Rekordgode resultater fra regnskogen trues av ny skoglov

Det hogges stadig mindre regnskog i Amazonas. Nye tall viser at avskogingstempoet er på sitt laveste siden målingene startet i 1988. Den nylig vedtatte skogloven i Brasil kan imidlertid sette en stopper for denne positive utviklingen, advarer WWF.

I dag møtes verdens ledere i Rio for å diskutere hvordan mat-, og vann – og energitilførsel skal sikres i årene fremover innenfor rammene av en grønn økonomi. Regnskogen er et viktig kort for å få kabalen til å gå opp fordi både energi- og matproduksjon er blant det som bidrar mest til avskoging. Ifølge The National Institute for Space Research (INPE) er avskogingsraten i Amazonas redusert med 8 prosent mellom august 2010 og juli 2011, sammenliknet med samme periode året før. Håndheving av lovverk, regulering i landbrukssektoren, politisk vilje og et milliardsamarbeid mellom Brasil og Norge er alle medvirkende årsaker til denne positive utviklingen.

Er de gode tidene over?
- Dette er gledelig og vil i faktiske tall si at arealet for avskoging ble redusert fra 7.000 til 6.400 kvadratkilometer på ett år. Til sammenlikning ble hele 28.000 kvadratkilometer skog hugget i 2004. Utviklingen de seneste årene har vært svært positiv, sier skog- og klimarådgiver Mads Halfdan Lie i WWF-Norge.
–Men selv om dette er oppløftende nå, er det dessverre mye som tyder på at de gode tidene kan være over for Brasil, fortsetter Lie.

Dramatisk for skogvern
25. mai i år ble nemlig Brasils egen skoglov fra 1965 endret. Loven har vært det absolutt viktigste instrumentet for å ta vare på Brasils naturrikdom og hindre en eksplosjon i næringsvirksomhet og økt avskoging i Amazonas.
Endringene i skogloven innebærer dramatisk lavere krav til verneområder og en lovtekst med stort rom for fri tolkning. Den nye skogloven ble vedtatt på tross av protester fra naturvernorganisasjoner og flere millioner brasilianere med støttespillere over hele verden. Loven signaliserer at Brasil er i ferd med å endre kurs i skog- og klimaarbeidet og dette kan i verste fall bety at avskogingen igjen økes kraftig og at det gode arbeidet der Norge har bidratt, vil være forgjeves. Det finnes nemlig ingen garanti for at skogområdene som har blitt vernet gjennom norske regnskogmilliarder, ikke hogges igjen i nærmeste fremtid.

Brasils troverdighet svekket
Lovendringen skjedde kun for et par uker siden og altså like før FNs toppmøte for bærekraftig utvikling i Rio de Janeiro (Rio+20), der verdens øyne er rettet mot nettopp Brasil. Beskjeden fra vertslandet i forkant av toppmøtet, som offisielt åpnet i dag, er at kortsiktig økonomisk gevinst settes foran verdien av å ta vare på en helt unik naturarv og biologisk mangfold i de brasilianske regnskogene, mener WWF.
- Å vedta en så kontroversiell lov som strider mot alle internasjonale klimamål og sunn fornuft svekker Brasils troverdighet som vertsland for Rio+20, og ikke minst for forventningene til hva som kan komme ut av toppmøtet i Rio, sier Lie.

Lulas handlingsplan
60 prosent av Amazonas’ regnskog ligger i Brasil. I 2004 lanserte daværende president Lula da Silva og Brasil en handlingsplan sammen med de andre landene i Amazonas-regionen for å bremse det raske avskogingstempoet i regionen. Handlingsplanen fokuserer på å fremme bærekraftig arealbruk, spesielt innen landbruk, samt en økt håndhevelse og kontroll av lover og regelverk. I tillegg etablerte den brasilianske regjeringen et eget Amazonasfond for å finansiere aktivitetene i handlingsplanen. At avskogingen i Amazonas er kraftig redusert siden 2004, er et direkte resultat av denne handlingsplanen.
Norge har forpliktet seg til å bidra med opptil 1 milliard US dollar til å redusere avskoging i Brasil fram mot 2015. Norge er med det blant den største bidragsyteren til Amazonasfondet og vi spiller dermed en viktig rolle både for å sikre utarbeiding av strategi og faktisk reduksjon av avskogingen i Brasil.

Ansvaret i Rio
Et viktig tema for verdens ledere i Rio blir hvordan øke tilførsel av energi, mat og vann uten at det skal gå på bekostning av regnskogen.
–Brasil har allerede vist at dette er mulig gjennom handlingsplanen til tidligere president Lula da Silva. Så gjenstår det å se om verdens ledere kan få hans arvtager Dilma Rousseff på bedre tanker i løpet av FN-møtet i Rio, sier Lie.