Korallene vokser, blekkspruten legger egg og skogen får stå i fred: Naturvern nytter på Madagaskar

Ødelagt korallrev friskner til, bestander av blekksprut og hummer øker, fiskerne får bedre betalt, og det er blitt mindre avskoging. WWFs arbeid på Madagaskar gir resultater.

Madagaskar er et skattkammer av naturmangfold: Over åtti prosent av plante- og dyrelivet finnes ikke noen andre steder på jorda. Så sent som i fjor oppdaget forskere 615 nye arter på øya, deriblant 41 pattedyr.

Dessverre er denne naturrikdommen truet av blant annet klimaendringer, overfiske og «slash and burn»-landbruk som fører til avskoging. «Slash and burn» innebærer at store skogsområder hogges, og at alt biologisk materiale deretter brennes, før det dyrkes arter som mais eller ris.

WWF-Norge har i flere år drevet prosjekter på Madagaskar for å bevare øyas unike ressursmangfold til beste for både mennesker og natur. Noen av de beste resultatene har kommet gjennom arbeidet mot overfiske, nærmere bestemt et prosjekt i fire fiskerlandsbyer i Toliara, sørvest på Madagaskar.

Økte bestander og friske rev
–Befolkningsvekst har gjort at stadig flere tyr til ressursene i havet som levevei. I tillegg tvinger klimaendringer innlandsbønder ut til kysten for å fiske. Det har skapt et voldsomt press på fiskebestandene og korallrevet, forklarer Nanie Ratsifandrihamanana, fagsjef ved WWF-Madagaskar.

For å få til et bærekraftig fiske i Toliara, er fiskerne blitt oppmuntret til å slutte med skadelige fangstmetoder som gift og myggnetting. I perioder har de også måttet se seg om etter annet arbeid. Dette for at bestandene og revene skal få hvile og vokse. I disse tidsrommene har WWF vært behjelpelig med å legge til rette for alternativt arbeid.

–Vi har satt i gang tiltak som gjør det mulig for fiskerne å tørke og salte fangsten, slik at den ikke må selges fersk, men også kan gi inntekter over et lengre tidsrom. Økoturisme, med bygging av bungalower for overnatting, har også vært vellykket. Og vi har involvert kvinner i ulike småskala landbruksprosjekter, forklarer Ratsifandrihamanana.

Bedre betalt for fangst
Innsatsen har gitt resultater for både natur og mennesker.

– Undersøkelser viser at korallrevet her har kommet seg mye raskere her enn i områder som ikke er omfattet av prosjektarbeidet. Det har også skjedd en økning i daglig fiske av blekksprut (tredobling) og hummer (ellevedoblet). Generelt tar fiskerne som deltar i WWF-prosjektet inn større fangst per dag enn andre fiskere i området, sier Ratsifandrihamanana.

Ikke bare det: De får også bedre betalt, takket være et fastprissamarbeid WWF har innledet med de største forhandlerne i området. Fra 2009 til 2011 økte fiskerhusholdningenes daglige inntekt med 107 prosent.

–Vi er i ferd med å dele de gode resultatene fra Toliara med andre fiskere i regionen. Ytterligere tolv landsbyer vil være med i ordningen, sier Ratsifandrihamanana.

Mindre avskoging i sør
Lokal ressursforvaltning er en av bærebjelkene i WWFs arbeid på Madagaskar og andre steder i verden. At lokalbefolkningen selv forvalter og drar fordeler av naturressursene gir gode muligheter for å skape en bærekraftig økonomi på grasrotnivå. Det er også et viktig tiltak for å øke matsikkerheten – og ikke minst: Det er rettferdig.

WWF-Norge har i lang tid vært ansvarlig for et prosjekt som skal styrke sivilsamfunnets rolle i fiskeri- og skogforvaltning. Avskoging og overfiske er de største miljøutfordringene som Madagaskar står overfor.

–Sivilsamfunnsprogrammet har i stor grad bidratt til de gode resultatene i det tradisjonelle fisket. Det har også ført til mindre avskoging, fordi lokalsamfunnene har fått mer kontroll over skogen og hjelp til å utvikle alternative inntektskilder.

WWF-Madagaskar har, med støtte fra Norad, tatt i bruk fly for å overvåke avskogingen på øya. Bildematerialet brukes til å kartlegge utviklingen, og til å informere lokalbefolkningen om temaet på en helt konkret måte. I tillegg er skogvoktere blitt opptrent til patruljering.

Sjelden lemur vender hjem
–Avskogingen på Madagaskar er redusert med femti prosent de siste tjue årene. Resultatene er spesielt gode i de vernede områdene, hvor det nesten ikke finnes avskoging lenger, forteller Nanie Ratsifandrihamanana.

WWF har bidratt til å få på plass et juridisk rammeverk for verneområdene og en stiftelse som sørger for bærekraftig finansiering av dem.

–Dessverre har den politiske krisen i landet åpnet opp for økt ulovlig hogst, krypskyting og småskala gruvedrift i verneområder. Da er det viktig å ha lokalsamfunnene som allierte på naturvernets side, sier Ratsifandrihamanana og fortsetter:

–I Marojejy nasjonalpark, nordøst på Madagaskar, har lokalsamfunn og myndigheter sammen med skogvokterne klart å stanse den ulovlige hogsten. Takket være dette har «the crowned sifaka», en av de mest sjeldne lemurtypene, nylig vendt tilbake til leveområdet sitt.