Afrika på sparebluss

Utviklingen i Afrika må endres. Naturressursene og det biologiske mangfoldet er under så sterkt press at afrikanere om bare få år ikke lenger vil være selvforsynt med ressurser, viser en ny WWF-rapport. Afrikas dyrebestander er redusert med nesten 40 prosent siden 1970.

Presset på naturverdier og biologisk mangfold gjør at et økende antall afrikanske land har et høyere forbruk av naturresurser enn de selv produser og må øke importen eller forvalte ressursene mer effektivt. Det viser den nye rapporten «Africa Ecological Footprint Report», som er skrevet i samarbeid mellom WWF og Den afrikanske utviklingsbanken. Rapporten er en omfattende gjennomgang av årsakene til og konsekvensene av det voldsomme presset på ressurser i Afrika. Om få uker samles verdens ledere til FN-toppmøte om bærekraftig utvikling.

To og en halv gang større fotavtrykk
–I Afrika økte arealet som kreves for å kompensere for årlig forbruk av naturresurser og utslipp av karbon, også kalt det økologiske fotavtrykket, 240 prosent mellom 1961 og 2008. Presset på økosystemene skyldes befolkningsvekst og økt forbruk per person i enkelte land, men også en ikke-bærekraftig eksport og ødeleggende metoder for utvinning av naturressurser og avfallshåndtering, sier WWFs fagsjef Arild Skedsmo.
Skedsmo påpeker at afrikanske land fortsatt har et lite fotavtrykk i forhold til vestlige land og at det er et stort potensial for en mer bærekraftig naturressursforvaltning. Mye kan oppnås gjennom å legge om subsidieordninger og klargjøre bruks- og eierskapsrettigheter til jord og naturressurser.

Vill jakt på truede dyr
Nedgang i en rekke dyrebestander er ett av mange eksempler på presset på naturen i Afrika:
• Mellom 1970 og 2008 sank bestandene i 1300 dyregrupper  med 39 prosent.
• I Sentral-Afrika er det anslått at elefantbestanden har sunket med mer enn 50 prosent mellom 1995 og 2007.
• I Sør-Afrika økte ulovlig jakt på neshorn med 3.000 prosent mellom 2007 og 2011. I fjor ble det rapportert nedslakting av 448 neshorn bare i Sør-Afrika på grunn av hornene. Nye tall viser at minst 150 neshorn er ulovlig drept i Sør-Afrika de første tre månedene i år.
• De største truslene mot arter er de samme i Afrika som i resten av verden: Jordbruksekspansjon og tømmerhogst.
• Ulovlig jakt er også en alvorlig trussel for noen av Afrikas mest legendariske arter. Produkter som elfenben og horn fra neshorn blir stadig mer etterspurt i asiatiske land, til bruk som pynt eller i medisin.

Nøkkelen til en trygg framtid
Innen 2015 er ikke Afrika lenger selvforsynt med ressurser, viser WWF-rapporten. Forringelse, oppstykking eller endring av leveområder, overbeskatning av arter, forurensing, spredning av fremmede arter samt klimaendringer er de fremste årsakene til tap av naturmangfoldet. WWF-rapporten slår fast at Afrika nå står ved et veiskille og må velge en ny og bærekraftig kurs.
I det sørlige Afrika støtter WWF program som bedrer lokalbefolkningens mulighet til å høste fordeler av en bærekraftig bruk av naturressursene utover det de tradisjonelt har gjort. Dette gir folk mulighet til å øke egen levestandard samtidig som det gir en bedre forvaltning av naturens mangfold.
– Å bedre folks muligheter til å forvalte og dra fordeler av en bærekraftig ressursbruk er nøkkelen til en økologisk trygg framtid i mange deler av Afrika, sier Skedsmo.

Får ren energi
Globalt er det karbon som utgjør den største delen av det økologiske fotavtrykket som følge av brenning av fossile kilder som olje, gass og kull. Dette er ikke tilfellet for de fleste afrikanske land hvor energiforbruket per innbygger er svært lavt. Bruk av ved til matlaging er derimot blant drivkreftene bak avskoging i mange afrikanske land og utgjør et stort helseproblem for spesielt kvinner og barn som brenner ved innendørs med dårlig utlufting.
WWF jobber derfor med å utvikle pilotprosjekter som skal øke tilgangen til bærekraftig energi til lokalbefolkning i Uganda. Globalt har 1,5 milliarder mennesker i dag ikke tilgang til energi. Å sørge både for at de får den tilgangen og at energien de får er ren, vil bidra til økonomisk vekst og en utvikling med et minimum av klimautslipp.
-Denne type tiltak er avgjørende for at Afrika får en bærekraftig utvikling i framtiden, sier Skedsmo.

Samles til toppmøte
Det må sterkere innsats for å bedre livsgrunnlaget for verdens fattige, redusere overforbruket blant de rike og opprettholde det naturlige livet på jorda, konkluderer WWF-rapporten som kommer bare kort tid før statsledere, næringsliv og sivilt samfunn samles til FN-toppmøtet Rio +20 om bærekraftig utvikling. Med bærekraftig utvikling menes en utvikling som sikrer menneskers livskvalitet innenfor jordas bæreevne.
–Norge kan spille en konstruktiv rolle i Rio gjennom å fremme tiltak som legger til rette for en bedre forvaltning av naturressursene til fordel for både mennesker og natur. Skogsatsingen REDD+ er et godt eksempel på hvordan økonomiske incentiver for å ta vare på egne ressurser gir mulighet til en bærekraftig utvikling. Norge må nå ta denne tenkningen et hakk videre og utvikle og implementere en plan for å støtte utviklingslandene i å bevare naturmangfoldet og oppnå forpliktelsene under FN konvensjonen for biologisk mangfold. Med en slik strategisk støtte til bevaring av biologisk mangfold i utviklingsland, vil vi ha langt bedre forutsetninger for å lykkes med å nå målsetningene under konvensjonen for biologisk mangfold, sier Skedsmo.
-Den norske regjeringen har lansert et initiativ for å sikre ren energi til verdens fattigste. Utvikling og energi er ufravikelig knyttet sammen. På FN-toppmøtet må Norge samle støtte om dette initiativet, kalt Energi+, og tydeliggjøre sine langsiktige intensjoner, fortsetter han.