Turneen mot tjæresand er i gang

Indianerhøvdingen François Paulettes hjemtrakter i Canada er herjet av internasjonale oljeselskapers leting etter olje i tjæresand. Nå legger han ut på turné i Norge for å fortelle om konsekvensene av blant andre Statoils tjæresandaktiviteter for folk, dyr, natur og helse – sammen med WWF.

Med på rundturen er også Greenpeace, Samisk kirkeråd, Concerned Scientists og kampanjen «Vi eier Statoil!» François Paulette og organisasjonene inviterer til åpne debattmøter i sju norske byer, med påfølgende visning av den prisvinnende dokumentaren “Tipping point – the end of oil”.

I kveld gikk startskuddet i Oslo, med debattmøte på Cinemateket i Filmens hus, hvor François Paulette stilte sammen med et panel bestående av biskop Atle Sommerfeldt, jusprofessor Beate Sjåfjell, som også er styreleder i Concerned Scientists, og Martin Norman fra Greenpeace.
Både Statoil og Olje- og energidepartementet var invitert, men ville ikke stille.

Ser ikke etisk dilemma
WWFs generalsekretær Nina Jensen var ordstyrer og konkluderte i sin innledning med at det ikke finnes noe godt å si om tjæresand.

– Vi er svært bekymret over at vår egen olje- og energiminister ikke ser det etisk problematiske i alt dette. Samtidig er det svært oppmuntrende at stadig flere mennesker og investorer får øynene opp for hva Statoil driver med i Canada, sa Jensen.

Høy forekomst av magekreft
Indianerhøvdingen Paulette fortalte om landområder opprinnelig rike på ressurser, dyre- og planteliv, men hvor vanskapt fisk har begynt å flyte til overflaten, hvor bøfler og andre artsindivider blir syke og dør, hvor det har begynt å skumme kjemisk i innsjøene – og hvor magekreft er den fremste dødsårsaken blant indianerne som bor der.

– Selskapene som er involvert i tjæresandprosjektene vil ikke forstå omfanget av skadene de forårsaker. Norge er kjent for å være et land med streng miljølovgivning, likevel lar den norske regjeringen Statoil få ta del i utvinningen av tjæresand, i å ødelegge jorda og vannet hvor jeg og mine bor, sa Paulette.

Han har ikke mye til overs for Statoils argumenter om at de driver mer miljøvennlig enn andre.

– Når Statoil er i Canada, gjør de akkurat det samme som alle de andre bedriftene. Mine venner, dere kan be dem om å trekke seg ut av tjæresanden. Dere har en stemme. Dersom Statoil trakk seg ut i morgen, ville det ikke skade den norske økonomien det minste. Men jeg ville bli lykkelig. Folket mitt ville bli lykkelig, sa han.

På størrelse med Jotunheimen
Martin Norman i Greenpeace har selv sett konsekvensene av tjæresandprosjektene på nært hold. Ved en anledning fløy han i tre og en halv time over de berørte landområdene, og så fragmentert og ødelagt natur i et enormt omfang.

Statoil alene ødelegger et område på størrelse med Jotunheimen, mens alle prosjektene legger totalt beslag på et antall kvadratkilometer tilsvarende Norge sør for Sognefjorden.

– Da jeg så Statoils skilt og det norske flagget ved inngangen til tjæresandanlegget deres, var jeg klar for å lenke meg til porten, sa Norman.

– Og ja, de driver like skittent som alle de andre. Statoil bruker enorme mengder energi for å koke olje ut av tjæresanden, de tramper på rettighetene til urinnvånerne. Dette er ikke noe et norsk selskap burde holde på med. Dessverre gir vi hele prosjektet et skinn av legitimitet. Canadiske myndigheter har forsvart seg med at tjæresanden ikke er så ille som mange vil ha det til – ”til og med Statoil, de samvittighetsfulle skandinavene, er der”, påpekte Norman.

Regjeringen kan beordre Statoil ut
Mens biskop Atle Sommerfeldt la fram Kirkens ståsted – at mennesker og natur er forent i Guds skaperverk, og at alle har et ansvar for å ivareta forvaltningen av og respekten for det Gud har skapt – tok professor Beate Sjåfjell seg av en juridisk vurdering.

– Det er ingen tvil om at regjeringen kan be Statoil trekke seg ut av tjæresanden. Det kan også argumenteres for at de har en juridisk plikt til å gjøre nettopp dette. Vi vet at vi ikke vil nå togradersmålet hvis vi tar i bruk all den fossile energien vi kan få tak i. Tjæresand er så forurensende at den bør være det første prosjektet som skrinlegges, sa Sjåfjell, men la til:

– Kan vi da saksøke den norske regjeringen for ikke å ha overholdt miljøforpliktelsene sine? Nei, det blir vanskelig. Dette er essensen i klimadilemmaet: Innen vi kan påvise at noen ikke har gjort den lovpålagte jobben sin, er det for sent. Skjønt kanskje er det håp om endring dersom vi beveger oss bort fra denne retrospektive tilnærmingen.

Videre program Norge rundt
Indianerhøvdingens norgesturné fortsetter videre til Bergen (4. mai på USF Verftet), Trondheim (5. mai i Erkebispegården), Tromsø (8. mai i Verdensteateret), Kautokeino (10. mai Samisk høgskole) og Karasjok (10. mai Samfunnshuset).

Siste arrangement er i Stavanger 14. mai med debattmøte og klimasolidaritetskonsert i Domkirken kvelden før Statoil 15. mai skal stemme over et forslag om selskapet skal trekke sine investeringer i tjæresand i Canada.

Forslagsstillerne påpeker at utvinning av olje fra tjæresand bidrar til klimaendringer, ødelegger naturmangfoldet over enorme arealer og forgifter leveområder for mennesker og dyr. Sammenliknet med Statoils produksjon i Nordsjøen, vil det bli sluppet ut omtrent 13 ganger mer CO2 for hver liter olje som kommer fra tjæresand.