke forslag til tiltak som svarer på disse utfordringene, samt forslag om en styrking av rapporteringen på bærekraftmålene.
– Dersom Norge skal nå bærekraftmålene, trenger vi en langt større innsats for natur og klima, sier Jensen.
 
Et ekte grønt skifte
Norske klimagassutslipp har økt med 2,4 prosent siden 1990. Med et globalt mål om å redusere oppvarming ned mot 1,5 grader, må Norge snarest iverksette konkrete tiltak for å kutte utslippene sine og bidra i den globale dugnaden, mener WWF.
 
Et grønt skifte innebærer å flytte investeringer fra fossile næringer til fornybare. WWF foreslår å redusere bevilgningene til blant annet petroleumsforskning og letevirksomhet på norsk sokkel. Sammen med økte avgifter i transportsektoren og avskaffelse av miljøskadelige subsidier i skogbruket bidrar det til å frigjøre 18 milliarder kroner.
 
– Vi må satse på grønne næringer. WWF foreslår en ny satsing på havvind og ønsker å gi Statkraft større muligheter til å utvikle seg som en viktig nyskaper innen fornybar energi. I tillegg ønsker vi økt satsing på havforskning som kan gi oss den kunnskapen om våre marine økosystemer som vil være nødvendig for å videreutvikle det marine næringslivet, sier Jensen.
 
Følg opp naturmangfoldmeldingen
Våren 2016 vedtok Stortinget naturmangfoldmeldingen. Den gjør flere tiltak for å ta vare på naturmangfoldet til nasjonale prioriteringer og inneholder blant annet et mål om 10 prosent skogvern. WWF forventer at vedtakene i naturmangfoldmeldingen blir fulgt opp i budsjettet for 2018.
 
– Dersom vi skal nå målet om 10 prosent skogvern må skogvernbevilgningene trappes opp til én milliard kroner, sier Jensen.
 
Det er også behov for et bedre kunnskapsgrunnlag for naturmangfoldet, både gjennom en opptrapping av arbeidet med økologisk grunnkart og med kartlegging av kystområder gjennom MAREANO. WWF ber også om en ny økt innsats for å stanse forsøplingen av havet.
 
Bedre rovdyrforvaltning
Vinterens konfliktfylte rovdyrdebatt viser et behov for flere konfliktdempende tiltak mellom beitedyr og rovvilt. WWF Verdens naturfond foreslår en ny søkbar støtteordning for kommuner med ulveflokker.
 
En ny innretning av erstatningsordningen for rovdyr som baserer seg på risiko for tap, vil også bidra til å dempe konfliktene.
– Dagens erstatningsordning for tap av husdyr til rovdyr gir kun uttelling ved tap, og gir ikke beitebrukere gode insentiver for å vokte beitedyr, sier Jensen.
 
WWF foreslår også at det blir opprettet et nytt naturinformasjonssenter i Hedmark.
– Et slikt rovdyrsenter kan bli en del av en kunnskapsklynge om hvordan en kan leve med rovdyr, og drive aktiv verdiskapning basert på denne naturarven, sier Jensen.
 
Norge bør ta ledelsen i internasjonal dugnad
Hvis verden skal nå de ambisiøse målene som alle verdens ledere har satt seg gjennom FNs bærekraftmål, krever det en stor internasjonal dugnad. Norge kan ta ledelsen i en slik dugnad og fremme initiativer for livet i havet og for energitilgang for de fattige, mener WWF.
 
Klima- og skogsatsingen har hatt stor effekt når det kommer til å redusere klimagassutslipp og redde naturmangfold. En opptrapping av denne satsingen vil være et viktig internasjonalt bidrag for oppnåelse av målene fra Paris-avtalen.
 
– Norge har en viktig posisjon internasjonalt og kompetanse blant annet innen havforvaltning, kunnskap om natur og fornybar energi. Det er kanskje viktigere enn noen gang at Norge står opp for økt internasjonalt samarbeid for livet på jorden, sier Jensen.