Stortinget vil utrede en norsk klimalov

Regjeringspartiene er blitt enige med Høyre, Venstre og KrF om et nytt klimaforlik.
- Vi gratulerer partene med forlik om hovedtrekkene i klimapolitikken. Det mest løfterike er at det nå er enighet om å utrede en egen norsk klimalov, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.

- En klimalov vil kort sagt gjøre klimapolitikken mye fastere i fisken. Med en slik lov vil klimamålene bli juridisk forpliktende. En slik lov kan sikre stø kurs mot nødvendige utslippskutt langt inn i framtiden. Regjeringen må komme i gang med en klimalovutredning så raskt som mulig, sier Jensen.

Langsiktige karbonbudsjetter
Med enigheten i klimaforliket er vi et langt skritt nærmere en egen klimalov her i landet, mener WWFs generalsekretær.
- Med dette er mye av grunnlaget lagt for mer langsiktighet og sterkere forpliktelser i den nasjonale klimapolitikken. En klimalov vil gjøre utslippsmålene juridisk bindende, og gjøre langsiktig planlegging forbi 2020 og helt fram mot 2050 mye enklere for både politikere, forvaltning og næringsliv. Ved hjelp av overordnede karbonbudsjetter og presise sektormål kan en klimalov sikre nødvendige utslippskutt fra nå av og mange tiår framover, sier Jensen.

Sterk global trend
Når Norge nå ser ut til å være underveis med utvidet lovgivning på klimaområdet, blir vi del av en sterk global trend.
- Vi ser at stadig flere land nå styrker sine nasjonale klimapolitiske virkemidler. Den store, samlende globale klimaavtalen lar vente på seg, men det betyr ikke at klimapolitikken er satt på vent. Mange land skjerper sin nasjonale klimapolitikk, og det er ikke bare her i landet at styrket lovgivning står på dagsorden. Våre nordiske naboland Finland og Danmark ligger et stykke foran oss i løypa, og arbeider allerede med forslag til egne klimalover. Det samme gjør verdens største utslippsland Kina, sier Nina Jensen.

Britisk lov skjerpet landets klimapolitikk
Storbritannia og Mexico har vedtatt klimalover i løpet av de siste årene.
- De britiske erfaringene er at klimalovgivning skjerper den nasjonale klimapolitikken, og at den bringer inn en langsiktighet som vi i Norge foreløpig bare har kunnet drømme om, sier Nina Jensen.
Britiske myndigheter og bedrifter vet for eksempel allerede hvilke utslippstak som skal gjelde for femårsperioder fra nå av til langt ut på 2020-tallet. Disse karbonbudsjettene gir grunnlag for å foreta langsiktige, klimatilpassede investeringer. Nettopp langsiktigheten er en hovedgrunn for at næringslivsaktører som Storebrand har vært tidlig ute med støtte til en egen klimalov her i landet

Hva slags utredning?
Med utredning av en klimalov på plass i et nytt klimaforlik, blir spørsmålet hva slags utredning man bør lage. En mulighet er å sette ned et bredt offentlig utvalg, som Klima- og Forurensningsdirektoratet har foreslått i brev til miljøvernministeren. En annen mulighet er å utrede saken innen rammene av de berørte departementer.
- I alle tilfelle vil utredningens mandat være det viktigste, sier Nina Jensen.
I rapporten «En norsk klimalov» av advokatfirmaet Hjort, med Alexandra Bech Gjørv som ansvarlig, anbefales et lovutvalg med Miljøverndepartementet som oppdragsgiver. Advokatfirmaet mener en utredning bør ta utgangspunkt i den britiske klimaloven, og ta for seg blant annet en lovfesting av de vedtatte langsiktige utslippsmålene, lovfestede krav om forpliktende femårige utslippsbudsjetter, og egne krav om rapportering og vurdering.

Les mer om klimaloven på www.wwf.no/klimalov